South of the Border, West of the Sun av Haruki Murakami

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese noe skjønnlitterært av Haruki Murakami, men det har tatt lang tid før jeg kom så langt. South of the Border, West of the Sun plukket jeg opp fra bookcrossing-hylla på Gjesdal bibliotek i oktober 2015. Det skulle altså ta meg nesten tre år før jeg fikk somlet meg til å lese den.

I boka blir vi kjent med Hajime, som vokser opp i etterkrigstidens Japan. Han er enebarn, og byen han vokser opp i er liten. Han blir kjent med Shimamoto, som også er enebarn, og de knytter et nært vennskap. I tolvårsalteren bytter Hajime skole, og de mister etter hvert kontakten. Det skal gå over tjue år før de treffes igjen. Haijme er da i midten av tredveårene, gift, har to døtre og eier to jazzklubber. Dette til tross, følelsene dem imellom er ikke borte, og de to treffes i hemmelighet.

Siden jeg ikke hadde lest noe av Murakami tidligere, viddte jeg ikke hva jeg egentlig kunne forvente meg. Jeg tror dog ikke at boka var som jeg forventet meg… Hvis det gir mening? Dette mener jeg positivt, for jeg likte boka kjempegodt. Karakterene er troverdige, og historien uforutsigbar. At Murakami skriver godt ante meg etter å ha lest selvbiografien/løpeboka hans, og jeg er glad for at jeg endelig kom meg til å lese skjønnlitteratur av ham. Dette ga definitivt mersmak!

Foto: Av en annen verden © 2018
Foto: Av en annen verden © 2018

2 kommentarer til «South of the Border, West of the Sun av Haruki Murakami»

  1. Nå måtte jeg jammen sjekke hva jeg syntes om denne. Husket at jeg hadde lest den, men husket overhode ikke hva boka handlet om. Ser jeg var temmelig lunken. Syntes Hajime var sytete, og forholdet med kona svært flatt. Humm.. Tror jeg forventet en «tradisjonell Murakami» med uforventede vrier og sært univers, så her ble jeg skuffet. Men han skriver jo godt da. Sabla godt, til og med. Og en lett tilgjengelig Murakami i forhold til mye annet han har skrevet. Nå er jeg spent på hva du f.eks synes om Kafka på Stranden. En helt annen kopp te, for å si det pent 🙂

    1. Marianne: Jeg har jo ikke lest noen skjønnlitterær bok av ham tidligere, så jeg hadde egentlig ikke så mange forventninger. Dette var vel en av de første romanene hans, så vidt jeg kan huske. Ellers har jeg hørt at den nyeste boka hans har fått lunken mottakelse…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.