Den store innvandrerromanen

«Hvorfor forventes det at en innvandrer skal skrive om innvandrere? Kan en hvit kvinne eller mann skrive den store innvandrerromanen?» spør Aftenpostens nettutgave i artikkelen «Jakten på den umulige roman«. Debatten om den store innvandrerromanen raser med andre ord videre, og denne gangen diskuteres det hva man kan forvente: Er det en innvandrer eller en «hvit» som skal skrive den?

Og det er ikke bare her til lands debatten rundt innvandrerromanene lever, også i andre land. Også i Storbritannia og Frankrike reiser man stemmene:

«Mediene sulter etter den noble villmannen som skal avsløre de skjulte verdener som skinner i mørket», skriver en provosert Sarfraz Manzoor i The Guardian. Artikkelen ble skrevet i forbindelse med den engelske utgivelsen av Londonstaner, en roman om en voldelig engelskindisk guttegjeng på Londons østkant.

[…]

Malkani er altså den britisk-indiske forfatteren som fikk 300 000 pund, det vil si tre millioner kroner, i forskudd for debutboken. Som de britiske kritikerne slaktet. Manzoor i The Guardian mener problemet ligger i det faktum at det er forventet av asiatiske forfattere at de skal være autentiske. Resultatet blir ikke alltid tilfredsstillende.

[…]

Etter opptøyene i 2005 hadde Frankrikes frustrerte drabantbyungdom et frynsete rykte, men ingen litterære stemmer. Disse har nå begynt å komme, og én av dem tilhører Mohamed Razane, forfatteren av boken Leve, overleve som kom ut på norsk i forrige uke.

[…]

Razane opplever at franske journalister har stigmatisert ham som forstadsskribent, noe han sjelden blir i utenlandsk presse. Det er en merkelapp han ikke godtar.

Nei, det skal ikke være enkelt…

Knut Næreums Mord over ein låg sko

Mord over ein låg skoJeg vet ikke om du bare er begeistret for krimklassikere eller forfatteren Knut Nærum: Skulle én eller begge være tilfellene vil jeg anbefale på de varmesteå se stykket Mord over ein låg sko med Spellaget BUL. Jeg så premieren nå i kveld, og dermed også for andre gang, og det var minst like morsomt som da jeg så det som prøveforestilling på mandag. Masse ordspill og litterære referanser. Anbefaler absolutt alle som befinner seg i Tigerstaden til å se stykket. Det er fortsatt muligheter!

Framsyningar:

Sundag 20. april kl 19.00
Måndag 21. april kl 1900
Onsdag 23.april kl 19.00
Fredag 25.april kl 19.00

Norske barnebøker i skuddet!

AvstikkereTro det eller ei, men norske barnebøker er gode. I år, som i fjor, gikk den internasjonale billedbokprisen under Barnebokmessa i Bologna til en norsk forfatter: Øyvind Torseter for boka Avstikkere.

«Prisvinner Øyvind Torseter ser merkelig uberørt ut der han sitter i en rød stol på toppen av Grand.

Men innrømmer at det var stas å komme til barnebokmessa i Bologna og nærmest å bli utropt til verdens beste bildebokforfatter.

– Barnebokmessa er svær, der er det forfattere og forlagsfolk fra hele verden, og derfor føles det sterkt å få en så prestisjetung pris, sier Torseter.»

Dagsavisen

Øyvind Torseter har tidligere mottatt en rekke priser for sine arbeider.

Intet er nytt under solen.

«- Harry Potter har ødelagt barnelitteraturen» roper Dagbladets nettutgave, «Alle forsøker å kopiere, mener litteraturprofessor.» Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. En litteraturprofessor burda da vite bedre? Eller…?

«- Nå sitter det forfattere over hele verden og prøver for harde livet å skrive noe som ligner på Harry Potter. Jeg har studert barnelitteratur i 50 år, og noe slikt har aldri hendt før. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser dette vil få på lengre sikt, sier Faeti.»

Kanskje litteraturprofessor Antonio Faeti burde ha fått et litt bredere grunnlag for sin viten først, før han kom med slike uttalelser? Jeg mener, se på Shakespeares Hamlet. Var dét orginalt? Nei, de av oss med en med grunnleggende utdannelse innen litteratur vet at så ikke var tilfelle, og vi vet også at det tidligere faktisk var helt vanlig å «kopiere historier». For ikke å snakke om «kopieringen» av Tolkiens verker. Veldig mye fantasy etter Tolkien er sterkt inspirert av hans verker. Et annet slikt inspirasjonsfenomen (som jeg heller vil kalle det) er Ursula K. le Guinns serie om Jordsjø (i utgangspunktet en triologi). Så, nei, dette er ikke noe nytt, litteraturprofessor Antonio Faeti.

Ellers synes jeg Tor Åge Bringsværd sier det så fint:

«Jeg leker at alt hva mennesker gjennom årtusner har frembragt av musikk, kunst og litteratur, alle tanker og ideer … at alt dette finnes på et stort, imaginært roteloft. Døren står åpen for alle. Hadde den vært låst, ville jeg brutt meg inn. For her oppe går jeg omkring så ofte jeg kan. Uten dette loftet kunne jeg aldri ha skrevet. Jeg lytter. Jeg fotograferer og tar avstøpninger, noterer, skriver av. Snur og vender. Leter etter fragmenter jeg har brukt for – biter som passer sammen med de bitene jeg har i mitt eget hode. Og jeg føler ikke at jeg verken låner eller stjeler. Jeg betrakter alt som mitt eget. Eller rettere sagt: som vårt. For hva er kreativitet? Det finnes mange forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet – det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner
– fra London av Tor Åge Bringsværd, Spartacus 2003, s. 153-154

Litt sånn strikkedilla?

