Tung tids tale: boka og teateroppsetningen

I utgangspunktet hadde jeg ingen planer om å lese boka Tung tids tale, skrevet av Olaug Nilssen, siden jeg ikke likte Få meg på, for faen. Så var det slik at jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å komme på urpremiæren til teaterstykket som er basert på Tung tids tale, en sjangse jeg ikke ønsket å la gå fra meg. Jeg lånte derfor boka på biblioteket, og leste den i løpet av sommeren.

Heldigvis ble møtet med Tung tids tale noe ganske annet enn det jeg hadde med Få meg på, for faen for ti år siden. Dette var en ganske annen fortelling! I Tung tids tale føler jeg at jeg virkelig kom under huden til forfatteren. Vi møter en mor med et autistisk barn. Et barn som de første par årene virket helt normal. En mor som ikke ønsker å diagnosere barnet sitt, og som dermed faller mellom to stoler. Hun er frustrert, og ufattelig sliten. Men til tross av disse følelsene, elsker hun barnet sitt, det er det ingen tvil om. Tung tids tale er ei svært godt skrevet og personlig bok, som jeg ikke har noen problemer med å anbefale videre.

24. august 2018 var det duket for urpremiæren, som foregikk på Riksteaterets scene i Nyddalen her i Oslo. Jeg var spent på hvordan de hadde løst det hele, spesielt med tanke på at det faktisk ikke var noen barn med på lista over skuespillere.

Teateroppstningen skulle på ingen måte skuffe. Faktisk er dette nok et av de beste stykkene jeg har sett på lenge. Fire skusepillere skifter på rollene, noe som fungerer overraskende bra. Og man blir berørt. Man kan ikke la være å bli berørt av stykket. Jeg tror det er hele stabelen av parter som gjør at resultatet blir så fabelaktik. Selvfølgelig er det Olaug Nilssen som skal ha den største æren, det er tross alt hennes historie, men også resten av teamet er med på å gjøre sluttresultatet til det er. Scenografi, lys, lyd, kostymer, sminke… Alt! Det er helheten som skaper inntrykket og setter atmosfæren på scenen.

Riksteateret er nå på turne med stykket, og etter nyttår settes det opp på Det norske teateret. Og kanskje kommer jeg til å se stykket igjen, når det er tilbake på ei scene i Oslo.