Dr. House kommer med krim på norsk!

Hugh Laurie, som spiller House i TV-serien med samme navn, er ikke bare skuespiller – han er forfatter også! Og nå debuterer han med krim på norsk VG kan fortelle at som kom ut på engelsk i 1996 (!) skal hete Våpenhandleren, og handler intet ringere enn om «den godhjertede leiemorderen Thomas Lang.»

«Det er Juritzen forlag som gir ut Hugh Lauries debutroman, og det takket være en tilfeldighet.

– Vi fikk rett og slett en e-post fra en person som hadde lest boken på engelsk, og som ikke kunne skjønne at ingen hadde utgitt den på norsk. Vi sjekket det ut, og kjøpte rettighetene, forteller forleggeren.

Han karakteriserer boken som en sjelden kombinasjon av veldig spennende og veldig morsom.»
VG

Nordisk råds litteraturpris 2009.

I år gikk Nordisk råds litteraturpris til Per Petterson. Han stak av med den gjeve seieren for samme bok han fikk Brageprisen: Jeg forbanner tidens elv. Dagbladet. no skriver at «Jeg forbanner tidens elv» er en kompleks familiekrønike i et lite og ujålete format.» [sic] Selv har jeg valgt å ikke lese den, siden jeg ikke likte Ut og stjæle hester. Er det noen som vet Jeg forbanner tidens elv er i forhold til Ut og stjæle hester? Er sansynligheten større for å like denne?

Bøker jeg har lest.

Jeg føler meg litt «skrivetom» for tiden, så det kommer ingen bokomtale fra meg med det aller første, til tross for at jeg har startet på en. Den kommer nok, med tid og stunder, men jeg tror ikke det kommer noen med det aller første.

I det siste har jeg blant annet lest bok nummer to og tre i Twilight-sagaen, som jeg synes er veldig spennende. Jeg er i gang med bok fire, men venter på at mitt eget eksemplar skal dumpe ned i postkassa. Den jeg leser i nå er biblioteket sin.

Av krim (førpåskekrim?) har jeg lest Kari Fossums Elskede Poona, som jeg tror må være den merkeligste krimen jeg har lest noen sinne. Jeg ble sittende igjen som et spørsmålstegn da siste setning var lest, og jeg lurte nesten på om jeg hadde misforstått noe, uten at jeg skal gå nærmere inn på hva og hvorfor. Kan jo hende noen ikke har lest boka, men gjerne vil.

I dag leste jeg ut Jeg vil synge deg stille sanger av Linda Olsson. En lavmælt og vakker bok. Jeg vet at flere andre bloggere også har lest boka, og mange likte den også. Jeg tror nok ikke jeg har noe å tilføye i diskusjonen.

Sånn cirka slik er ståa her i huset. Det leses, og jeg koser meg med det.

Dikt på ein fredag.

Det var kanskje i draume
Regn fall frå augene mine
Med skjelvande hjarte flaut eg nedover
elva sin song
Epokane overdynga meg med glansen sin
Og eg dreiv lett
over praktfulle botnar

Frå Ophelias bok av Anne Perrier, gjendikta av Sigurd Helseth.

Nye Deichman – vinneren av arkitektkonkurransen er kåret!

Så er det avgjort hvem som vant konkurransen for hvordan det nye hovedbiblioteket til Deichmanske bibliotek i Oslo skal se ut. Det var Lund Hagem arkitekter som stakk av med seieren, med sitt Diagonale. I NRK Østlandssendingens artikkel om saken kan du se bilde av både den og vinneren av tilsvarende konkurranse for Munch-muséet. Og hvis du vil se nærmere på det nye Deichmanbygget, så kan du laste ned denne PDF-fila:
http://www.haveiendom.no/filestore/_JANUAR_-_PLANSJER/D06Diagonale.pdf

Månedens sanger: Happy Rhodes.

Jeg husker veldig godt mitt første møte med musikken til den amerikanske sangeren Happy Rhodes. Det var hjemme hos en kompis, og han satte på en CD han mente jeg burde høre. Allerede ved første tone begynte jeg å danse rundt: Det var vakkert og trollbindende! Da vi skulle gå, kom han bort til meg med en CD og rakte den til meg. «Vær så god!» sa han og smilte. Forskrekket kikket jeg på ham, og så på CDen og så på ham igjen. «Jeg skjønte du likte det så godt, så jeg tenkte du kunne få den.. Og sånn var det at Many Worlds Are Born Tonight ble min første CD med Happy Rhodes.

