Å skrive er å flykte

Jeg har vært så heldig å få lov til å intervjue forfatter J. A. Saare, som har gitt ut en rekke bøker, samt vært publisert i antologier og magasiner. Historiene hennes faller i stor grad inn under genren «urban fantasy», og har en mørk undertone. Boka hennes Dead, undead or somewhere in between har jeg skrevet bokomtale på her i bloggen.

J. A. Saare– Leste du mye som barn? Hvis så, hva slags bøker likte du best å lese?

Det gjorde jeg! Jeg virkelig elsket Walter Farley. Jeg husker at jeg slukte serien om Den Sorte Hingsten. Choose Your Own Adventures-historier (en serie rollespillbøker (red.adm.)) hadde jeg også glede av. Det var ikke før jeg var tretten at jeg ble introdusert for skrekk (Stephen King) og romance (en type kjærlighetsromaner, minner om våre serieromaner (red.adm.)) (Kathleen Woodiwiss). Alt endret seg etter det.

– Har du ei favorittbok eller -forfatter i dag? Hvem?

Min favorittroman er Never let me go (Norsk tittel er «Gå aldri fra meg» (red.adm.)) av Kazuo Ishigur. Favorittforfatter avhenger av genre: Innen skrekk er det Stephen King, og innen romance er det Joey W. Hill.

– Hva inspirerte deg til å starte å skrive?

Jeg hadde behov for å flykte fra virkeligheten. På det tidspunktet hadde jeg akkurat født mitt fjerde barn, og jeg trengte noe som var bare mitt. Skrivingen ga meg det. Det tillot meg også å legge vekk stresset i hverdagen. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli gitt ut, eller at noen andre skulle lese historiene mine.

– Rihannon er på alle måten en sterk, kvinnelig karakter, en av tingene jeg liker med boka di. Finnes det noen sterke kvinner, døde eller levende, som inspirerer deg?

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg må si at det er flere av kvinnene i livet mitt som inspirerer meg: min mor, min søster, min svigermor. De slåss ikke mot monstre, men de møter hver dag med besluttsomhet og nåde. Det er de enkle tingene som ofte kan være de vanskeligste å overvinne.

– De som kjenner til arbeidet ditt vet at du også skriver under navnet Aline Hunter. Hvorfor et pseudonym?

Da jeg startet å skrive romance antok jeg at alle syntes det var greit. Dessverre er det slik at et navn er som en merkevare, og jeg fant ut at det var best å skille min urban fantasy- og skrekkpersona fra den jeg hadde for erotisk romance. På den måten fornærmer jeg ikke folkene som elsker romance, men som misliker vold og skrekk, eller de som elsker mørk urban fantasy, men som foretrekker å ikke lese erotisk materiale.

– Hvilke erfaringer har du med piratkopiering og ulovlig spredning på nettet?

Hvis det er noe jeg har lært, er det at folk vil piratkopiere historiene mine, til tross for at jeg ber dem om å ikke gjøre det. Det er synd, for når alt kommer til alt, er det slik at hvis man ikke tjener penger på en serie, kan jeg ikke krysse av en dato for når den neste boka i serien skal skrives. Slik er det med Rhiannon’s Law-serien. Jeg har bedt folk om å kjøpe historiene, og ikke piratkopiere dem, men så snart The Ripple Effect (bok tre) kom ut, begynte folk på torrent-sider å spørre etter opplastinger av boka. Jeg hadde advart lesere om at seriens skjebne var avhengig av salg. Akkurat nå er jeg ikke sikker på hva som vil skje.

– Hvis du skulle gi noen kommende forfattere råd, hva skulle det være?

Fortsett med det. Skriv hver eneste dag. Og pass på å lese bøker. De to tingene er avgjørende. 🙂

– Tusen takk for at jeg fikk intervjue deg, og lykke til videre!

Foto med tillatelse fra J.A. Saare.

One thought on “Å skrive er å flykte

  1. Pingback: Vil du vinne ei bok? | Av en annen verden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *