The Laughing Corpse av Laurell K. Hamilton.

The Laughing Corpse av Laurell K. Hamilton er andre bok i serien om vampyrjegeren Anita Blake. Jeg har tidligere skrevet om første bok i serien, som jeg leste tidligere i sommer. Siden jeg i grunnen likte den første, hadde jeg gledet meg til bok nummer to.

Boka var, dessverre, ikke på langt nær like spennende som den første. Jeg skal ikke påstå at den var kjedelig, for det var den absolutt ikke, men den manglet noe av drivet vi fant i den første boka. Ting gikk til tider litt treigt. Det var også et par momenter jeg ikke likte overhodet…

Det første jeg vil nevne av det som irriterte meg veldig var hvordan Anita Blake tidlig i boka nærmest tar det for gitt at et av likene er etter en mann, siden det andre helt klart er en kvinne:

Okay. «Something tore her apart, just like the…man in the bedroom.»
«How do you know it’s a man?»
«Unless they had company, it has to be a man. They didn’t have a visitor, did they?»
– s. 25

Grunnen til at jeg reagerer på dette er fordi det blir sagt på en måte som gjør at det er et faktum. Det første liket av to voksne personer i et hjem er en kvinne, ergo må det andre være en mann. Selv om boka kom ut i 1994 burde ikke dette være noe man tar for gitt. Hvorfor kan det ikke like gjerne være en kvinne? Det er ingenting ved selve liket som tilsier verken det ene eller det andre, så vidt jeg forstår (det er virkelig ille tilberedt). Selv i 1994 fantes det kvinner som bodde sammen, selv med barn.

En annen ting jeg må pirke på skjer litt tidligere i boka. En kvinne er stum – selv ikke når hun ler kommer det en lyd. Dette blir mer eller mindre forklart med at hun er døv. De av oss som kjenner noen som er døv, eller bare har tilbrakt tid med døve for den del, vil vite at døve langt ifra er stille. Døves latter kan være like høylytt og hjertelig som en hørende persons. Her burde kanskje forfatteren undersøkt, selv om dette er en serie.

Når det er sagt, så fant jeg romanen underholdende. Jeg er selvsagt skuffet over at den ikke var like bra som første bok i serien, men den var heller ikke så dårlig at jeg stopper her. Jeg kommer til å lese neste bok, og så tar jeg det derfra. Hvis det viser seg at det er en trend, og at kvaliteten blir dårligere og dårligere for hver bok, så skal man ikke se bort ifra at jeg avslutter og dropper å lese resten av serien. Som man sier på engelsk: To be continued!