Jeg fikk Hestenes klan av Live Bonnevie i posten før jeg var ferdig med Merket, som jeg omtalte her i bloggen om for halvannen uke siden. Da jeg stod med den i hendene første gang kunne jeg ikke en gang huske at jeg hadde sagt jeg ønsket å lese boka, så jeg hadde egentlig ingen høye forventninger til den.
Hestenes klan av Live Bonnevie handler om Amanda Fivel, 17 år og konkurranserytter. Amandas far, Wilhelm Fivel, er en gambler, og i all hemlighet satser han gård og grunn i et veddemål som setter Amanda på prøve. Følgende av dette skal vise seg å bli større enn verken faren eller Amanda noen sinne kunne ha forestilt seg.
Jeg må innrømme at jeg elsket boka. Jeg vet ikke om det er hestejenta i meg som gjør at jeg liker den som godt, men jeg velger å tro at det ikke er det. Boka har et godt språk, den er spennende og jeg liker historien. Jovisst hjelper det å kjenne til en del av heste-terminologien som brukes i boka, men det er ikke verre enn at man kan slå opp i ei ordbok skulle man føle det blir for vanskelig…
Boka er på mange måter en fortelling med mange nivåer. Det er en fortelling om Amanda og hennes forhold til hestene sine, det er en fortelling om en dysfunksjonell familie, det er en fortelling om ei jente som gjennomgår en reise, ikke bare fysisk, men også psykisk. For å nevne noe.
I begynnelsen syntes jeg ikke Amanda virket som en bra person, men etterhvert som jeg lærte henne å kjenne så jeg at det rørte seg langt mer under overflaten enn det man får inntrykk av ved første blikk. Hun er helt klart farget av presset hun får fra foreldrene, spesielt fra faren.
Wilhelm Fivel er antakelig en av de mest usympatiske romankarakterene jeg har vært borti, han har en sterk selvmedlidenhet etter en ulykke, og bruker handicapet han fikk i denne ulykken til å presse og utnytte menneskene rundt seg. Han framstår rett og slett som en ond jævel. Men er han egentlig så kald og kynisk som han virker som? Eller er det noe mer der, som vi ikke kan se? Jeg skal ikke si for mye, vil heller oppfordre til å lese boka!
Før jeg avslutter vil jeg si at boka er utgitt som ei ungdomsbok. Jeg er litt usikker på hvorfor, da jeg synes den like godt kunne ha blitt utgitt som voksenbok. Jeg regner med at grunnen er at Amanda bare er 17 år. Men jeg håper ikke dette vil skremme vekk voksne lesere, for denne kan definitivt leses av oss over 30!
Jeg var den første til å blogge om boka i denne omgangen i Cappelen Damms bokbloggturné, og i morgen er det Ingalill som skal si hva hun mener om boka. Blir spennende å se hva de andre synes!
Jeg fikk denne fordi den var trykket i samme frieksemplar som Den Siste Magiker av Mostue, og det er jeg glad for! Har ikke lest den enda, men denne anmeldelsen her gjør at det ser lovende ut 🙂
Vi har forskjellig boksmak, skjønner jeg… 😉 Min bokanmeldelse kommer onsdag.
Jeg fikk denne fordi den var trykket i samme frieksemplar som Den Siste Magiker av Mostue, og det er jeg glad for! Har ikke lest den enda, men denne anmeldelsen her gjør at det ser lovende ut 🙂