[reklame/leseeksemplar]
Helt siden jeg leste Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, har jeg gledet meg til å lese forfatterens nye bok. Tidligere i høst kom Gul bok ut, og den hadde lang venteliste på biblioteket. Jeg ble veldig glad da jeg fikk et leseeksemplar fra Gyldendal, slik at jeg ikke måtte vente så lenge.
Året er 2010, og Mani er utdannet økonom. Han bor sammen med faren i en leilighet på Haugenstua i Oslo. Moren døde da han barn, og faren sliter med angst. De siste årene har han truffet kjæresten, Meena, i skjul. Sammen snakker de om at de skal gifte seg, bare familiene har truffet hverandre.
Mani kommer fra et miljø hvor det å jobbe i det private næringsliv og tjene gode penger er vel ansett, mens det å jobbe i «offentlig sektor» blir sett ned på. Selv om det egentlig er i det private Mani ønsker å bruke evnene sine, får han jobb i Oppvekstdepartementet i Y-blokka. Der skal han skal jobbe med statsbudsjettet. Han er skuffet over den lave lønna, og sliter med å møte kjærestens skyhøye forventninger.
Til tross for at lønna ikke er som forventet, er Mani stolt av jobben sin. Han føler han gjør en viktig jobb, og bærer adgangskortet med stolthet. Sammen med mange andre jobber han med «gul bok», et forarbeid til det endelige statsbudsjettet. Å jobbe på en arbeidsplass hvor majoriteten av de ansatte er etnisk norske middelklassemennesker, er både fremmed og eksotisk for Mani.
Nok en gang skriver Shakar godt om klassereise, kulturelle koder, og annerledeshet. Det som for oss etnisk norske kan framstå som vanlige kulturelle verdier, settes i perspektiv fra utsiden. Språket i Gul bok er godt, og østkantslang og ungdomsspråk brukes som virkemidler for å understreke både klasse- og kulturtilhørighet. Dette er definitivt ei bok jeg kan anbefale videre!