Bli hvis du kan. Reis hvis du må. av Helga Flatland

Denne boka er nok et eksempel på ei bok jeg «ramler» tilfeldig over på jobb. På grunn av en katalogfeil plukket jeg den med meg for å fikse den i katalogen, og jeg kikket så vidt i den. Det var nok til at den ble med meg hjem, og dét er jeg glad for!

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. er Helga Flatlands debutbok, og kom ut i 2010. Den er delt i fire deler, en del for hver stemme, eller synsvinkel: Tarjei, Jon Olav, Karin og Trygve. Hver synsvinkel har sin stemme, og et virkemiddel forfatteren har benyttet seg av, er å bruke forskjellige målformer. Boka er derfor skrevet på både bokmål og nynorsk, og selv om det finnes noen få eksempler på litt klønete språk, balanseres dette på en fin måte. (Det klønete språket fant jeg bare i første del, så kanskje var det gjort slik med hensikt for alt jeg vet.)

Det er ikke ofte jeg sier at jeg fullt og hel elsker ei bok, men med denne boka gjør jeg det. Flatland klarer ikke bare å fange meg inn i fortellingen, men hun berører meg. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så djupt og intenst rørt av ei bok, om jeg noen sinne tidligere har blitt det. Boka rører ved så mye i meg at jeg knapt har ord for det!

Jeg ble mer eller mindre glad i de fire hovedpersonene i boka. Aller mest glad ble jeg nok i Trygve, som vi møter i siste del. Man kanskje si at det egentlig ikke er noe veldig spesielt ved ham, men det at han føler seg annerledes og sårheten hans gikk rett i hjertet mitt. Jeg fikk lyst til å holde rundt ham og gi ham en lang klem! Alle fire er troverdige, og framstår som tvers igjennom menneskelige, på godt og vondt.

Denne boka kommer nok uten tvil til å rage høyt på årets toppliste. Jeg kommer nok dessuten til å lese flere bøker av Helga Flatland etter hvert, dette ga mersmak!