Kinderwhore av Maria Kjos Fonn

Kinderwhore av Maria Kjos Fonn er ei av de bøkene som «alle» trillet høye terningkast på i fjor. I tillegg til god omtale, ble boka nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris for 2018. Ikke overraskende var det venteliste på boka på biblioteket, men da det var min tur til å lese den, passet det egentlig ganske bra tidsmessig. Og det kan man kanskje kalle flaks, for jeg hadde mulighet til å lese boka i løpet av en lørdag, og trengte ikke ha større avbrytelser.

I Kinderwhore møter vi jenta Charlotte. Charlotte har ei mor som alltid er hjemme. Vi skjønner fort at hun sliter med psykisk sykdom og rus, for hun sover hele tiden. Moren benytter seg av sterke medisiner for å holde seg i søvn, og Charlotte overlates i stor grad til seg selv.

Hvem faren til Charlotte er får verken hun eller vi vite, men innimellom tar moren med seg nye «fedre» hjem til henne. En kort periode har hun en «far» som gir henne glimt av trygghet og et godt liv, men etter kun et års tid er det over. Som tolvåring har hun en ny «far», en man som forbryter seg mot henne, og snur hele det ustabile livet på hodet. Hun oppdager morens piller, og finner på denne måten en måte å skru av egne følelser på.

Kan Charlotte bryte med de destruktive mønstrene hun har vokst opp med? Og kan hun noen sinne tilgi moren?

Kinderwhore er en utrolig sterk leseopplevelse, som sitter igjen i kroppen lenge etter at du har lagt fra deg boka. Jeg er veldig glad for at jeg hadde mulighet til å lese den i ett strekk, da den virkelig er vanskelig å legge fra seg. Ei bok for sarte sjeler er den kanskje ikke, og blir man trigget av å lese om overgrep mot barn, bør den nok leses med forsiktighet. For meg personlig var dette ei av de beste romanene utgitt på norsk i 2018 jeg har lest, og som jeg gjerne anbefaler videre!