Jeg synes det er veldig gøy å ta bilder. Jeg har aldri gått noe kurs, kan særdeles lite teknikk og er på alle måter en amatør, men jeg vil allikevel poste disse to bildene jeg har tatt med bøker som tema. Bildene ble i utgangspunktet tatt på Verdens bokdag, 23. april i år, men jeg fikk aldri somlet meg til å laste dem opp. Så da får jeg heller poste dem i dag, en regnfull søndag i mai.
Åpen bok
Bildet er hentet fra I Can Has Cheezburger? Se flere LOLcats og morsomme bilder der.
Det var først da jeg var i London i romjula jeg ble gjort oppmerksom på denne boka. Overalt kunne man se plakater som reklamerte for filmen The Reader, og mens jeg stod og kikket på den ene plakaten, gikk en ung mann forbi meg, kikket på meg og sa «See it! It’s great!» På plakaten stod det også at den var basert på ei bok, og det tok meg ikke lang tid å finne ut at boka opprinnelig var skrevet på tysk og at det fantes en norsk oversettelse.
Noe annet jeg også fant ut kjapt var at boka fantes på mitt nye bibliotek, og i februar ble den med meg hjem. Det skulle alikevel gå litt tid før jeg fikk somlet meg til å lese den, men da jeg først var i gang tok det ikke mange dagene å lese den ut. Den var faktisk relativt lettlest. Språket fløt godt, selv om jeg innimellom kunne merke at boka var oversatt fra tysk. Jeg kan riktignok ikke tysk, men det er lett å se når enkelte ting ikke føles naturlig på norsk. Nå var ikke dette et gjennomgående problem, og det plaget meg heller ikke, for boka i seg selv var så vakker.
Høytleseren av Bernhard Schlink handler om Michael, og han er femten år da vi møter ham i starten av boka. En dag han er ute og går, er han uheldig og kaster opp rett utenfor et hus. En kvinne tar seg av ham, og følger ham hjem. Moren ringer legen, og de finner ut at han har gulsott. Etter et lengere sykeleie forteller han sin mor om kvinnen, og hans mor får ham til å kjøpe en bukett blomster og gå og besøke kvinnen og takke henne.
Møtet med den tjue år eldre kvinnen, Hanna, blir starten på et forhold mellom dem to. Aldersforskjellen til tross, det blir en intens vår og sommer. Hun elsker at han leser høyt for henne, gjerne gamle klassikere. Så plutselig en dag forsvinner hun, uten å etterlate seg spor.
Det er først mange år senere han ser henne igjen. Som jusstudent følger han en rettsak mot en gruppe kvinnelige konsentrasjonsleirvoktere, og under denne oppdager han at Hanna er en av de tiltalte.
Historien i seg selv kunne gjort dette til ei intens bok, men det er den ikke. Schlink skriver på en lavmælt og vakker måte, som gjør at det hele blir gripende og vakkert. Dette er virkelig ei bok for alle litteraturelskere. Den handler dog ikke kun om litteratur, men også om seksualitet, fortielse og menneskers handlinger i ekstreme situasjoner.
Jeg går og håper på at filmen skal finne veien til Hammerfest, for den har jeg virkelig lyst til å se!
SA HUN
Hun rettet ryggen
putetrekket
dynen
Hun rystet teppet og
ut falt en liten
smilende
mann
Forunerlig, sa hun og
mente det
Fra Lommedikt av Ingri Egeberg.
Så moro! Mitt litt sinte innlegg i går har blitt snappet opp og publisert i Bok og bibliotek. Bok og bibliotek er et bibliotekfaglig magasin, og du kan lese mer om det HER.
Havmannprisen for beste nordnorske bok utgitt i 2008 deles ut på Rana bibliotek lørdag 9. mai kl. 13.00. Prisen deles ut av Nordland fylkesbibliotek og Rana bibliotek, og støttes for øvrig av bokhandelen Ark Mo og Helgeland Sparebank. Prisbeløpet lyder på 25 000 kroner, samt et originalt Nordlandsåkle, et innrammet diplom og en Havmann-pin i sølv.
