Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurðardóttir

Som følger nummer ett-eller-annet av Kagge forlag på Twitter fikk jeg velge ei bok som en slags gevinst, og jeg spurte om jeg kunne få denne boka. Jeg har lest bøker av Yrsa Sigurðardóttir tidligere, og likt dem, og var nysgjerrig på denne. Forlaget ordnet sågar at jeg fikk boka som e-bok, og jeg nærmest slukte den i påskeferien min, selv om jeg befant meg i England.

Hvorfor boka selges som krim er jeg usikker på, for i mine øyne er den på ingen måte en krim. Den har derimot typiske trekk som skrekk/grøsser, og hvis noen ber meg om å stappe boka i en genreboks, er det nok «grøsser» jeg vil velge som merkelapp.

Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurðardóttir har definitivt vært en av de skumleste bøkene jeg har lest i løpet av dette året! Stemningen settes allerede i første kapittel, hvor vi møter hovedpersonene i en av de to historiene vi skal følge i boka. De kommer i land på ei gudsforlatt øy på kysten av Island, og det tar ikke lang tid før det skjedde ting som ga meg ilinger nedover ryggen.

Vi følger som sagt to historier i boka: Den første er om Gardar, Katrín og Líf, som reiser til det forlatte fiskeværet Hesteyri for å pusse opp et gammelt hus. Husets forrige eier forsvant på mystisk vis, og kom aldri til rette, og de har fått kjøpe det til spottpris. Snart skal det vise seg at de tre slettes ikke er alene, og en rekke mystiske hendelser finner sted…

I Isafjördur, ei lita bygd på den andre siden av fjorden, befinner psykiateren Freyr seg. Han har flyttet hit fra Reykjavik etter en tyngre skilsmisse. Han engasjerer seg i etterforskningen av en rekke uforklarlige dødsfall blant lokalbefolkningen. På samme tid får han det for seg at hans sønn, som forsvant sporløst hjemme i hovedstaden, kanskje fortsatt lever.

Denne boka skiller seg fra de andre bøkene jeg har lest av Yrsa Sigurðardóttir. De bøkene jeg har lest tidligere har vært mer typiske krimbøker, men her er det et langt større innslag av det overnaturlige. For de som kjenner meg eller har fulgt bloggen min ei stund, bør det at jeg liker det overnaturlige i bøker neppe komme som et sjekk. Dessuten synes jeg Yrsa Sigurðardóttir får hendelsene til å virke troverdige, selv om man innerst inne vet at noe slikt kunne ikke skje i virkeligheten.

Boka er lettlest, og jeg håper ikke at folk lar seg skremme av det overnaturlige ved boka. Den er gyselig spennende, og jeg klarte nesten ikke legge den fra meg!