Temporary And Eternal

(fra albumet Equipoise)

He is broken, far from free
Words were spoken, ‘tween him and me
«I had friends, yes, I was admired
I’m so old now, feel so tired»

Well he walks to the gate and he looks behind
at life in rewind
And wishes he had known these things
while still alive
still alive

He can see reason in everything
«Where do I go to get my wings»

Going to fly

She sees faces in her home
Wonders why they (don’t) leave her alone
«You must know child, I am all here
They think I’m failing, senile, I fear»

Well she walks to the gate and she looks behind
at life in rewind
And wishes she had known these things
while still alive
still alive

«I can see the purpose now and all I’ve learned
All the roads and where they’ve turned
I can see, I can see everything, the total truth
I’m ready for another youth»

Going to fly
Skrevet av Happy Rhodes


Link på YouTube

Skattekiste.

Jeg blir glad langt inn i hjerterota av debattinnlegget i Aftenposten skrevet av Joron Pihl, professor, og Ingebjørg Tonne, førsteamanuensis, fra avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. De mener nemlig at biblioteket er ei skattekiste for skole og utdanning!

«Bibliotek er en ressurs og samarbeidspartner for skolen. Dette krever en kraftig opprustning og utbygging av folkebibliotek og skolebibliotek.

(…)

Men i Norge er det ikke engang krav om at hver skole skal ha et skolebibliotek. En undersøkelse av skolebiblioteker i 2007 viste at gjennomsnittlig bemanning på skolebibliotekene i Norge var 5,4 timer pr. uke. Dette er en skandale! Hver skole bør ha et godt skolebibliotek som fungerer som et læringssenter for elever og lærere. Da må skolebiblioteket være bemannet hele skoletiden – gjerne lenger – med bibliotekar eller lærer med skolebibliotekutdanning. Et godt skolebibliotek er en døråpner til folkebiblioteket. Folkebiblioteket er en uvurderlig samarbeidspartner for skolebiblioteket.»

Jeg blir glad, ikke fordi det står så dårlig til med skolebibliotekene mange steder i landet, men at det er lærerne som nå tar til orde! Kjempeflott!

Skumle greier.

Da jeg var yngre skrev jeg masse dikt. På ett eller annet tidpunkt tror jeg at jeg mistet inspirasjonen, i hvert fall delevis. I de siste årene har det vært lite skriverier på den lyriske fronten, men i dag skriblet jeg ned noen linjer… Litt usikker på resultatet, og ikke minst på språket. Men her er det da, altså. Et lite dikt, from yours truly…

SOMMARMINNE

Eg lét att augo
og drøymer om ho
som aldri skal bli mi.

Eg kan kjenne
dei mjuke kinna hennar
og lukta av
varme sommarnetter.

Eg minnast den tida
då det berre var
ho og eg.

Berre oss.
Berre oss og natta.

Bare litt til…

Har du det sånn noen ganger at når du ligger og leser om kvelden, så hender det at du tenker at du bare skal lese litt til, og så plutselig oppdager du at det er langt på natt? Der har du ligget og lest og helt glemt bort tiden, og da du sjekker klokka ser du at du burde ha sovet for lenge siden? Det hender definitivt meg! Og det hendte meg i natt. Klokka var rukket å bli nærmere fire da jeg slukket lyset og la meg til å sove, og da måtte jeg tvinge meg selv. Heldigvis starter jeg ikke på jobb før klokka tre i dag, så jeg har god tid til å tylle i meg noen kopper kaffe og kanskje lese litt videre, hvis jeg tør… Tenk om jeg glemmer å gå på jobb?

Biter av en forfatter.

Hans Petter Laberg: bibliotekar, blogger og, ikke minst, forfatter av barne- og ungdomsbøker. Født på Frankrikes nasjonaldag i 1966, uten at han bærer større preg av dét, i følge ham selv.

La oss starte med begynnelsen: Har det at du ble født mens Vietnamkrigen pågikk på noen måte påvirket deg?

Nei, det hadde overhode ingen påvirkning. Når jeg tenker på det i dag, var jeg faktisk ikke spesielt bevisst på at Vietnamkrigen foregikk i det hele tatt. Det ble sikkert snakket om det på nyhetene, men de fulgte jeg ikke med på. Det var heller ting på det personlige plan som opptok meg. Egentlig var jeg temmelig apolitisk til langt opp i ungdommen. Det nærmeste jeg da kom var at noen forsøkte å få meg med i en studiering for Unge Venstre (som var partiet for nittedalsraddiser på den tida) da jeg gikk på videregående, men jeg klarte alltid å snike meg unna.

Er det noen bøker du husker spesielt godt fra barndommen din?

Jeg hadde en mor som leste for meg og brødrene mine, og det gikk jo selvfølgelig mest i Anne-Cath Vestly. Dessuten oppdaget jeg etter hvert Hardy-guttene og det var vel omtrent da jeg begynte å sluke bøker. Og har fortsatt med det.