Denne gang er det Ingeborg Arvola som får prisen for sin roman Ingen dager uten regn, og juryen sier følgende om sin avgjørelse:
Arvola har helt sia debuten i 1999 med romanen «Korellhuset» vært en av våre mest særprega stemmer nordfra. Felles for hennes bøker er at de har et smittende engasjement, i mange retninger. Hennes tidligere voksenbøker har muligens først og fremst appellert til de av leserne som gir seg tid til å lese tekster som gir motstand og innbyr til refleksjon.
I NRK Østfolds ettermiddagssending torsdag 30. april (35 minutter inn i sendingen) ble det fortalt at rådmann Morten Svagård i Råde kommune har foreslått et kutt i budsjettet som gjør at Råde bibliotek ikke vil få penger til driftskostnader, og kun lønn til en biblioteksjef i 10% stilling. BFs nestleder Hanne Brunborg utfordrer Rådes rådmann på lufta, og mener at dette er et klart brudd på Bibliotekloven.
I Lov om folkebibliotek står det blant annet:
§ 1. Målsetting
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.
Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
(…)
§ 5. Personale
Alle kommuner skal ha fagutdannet biblioteksjef.
Departementet kan dispensere fra bestemmelsen i denne paragraf og gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav og overgangsordninger.
§ 6. Samarbeid med skoler
Det skal være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene.
Departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid.
Hvordan rådmannen har tenkt å dekke §1 i loven med en stilling på 10% kan man jo lure på. For ikke å snakke om at jeg synes det er en hån mot bibliotekaryrket generelt, og mot det å jobbe som biblioteksjef spesielt, å ha en så liten stillingsprosent. Hvordan skal den stakkars bibliotekaren rekke å drive samlingsutvikling for alle innbyggere i kommunen, samt kunne yte de tjenester et bibliotek skal yte? Jeg har tidligere skrevet om min egen bibliotekarhverdag, og synes jeg har mer enn nok å gjøre i arbeidshverdagen.
Hvordan de skal få en fagutdannet bibliotekar til å være villig til å jobbe 10% er også noe som undrer meg. En fagutdannet bibliotekar har minst tre års utdanning, og de fleste vet at dette som regel medfører studielån. Med andre ord vil nok de ferreste fagutdannede bibliotekarer ha råd til å jobbe i en 10% stilling.
En annen ting jeg tenker er at dette nok aldri hadde hendt om det var et typisk mannsyrke. Kunne det ha falt rådmannen inn å f. eks. kutte stillingen til tekninsk sjef i kommunen, slik at den stillingen var kun 10%? Det tviler jeg sterkt på. Dette gjør meg rett og slett sint. Jeg synes dette forslaget er hårreisende.
Nå har jeg vel aldri vært noen Elvis-fan, men jeg liker gamle U2-sanger. I 1994 skrev Bono et dikt hvor han hyller den avdøde rockeren:
Diktet, kalt «American David», ble lagd i 1994, men spilt inn først for to år siden.
Kanskje er det innslagets varighet — 14 minutter — som har fått BBC til å vente med å kringkaste det helt til nå.
(…)
Bono er, som resten av U2, kjent som en svoren Elvis-fan. Og det kommer i hvert fall til syne i denne teksten.
I dag er dagen: Fritt ord-prisen deles ut til filosof Nina Karin Monsen, spesielt kjent for sine utspill mot den nye ekteskapsloven og homofile. Prisutdelingen har skapt mange sterke reaksjoner: Kim Friele har blant annet levert tilbake sin pris i protest og LLH hadde en protestmarkering på Plata i Oslo under utdelingen. «De mest profilerte homokjendisene holdt seg vekke fra motmarkeringen mot prisutdelingen til Nina Karin Monsen, men omtrent tusen personer fant likevel veien til Oslo S», skriver VG Nett.
Forfatter Guro Sibeko reagerer også på utdelingen av prisen:
– Du tar liv ved å gi Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. Ja, hun må få lov til å si det hun vil, men til nå har vi kunnet le av hennes absurde meninger. Fritt Ord har høy respekt i samfunnet, og ved å gi henne en pris er du med på å legitimere hennes standpunkter, sier Sibeko.
Anne Holt og Tine Kjær sier at «[s]eieren er vår, men den har en bitter smak av nederlag.»
