De som har fulgt med på, eller følger med på, The Julekalender vet at sentralt i serien står ei stor bok. Her er dagens episode hvor nissene som vanlig komfronterer Den store, kloke boken…
Link
De som har fulgt med på, eller følger med på, The Julekalender vet at sentralt i serien står ei stor bok. Her er dagens episode hvor nissene som vanlig komfronterer Den store, kloke boken…
– Jeg først! ropte Kråka og satte seg på kjelken. – Jeg vil ake først! Jeg må ake først! Dytt!
– Dytt? sa Mamma Mø.
– Javisst! ropte Kråka. – Løp og dytt! Jeg må ha ordentlig fart! Har man har fart går resten av seg selv. Løp og dytt! Skynd deg!
Det var ikke så lett for Mamma Mø å løpe og dytte.
Beina sank ned i snøen. Magen tok imot.
– P-e-e-ss! Stønn! Løpe og dytte! Hvordan gjør man det? spurte Mamma Mø.
– Dum som ei ku! ropte Kråka og fløy opp fra kjelken. – Sett deg på kjelken, så skal jeg vise deg!
fra Mamma Mø aker kjelke av Jujja og Tomas Wieslander.
Foto: Elin B. Sjølie
I romjulen reiser jeg til London igjen. Det er litt vemodig å tenke på at dette antakelig blir den siste turen min på ganske lenge. (Ikke at jeg skal si det for sikkert, man vet aldri…) Det er ikke til å legge skjul på at jeg nesten gleder meg mer til denne turen enn til julaften. Jeg føler på en måte at London er litt «hjem».
Jeg har vært i London mange ganger før, så de vanlige reisehåndbøkene finner jeg egentlig ikke så interessante. Jeg liker derimot de som er litt mer spesielle, samt de som skildrer byen. Akkurat nå leser jeg Mine gleders by av Richard Hermann, som jeg av underlige grunner ikke har lest før. Ei annen bok jeg liker å lese før jeg drar til denne spennende byen er London av Tor Åge Bringsværd, som jeg har lest flere ganger tidligere. Disse to bøkene minner faktisk på sett og vis om hverandre.
Andre bøker jeg har tenkt å kikke nærmere på er Secret London av Andrew Duncan, 100 gode puber i London : real ale, real people and real atmosphere av Evy Hvidsten og Erik Gabrielsen, samt The Rough guide to London. Sistnevnte mest for moroskyld, for å se om det står noe der jeg kanskje kan ha oversett.
Denne gangen reiser jeg alene…
Julen, julen, julen den er her
med julenek og grønne juletrær
Sneen faller hvit og lett og blinker lunt og lett, kokkett
Bjeller klinger over bygd og by
nå er julefesten her på ny
Sang og spill i moroland, der hører vi vel hjemme
Hei hå, nå er det jul igjen
vi lager jule-gøy og går på ball igjen
Hei hå, bli med å syng min venn
for her er Per og Pål og julemenn
og nisser, troll og spillemenn
Hei tomtegubber, ta i ring
vi koker julegrøt og danser rundt omkring
Hei hå, det er vel ingenting
som kan la vær’ å være glad når det er jul!
fra «Hei, hå, nå er det jul igjen» av Per Asplin.
I går kom J. K. Rowlings nye bok ut. The tales of Beedle the Bard er ei eventyrbok som spilte en sentral rolle i Harry Potter and the Deathly Hallows. Dagbladet.no skriver at boka er en gave til alle Harry Potter-fans.
«Enkelte anmeldelser har dukket opp allerede. De er positive, men understreker at den nye boka først og fremst er skrevet for lesere som allerede har pløyet gjennom de sju bøkene i Potter-serien.
(…)
Boka utgis av Rowlings egen veldedige organisasjon, Children’s High Level Group, som får alle royalty-inntektene av salget.»
The Associated Press’ Deepti Hajela er også begeistret for den nye boka:
«If anything, the new book shows us Rowling hasn’t lost her touch since finishing her series. It’s all here — cleverly written stories, little details that add to the enjoyment of readers who spot them, deeper points about the choices people make and their consequences. The yarns are ostensibly meant to be read by wizard children, so they’re short, but they don’t lack for action, or in some cases, rather gruesome imagery and some violence. Apparently wizard children are a hardy bunch.
This isn’t a full-length book, though, so it doesn’t have the depth and emotional heft that were the hallmark of the series. But it really is a gift to fans. It rewards them for their dedication to the world of Harry Potter by giving them more glimpses into that place. Dumbledore’s commentary is a particular pleasure, especially when he recounts details that make certain aspects of the series a little clearer.
Fans saddened that the series had to end will now have a reason to smile a little.»
Jeg gleder meg til å lese denne boka, og har store planer om å ta meg en tur på bokhandelen for å kjøpe boka i løpet av helga…
Silent Solstice (Winter Becomes Maine)
sleet against the windowpane,
or maybe a mouse in the wall…
I listen…
but silence knows no direction
outside,
heavy pine boughs,
deep in the woods
so quiet, so still
a deer steps…
inside, warm,
the sound of a cat’s paw
disturbs very little
as it hunts in a dream
silent as sleet
av Denis Dunn
Nylig ble årets Blixpris delt ut. I år gikk prisen til debutforfatter Tarald Stein for hans diktsamling Framandkar. (Jeg har tidligere blogget en omtale om diktsamlinga). Juryen sier blant annet følgende i sin begrunnelse for prisen:
«Med debutsamlinga Framandkar gjer Tarald Stein tematisk nybrottsarbeid i norsk lyrikk; for første gong blir erfaringa transkjønnaheit tematisert i lyrikken. Dei sentrale motiva i samlinga er kjønn og identitet, og Tarald Stein skildrar det å stå mellom kjønnskategoriane, mellom mann og kvinne. Desse dikta er nærgåande og lågmælte skildringar av kropp, identitet og identitetsendring.
På ein framifrå måte klarer Stein å skape, å finne eit språk som ikkje finst, nemleg språket for alle variasjonane mellom kjønnsmotpolane mann og kvinne.
(…)
Skildringa av å vere annleis peikar utover kjønnstematikken, og blir ei språkleggjering av annleisheit i det store og heile. Det går ei fin linje frå desse tekstane til andre forfattarar som i stramt format tar for seg store kjensler, til dømes diktaren Sapfo. Dette gjer Tarald Stein til ein verdig vinnar av Blix-prisen 2008.»
«Når det er jul, da er det moro, særlig her i Bakkebygrenda. Til og med spurvene har det fint da, vi setter opp julenek for dem. Og for dompapene også, naturligvis, og for alle andre sultne småfugler.
Vi barna i Bakkebygrenda har det også fint når det er jul, enda bedre enn spurvene har vi det. Og nå skal jeg fortelle hvordan vi hadde det sist jul her i Bakkebygrenda.
Tre dager før jul bakte vi pepperkaker. Det er nesten like stor stas som selve julekvelden. Som det luktet pepperkaker over hele Bakkebygrenda den dagen!
«Slik pepperkakelukt liker jeg», sa Lars. Han bakte nitten pepperkakegriser, og jeg bakte fjorten og Bosse elleve. Vi laget hjerter og stjerner også.»
Fra Jul i Bakkebygrenda av Astrid Lindgren.