Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen (forfatter) og Ragnar Aalbu (illustratør).

Jeg må innrømme at det var mest på grunn av illustratøren at jeg valgte å lese Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen (forfatter) og Ragnar Aalbu (illustratør). Mine tidligere møter med Ragnar Aalbu har vært da jeg leste hans bøker om Hans og Roger, samt Fokus på ku, Grundig om gris og Sau i sentrum. Spesielt «dyrestudiene» har fått meg til å le høyt, og jeg digger intertekstualiteten i bøkene.

Nesa til onkel Knut handler om Kasper. De voksne snakker stadig om at han «nesa til onkel knut» eller «øynene til pappa». Dette synes Kasper er ganske forvirrende: Han har jo sin egen nese og sine egne øyne? De voksne forklarer da at de sier dette fordi Kasper likner på andre. Kasper, derimot synes han likner på seg selv.

Jeg kan relatere til Kasper: Da jeg var lita var jeg ikke spesielt begeistra hvis noen fortalte meg at jeg likna på den eller den. Jeg ville jo være meg selv og likne på meg selv! (Og noe av dette henger nok sterkt igjen enda…)

Alt-i-alt ei artig billedbok. Jeg digger illustrasjonene til Ragnar Aalbu!