Monsen kommer i disse dager ut med boka Kampen om ekteskapet, som skal være nevnt i begrunnelsens til Fritt ord. Stian Bromark i Dagbladet slakter boka og sier at
Nina Karin Monsen, i likhet med en del kristne miljøer i Norge, er motstander av den nye ekteskapsloven som trådte i kraft ved nyttår, en lov som sidestiller heterofile og homofile ekteskap. Samtidig er det blitt åpnet opp for assistert befruktning for homofile. Monsen vil reversere loven, fordi ekteskapet er hellig og alle barn har krav på å vite hvem ens biologiske mor og far er.
Temaet kunne vært gjort unna på 7 000 tegn, altså standard kronikklengde. For å få boka opp i 263 sider, har Nina Karin Monsen vært nødt til å si det samme på ulike måter og med stigende engasjement. Budskapet hamres inn, krydret med ulogisk argumentasjon, ville påstander, uendelig mange skrivefeil og annet slurv og selvmotsigelser. Ett sted heter det at donormarkedet får sine råvarer fra «fattige mennesker, samt mennesker som ikke nødvendigvis er religiøse eller psykisk modne og sunne mennesker». Et annet sted heter det at donorene nok er «høye, pene, kjekke og flinke».
(…)
«Kampen om ekteskapet og barnet» burde aldri vært utgitt, og det skyldes ikke innholdet, som er mainstream kristentenkning. Det skyldes at boka er sakprosa på et lavmål. Det er argumentasjon på sitt minst presise. Det er logikk på sitt mest tåkete. Det er debatt på sitt mest fordummende. Boka gir oss ikke en friere debatt, men et mer forpesta debattklima. Hvis dette er gjennomreflektert, så har tusenvis av norske studenter gjennom flere år blitt rundlurt av Arne Næss.
Jeg er på ingen måte enig med Monsen, men jeg kunne tenkt meg å lese boka, om ikke annet så for selv å kunne kritisere den…
Irsk-engelske Kate Nash be født 6. juli 1987 i Dublin, og vokste opp i Harrow. Hun lærte å spille piano på Sandbach School, og hadde ambisjoner om å bli skuespiller, men etter å ha blitt avvist ved Bristol Old Vic Theatre School, la hun vekk planene.
Hun debuterte med sangen «Caroline’s a Victim», som kun ble utgitt på en 7″ vinylplate. Sangen «Mariella» finnes på hennes første fulle album, Made of Bricks (2007).
Mariella
I’m heavy handed, to say the least.
My mother thinks I’ll be an awful clutcher ‘cus I spill things from stiring them too quickly.
I’m far too loud.
Its like, as soon as I’ve got an opinion, it just has to come out.
I laugh at stupid things just cus they tickle me.
And sometimes, sometimes, I wish I was like Mariella,
she got some pritt stick and glued her lips together.
So she never had to speak, never had to speak, never had to speak.
People used to say shes as quiet as a mouse, she just doesn’t make a peep.
She marched to her wardrobe and threw away the colour, because wearing black looks mysterious, but it didn’t impress her mother.
She wanted to dress her baby in patterns and flowers, but Mariella just crossed her arms and so she cried for hours.
Mariella.
Mariella.
My pretty, baby girl
Unglue your lips from being together and wear some pink and pearls.
You can have your friends ’round and they can stay for tea.
Won’t you just try to fit in please, do this for me.
But Mariella just crossed her arms and walked up the stairs and she went into her bedroom, and she sat on her bed.
And she looked in the mirror and she thought to herself «If I wanna play, I can play with me, If I wanna think, I’ll think in my head.
At school, Mariella didn’t have many friends, yeah, the girls there, they looked at her and thought she was quite strange.
Boys aren’t really into girls at that age.
And the teachers, they thought Mariella was just going through a phase.
But Mariella just smiled as she skipped down the road because she knew all the secrets in her world.
yeah, she always got the crossword puzzle right every day and she could do the alphabet backwards, without making any mistakes.
Mariella.
Mariella.
Pretty, pretty girl.
Mariella.
Mariella.
Happy in her own little world
Happy in her own little world
And she says «I’m never ever ever ever ever ever ever ever ever ever, yeah, I’m never ever ever ever ever ever ever, yeah, I’m never ever ever ever ever ever ever gunna unglue my lips from being together.»
She said «I’m never ever ever ever ever ever ever ever ever ever, yeah, I’m never ever ever ever ever ever ever, yeah, I’m never ever ever ever ever ever ever evereverevereverevereverevereverevergunna unglue my lips from being together.»
