Monster av Knut Nærum

For en tid tilbake leste jeg boka Monster av Knut Nærum. Jeg har igrunnen alltid hatt sansen for denne mannen (som til og med er tilhenger av biblioteket), og jeg hadde lenge gledet meg til å lese boka.

Jeg kan like gjerne si det med én gang: Monster stod definitivt til forventningene. Den var både morsom og godt skrevet. Mannen vet hvordan man skal skrive en satirisk roman! Jeg synetes kanskje ikke den var spesielt skrekkingytende (med mindre man synes en slik framtidsvisjon er skrekkingytende nok i seg selv), men til tider var den litt ekkel, med blod og gørr. Dog, dette er først og fremst en humoristisk bok i mine øyne, og humor er noe Nærum virkelig kan.

Forlaget skriver følgende om boka:

«Året er 2013. Siv Jensen er statsminister, og den arktiske isen er snart borte. Isbjørnen vandrer sørover, og en utagerende hotellkonge oppretter enorme reservater for å la den leve på det norske fastlandet. Med katastrofale følger.»

På samme tid som forfatteren har klart å skrive en spennende og morsom bok, så kan vi også skimte samfunnskritikk gjemt under overflaten. Det burde ikke være vanskelig å se kritikken som er rettet mot et visst norsk politisk parti, noe jeg ikke stiller meg helt nøytral til. Faktisk har jeg sansen for dette trekket, partiet er tross alt verken kultur- eller biblioteksvennlig.

At VG ikke likte boka kommer vel neppe som en overraskelse. De skriver blant annet følgende i sin anmeldelse:

«Nærum leker seg med referanser til skrekk og splatter-filmer, men selv om kroppsdeler rives av og blodet spruter fra avrevne lemmer, blir dette aldri en skummel bok. Det skyldes antagelig den ironiske distansen og det åpenbare faktum at isbjørner er litt for søte.»

Jeg vet ikke om det er deres anmelder eller jeg som har misforstått, men jeg har aldri tenkt over at boka skulle være skummel. For meg er Nærum som sagt først og fremst en humorist, og som nevnt over har jeg forstått det slik at boka skulle være morsom, ikke først og fremst skummel. (Forøvrig synes jeg det er et dårlig argument at ei bok ikke blir skummel fordi «isbjørner er litt for søte», en dét er en annen sak). Dermed synes jeg VGs terningskast tre heller viser at de kanskje ikke helt takler satire, heller enn å gi et riktig bilde av slik jeg oppfatter boka.

Men terningkast, dét gir ikke jeg…