Forfatter: Elin

Publisert

Physik av Angie Sage.

PhysikFor litt siden leste jeg ut tredje bok i serien om Septimus Heap. På norsk har boka fått navnet Alkymi, men jeg leser serien på engelsk.

Serien handler om Septimus Heap, en sjuende sønn av en sjuende sønn, som innehar mektige magiske evner. Physik starter med at Silas Heap, Septimus’ far, bryter forseglingen av et glemt rom, og på den måten slipper fri ånden til den tidligere dronningen Etheldredda, som har vært fanget i sitt portrett inne i dette rommet. Da Etheldredda levde var hun ei ond dronning, og hun har ikke blitt snillere etter sin død!

Allerede før Etheldredda dør har hun en plan om å skaffe seg evig liv for å kunne regjere som dronning til evig tid, og denne planen har hun ikke gitt opp. For å få sin slu plan satt ut i live, trenger hun å få Jenna (den levende prinsessen) fjernet fra makten, Septimus’ forsvinning og hjelp fra sin 500 år gamle sønn Marcellus Pye. Det er med andre ord duket for ei bok stappfull av spennende handling!

Septimus Heap-serien er gode fantasybøker for ungdom. Her har vi både magi og drager. Selv har jeg nok lagt litt ekstra elsk på Septimus’ drage Spit Fyre. Spit Fyre er en matglad drage, som nok ikke helt fungerer uten å ha fått frokost, i likhet med meg selv.

Nå gleder jeg meg til å lese fjerde bok i serien, selv om det nok ikke blir med det aller første, da jeg har en rekke andre bøker jeg skulle ha lest først. Det er dog alltid fint å ha noe å glede seg til, ikke sant?

Publisert

Elins julekalender: Luke 3.

Dust of Snow

The way a crow
Shook down on me
The dust of snow
From a hemlock tree

Has given my heart
A change of mood
And saved some part
Of a day I had rued.

Robert Frost

Publisert

Jeg: formidleren

Nå sitter jeg på jobb og forbereder meg til morgendagens julemøte. Skolebibliotekarene i Oslo har et fagforum som avslutter hvert kalenderår med et koselig julemøte, hvor vi presenterer bøker. I år skal jeg presentere Aina Bassos Ingen må vire som jeg leste i høst. Jeg både gleder og gruer meg. Grunnen til at jeg gleder meg er at jeg skal gjøre flere oppmerksom på en av de bøkene som for meg troner høyt på årets favorittliste, og jeg gruer meg litt av samme grunn.

Så nå sitter jeg her og skriver noen notater. Så skal jeg finne fram boka og se om jeg kan finne en liten snutt jeg kan lese høyt. Hele herligheten skal kun vare i maks. fem minutter, så det er ikke store greiene. Så får vi håpe jeg kan få enda flere til å lese denne fantastiske boka!

Publisert

Elins julekalender: Luke 2.

«- Hei! var det plutselig en som sa.
Det ga et sett i Ole.
Han så seg forbauset omkring.
Hva var det?
På bordet like foran ham stod en spillevende nisse med rød lue og røde strømper og grå nissedrakt og store gule tresko!
– Hei! sa nissen en gang til.
– Jeg heter Truls, og jeg kan se du er i et riktig dårlig julehumør.
Ole nikket. Han var altfor overrasket til å kunne si noe.
– Men det skal vi nok få gjort bedre, sa Truls – hvis du ikke akkurat liker å være sur.
– Nei sa Ole.
– Jeg vil helst være glad og i julestemning og…
– Fint, sa nissen. Jeg er kommet for å hente deg.
Jeg vet nemlig at du gjerne vil feire jul ute på landet. Jeg har også hørt noe om at du godt kunne tenke deg å møte noen av oss nisser.
– Å ja, sa Ole, det vil jeg veldig gjerne!
Han skulle akkurat til å si:
– Hvis dere virkelig er til – men det rakk han ikke, for Truls hoppet ned på gulvet.
– Still deg bak neg, sa han, så skal jeg vise deg hvordan vi nisser har det, og hvordan det er å være en ordentlig nisse.
– Men du skal lukke øynene godt igjen – og du må ikke åpne dem igjen før jeg sier fra!»

Fra Nissedrømmen av Robert Jensen

Publisert

Elins julekalender: Luke 1.

Etter å ha tenkt mye gjennom det har jeg bestemt meg for at også jeg skal ha julekalender i bloggen min. Fram til julaften vil jeg poste en liten litterær sak som har med jul eller vinter å gjøre, og håper at i det minste jeg selv vil få glede av dette.

«Det var midt i skumringstimen. Julegatene var tent, tjukke snøfiller danset mellom lyktene. I gatene myldret det av mennesker.

Blant de aller travle menneskene gikk pappa og Joakim. De hade reist til byen for å kjøpe julekalender, og var i siste liten, for i morgen var det 1. desember. Både i Narvesen-kiosken og i den store bokhandelen på torget var de utsolgt.

Joakim rykket hardt i pappas hånd og pekte inn i et lite butikkvindu. Foran en bunke med bøker var det stukket inn en julekalender med mange skarpe farger.
– Der! sa han.
Pappa snudde seg:
– Da er vi reddet.»

Fra Julemysteriet av Jostein Gaarder.

