Jane Austens roman Emma kom ut for første gang i 1815, og er nok en av Jane Austens mest lettleste romaner. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange ganger jeg har lest romanen, men siden jeg har litt Jane Austen-dilla for tiden, ble denne lest omigjen nylig. Jeg tror jeg har lest den tre ganger nå, og vet at jeg leste den sist for fire år siden.
Boka handler om Emma Woodhouse, som er en skikkelig «Kirsten Giftekniv». Hun forsøker å gifte bort sine venner, men er veldig bestemt på at hun ikke skal gifte seg selv (hun må jo ta vare på sin gamle far). Den 15 år eldre Mr Knightley er familiens nabo og nære venn, og antakelig den eneste som tør å kritisere Emma og hennes oppførsel.
Harriet Smith er Emmas venninne, og født utenfor ekteskap. Emma tar henne under sin vinge, og ønsker å få henne gift med en av de mer velstående mennene i hennes sirkel. Dette medfører at Harriet takker nei til et frieri fra Robert Martin, noe som gjør Mr Knightley rasende…
Det er flere slike små «intriger» i boka, noe som gjør den ganske humoristisk på sitt vis. Emma er ei søt bok, og jeg kan vel ikke akkurat påstå at den er veldig krevende. For meg er den koselesing, selv om Jane Austen også i denne boka beskriver kvinnens situasjon. Den peker på tidens forventninger om at man gifter seg innom egen stand, at det strengt tatt er mannen som sitter med makten innen giftemål, og at en kvinne uten formue definitivt ikke kan gifte seg med hvem som helst.
Boka kan lastes ned som gratis e-bok fra Project Gutenberg, hvor man kan finne mange klassikere som har fallt i det fri.