Når fant du ut at du ville skrive bøker?

Det var vel på ungdomsskolen, så vidt jeg husker. Jeg skrev i hvert fall alltid ekstremt lange norskstiler (til min lærers fortvilelse, som jo måtte rette stilene, og språket mitt var vel ikke akkurat feilfritt), og fant etter hvert ut at en eller annen gang skulle det komme en bok. Så jeg begynte å skrive dikt på videregående, samlet dem til et manus og sendte dem av gårde til et forlag. Manuset ble refusert, men et av diktene har dukket opp seinere i en av bøkene mine, HoneyBunny, og det lød i sin helhet:
Dette er viktig: / Her spikres bøtene fast til frontrutene

Hvorfor har du valgt å skrive for barn og ungdom?

Det var en rein tilfeldighet. Jeg hadde sendt inn manuskripter til voksenavdelingene på flere forlag i nesten ti år. Det var tre-fire romaner, et par diktsamlinger og noe kortprosa, men det eneste jeg noen gang hadde klart å få på trykk var et par dikt i lokalavisa + en novelle i Vinduet. Så utlyste Cappelen en konkurranse om å skrive beste kjærlighetsroman for ungdom, der førstepremien var 100 000,- & bok i ungdomsbokklubben. Så da satte jeg meg ned og begynte å skrive, og til slutt hadde jeg skrevet en historie om kjærlighet. Jeg hadde ingen forhåpninger om at de ville være interessert i den, men etter noen måneder kom det et brev i posten om at jeg hadde vunnet hele greia.

Jeg tror egentlig at de hadde en mistanke om at Hans Petter Laberg var et pseudonym. Vigdis Hjort (som satt i juryen) fortalte meg i hvert fall at hun hadde sjekket med medlemslista til DnF for å finne ut hvilken lesbisk forfatter som kunne ha skrevet boka.

Jeg er fremdeles ikke sikker på hvorfor jeg skriver for ungdom. Det er vel et eller annet med den tida i livet som appellerer til meg. Det at man ikke liker noe, men ELSKER det, og man misliker ikke noe, man HATER det. Det er en periode av forvirring (som blir litt mindre med årene, men som heldigvis aldri går over) som jeg liker å skrive om. Og så liker jeg det med ungdom at de er direkte. Nesten for direkte noen ganger, men det tåler man.

I 1996 fikk du 1. pris i Cappelens konkurranse om beste kjærlighetsroman for ungdom for din roman Biter av en historie, din første utgitte roman. Har dette vært med på å inspirere deg til videre skriving?

Førstepremien inspirerte meg ikke i det hele tatt. Det den førte med seg var at fikk skrivesperre. Eller det hadde to grunner: jeg bodde i Oslo på den tida og mislikte det. Pendling til og fra jobb, stress og mas det fungerte ikke. Og så merket jeg at jeg hadde lagt lista veldig høyt for meg selv. Jeg hadde skrevet en bok som vant første premie i en konkurranse. Hvordan topper man det? Så det tok en stund før jeg skrev igjen.


Hans Petter Laberg
Hans Petter Laberg i sin skrivehule. (Foto: Hans Petter Laberg)

I fjor kom du med din siste roman så langt, HoneyBunny. Hva er det som gjør at Steinar faller for ei jente som HoneyBunny, som egentlig er så totalt forskjellig fra ham?

En avis hadde denne overskriften i sin anmeldelse av HoneyBunny: Snille gutter liker slemme jenter.

Det fungerer jo andre veien også. De fleste jenter liker slemme gutter. Ekstremt frustrerende for oss som forsøker å være greie. 😉

Grunnen til at han faller for henne (eller hun bestemmer seg for at han skal falle for henne) er nettopp det du skriver i spørsmålet ditt: hun er så forskjellig fra ham. Og hun er direkte. Dessuten har han et eller annet sted inne i seg et behov for å bli tatt i nakkeskinnet og ristet hardt og lenge. Og hun fungerer jo også som en slags katalysator for ham når det gjelder hva han gjør i boka, med tanke på faren osv osv.

Kan vi vente oss en ny roman snart?

Tror ikke at verden holder pusten mens den venter på en roman fra meg, men jeg jobber på noe som jeg ikke aner hva blir til. Kanskje jeg også blir ferdig med den en gang. Det går i hvert fall framover. Sakte. Men som en god venn av meg har sagt et par ganger: Det SKAL gå sakte.

Tusen takk til Hans Petter Laberg for intervjuet, som har blitt gjort på e-post da han befinner seg på en ganske annen kant av landet enn undertegnede.