Publisert

Våre favorittjulebøker.

Siden vi nå har rundet desember tenkte jeg komme med en liten utfordring:
Skriv om dine favorittjulebøker!

Min favoritt må nok være Letters From Father Christmas av J. R. R. Tolkien. Hver desember mottok Tolkiens barn brev fra Julenissen. Disse brevene var stemplet Nordpolen, og inneholdt brev sammen med vakre tegninger. Brevene handlet om livet på Nordpolen, og mange av dem er samlet i denne fantastiske boka.

Letters from Father Christmas

En lang periode hadde jeg som tradisjon å sette meg ned etter å ha pyntet juletreet, med en varm kopp kakao og lese boka. Dette gjorde jeg helt til jeg flyttet fra min tidligere samboer, og sluttet å ha eget juletre. Jeg håper at jeg med tid og stunder kan ta opp igjen denne tradisjonen, for det var veldig koselig!

Den vesle bygda som glømte at det var julJeg er dessuten veldig glad i julebøkene av Alf Prøysen. Prøysen var en produktiv mann, og siden han kom fra omtrent samme sted som min mor, samt at jeg selv vokste opp i samme fylke, vokste jeg opp med Prøysens fortellinger. Både hjemme, hos mine besteforeldre og på skolen. Det var ikke uvanlig å få Prøysens julefortellinger lest høyt for oss.

Ei av disse er Den vesle bygda som glømte at det var jul. Denne boka handler om ei lita bygd som rett og slett glemmer bort hele jula. Det vil si, helt til ei lita jente minner dem på at det er lille julaften, og på den måten redder jula.

Dette var mine favoritter, så nå er jeg spent på å høre om hvilke som er deres.

Publisert

Kurtby av Erlend Loe.

Erlend Loes bøker om Kurt må sies å være noe for seg selv. Det er lenge siden jeg leste den første, Fisken og trillet rundt i latter over denne underlige figuren. Nylig leste jeg ut bok nummer fem om truckføreren: Kurtby.

Kurtby av Erlend LoeKurt og familien er på vei med Kurts Truck gjennom Sverige. De skal til Stockholm for å ta ferge videre til Finland og Mummidalen. På veien kjører Kurt seg bort, og så blir han trøtt og sovner. Trucken kjører utfor veien, og havner på hodet i ei elv. På taket hadde de en kano, og det er denne de flyter på. Langs elvebredden lurer mange farer, og etter tre uker kommer de endelig til ei lita bygd. Her blir de møtt av Kirsti Brud, som styrer pingpong-menigheten. Kirsti Brud får Kurt til å bli pastor, og så bare baller det på seg…

Kurtby er ei hysterisk morsom bok. Dette er religionssatire på sitt beste: Loes parodi over en del kristne sekter tror jeg vil få de fleste til å trekke på smilebåndet.

Selv om dette er ei bok jeg mildt sagt liker veldig godt er det et par småting jeg reagerer på. Det ene er et par små skrivefeil, og det andre, som nok er det som irriterer meg mest er en illustrasjon på side 55. Bildet skal illustrere Anne-Lise som kaster hekletøyet etter Kirsti Brud. De fleste vet at når man hekler bruker man ei heklenål. På illustrasjonen kan vi se Anne-Lise hive et nøste, sammen med to (2) pinner. Det er med andre liten tvil om at det vi ser er Anne-Lise som hiver et strikketøy etter Kirsti Brud. Jeg synes det er litt trist at ei bok som ellers har gode illustrasjoner har en slik grov illustrasjonsfeil. Det blir litt som å illustrere et eventyr om troll med alver, selv om alver ikke er nevnt med et ord i eventyret.

Selv om dette strengt tatt er ei barne- og ungdomsbok, tror jeg mange voksne vil ha stor glede av boka. En god del av humoren vil faktisk antakelig forstås best av voksne. Med andre ord: Dette er ei morsom bok som passer for voksne og barn i absolutt alle aldere!

Publisert

Dikt på en fredag.

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild-

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

av André Bjerke

Publisert

The Bad Literary Sex Award 2008

Da var årets verste sexskildring i litteraturen kåret! I år gikk prisen til Rachel Johnson for sin roman Shire Hell. Noen husker kanskje at jeg skrev om prisen også i fjor?

Dagbladets nettutgave skriver følgende:

«I «Shire Hell» sammenligner hun protagonistens fingre med en møll som var «fanget inne i en lampeskjerm», og tungen hans med «en katt som slikker i seg en skål med fløte, uten å gå glipp av en eneste dråpe».»

Joda, ganske usmakelig, spør du meg, og hadde jeg lest boka tror jeg muligens den hadde fått meg til å le høyt.

Shire HellPå Amazon kan man lese følgende beskrivelse av boka:

«Mimi and Ralph have left social climbing, pushy parenting and their marital problems behind them in London, and moved west to the bucolic green depths of the country. Or so they thought. Yes, there’s mud and masses of fresh air, plenty of handsome hayseeds and there’s Rose, Mimi’s new best friend and Dorset’s answer to Martha Stewart. But what should be Shire Heaven is, it turns out, just as tricky to navigate as Notting Hell. (…) And that’s just the start of her problems. Mimi also has a secret. But can she keep it?»