Egentlig litt på siden, men alikevel ikke: Hurra! Hurra! Leselama er tilbake!

Hun har nylig skrevet et innlegg om Fredagsstrikkeklubben av Kate Jacobs. Den boka har jeg stående i hylla mi, på engelsk. Som en person som liker å strikke, fikk jeg nå skikkelig lyst til å lese den. Jeg så den første gang på flyplassen i Dublin for snart et år siden. Med andre ord, en slik «insisterende bok». Tror jeg må få lest den snart…

Refuserte suksesser.

Havets katedralAt bøker som refuseres av flere forlag kan ende opp som braksuksesser er vel kanskje ingen nyhet. Det skjedde blant annet med J. K. Rowlings Harry Potter and the Philosopher’s Stone, og nå har det da altså skjedd igjen, kan Dagbladet fortelle. Denne gangen er det den spanske forfatteren Ildefonso Falcones det skjedde med. Han skal ha fått sin debutbok refusert av hele sju forlag før han endelig fikk den utgitt, og nå selger den som hakka møkk:

«Romanen har solgt i over to millioner eksemplarer i hjemlandet Spania. I disse dager skal boka ut i 36 land. I Norge er den blitt hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Spanske lesere er ville av begeistring og sammenlikner Falcones’ roman med en annen suksessrik Barcelona-roman, «Vindens skygge», og med bøker av den britiske bestselgerforfatteren Ken Follett. Noen litteraturkritikere vil ha det til at Falcones’ roman er en fabrikkert bestselger.»

Jeg bestilte faktisk boka inn til biblioteket før jeg så artikkelen i Dagbladet. Nå ble jeg enda mer nysgjerrig på den! Boka skal handle om…

«middelalderens Barcelona. Vi møter Arnau. Han blir født som livegen på landsbygda og flykter til Barcelona sammen med faren for å forfølge drømmen om et bedre liv.

I storbyen møter Arnau mennesker som skal følge ham resten av livet – i vennskap og svik, i kjærlighet og krig. Gutten, som vokser opp uten mor, trekkes mot byggingen av Santa Maria del Mar. Der finner han en morsfigur.»

Flere anmeldelser av Forberedelsen.

Nå har også Dagavisen anmeldt Roda Ahmeds bok Forberedelsen. De er, i likhet med Dagbladet (som jeg skrev om tidligere), heller ikke over seg av begeistring:

«Til tross for mange fine kvaliteter lider romanene som helhet likevel under at den virker litt løs i sammenføyningene, overgangene er ikke godt ivaretatt, og både fortellerstemmen Zara og en stor del av persongalleriet kan virke litt bleke og utydelige.

Utformingen av kjærlighetshistorien mellom Zara og «sjømannen» Edvard

blir i overkant klisjéaktig og forutsigelig. Og det blir ikke helt klart hvorfor Zara faller for nettopp Edvard. Forfatteren klarer heller ikke helt å sannsynliggjøre Zaras forvandling fra usikker, familiekjær tenåring som knapt klarer å motsi mor og far til en dristig jente som «ulovlig» dater en norsk gutt. Disse motsigelsene i persontegningene bidrar til å gjøre slutten på boka lite troverdig.»

Litt sånn i jobbsammenheng.

Ondt landskapJeg sitter her og jobbleser*. Akkurat nå er det Ondt landskap av Khalid Hussain som konsumeres. Drar du kjensel på forfatterens navn? Hvis jeg sier Pakkis går det kanskje opp et lys? Ja, det stemmer, det er samme forfatter. Jeg visste faktisk ikke inntil ganske nylig at han hadde gitt ut ei bok til. Dessuten er det mannen bak manus og regi til filmen Import Eksport.

Ondt landskap er veldig forskjellig fra Pakkis: Det er ei spenningsbok. Hva den handler om og hva jeg synes om den kan jeg komme tilbake til når boka er ferdiglest.

*jobblese = lese skjønnlitteratur i forbindelse med jobb

Denne må jeg lese…

ForberedelsenI dag anmelder Dagbladets Kåre Bulie den nye romanen Forberedelsen av Roda Ahmed. Det har vært litt søkelys i media på fenomenet med manglende «innvandrerlitteratur»* her til lands, så det råder liten tvil om at denne romanen på mange måte er lenge etterlengtet.

Desverre er dette en svak roman i følge Dagbladets anmelder:

«Ahmed har førstehåndskjennskap til miljøer i Oslo det er uvanlig – og interessant – å se behandlet i norsk skjønnlitteratur.

(…)

Likevel er «Forberedelsen» dessverre ikke blitt noen god roman. Selv om Zaras historie reiser betydningsfulle spørsmål, er den heller tynn, og boka mangler kompleksitet. Her står lite mellom linjene.»

Også Aftenposten har anmeldt boka. Jeg har inntrykk av at deres anmelder har et noe mer positivt inntrykk av boka, blant annet skriver hun: «Roda Ahmed er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt.»

Uansett hva anmelderene måtte mene: boka pirrer min interesse, og er bestilt inn til biblioteket (jeg tror uansett det vil være interesse for den på vårt bibliotek). Planen er å få lest den, sånn at jeg kan gjøre meg opp med en egen mening om boka.

* «innvandrerlitteratur» = litteratur skrevet av nordmenn med innvandrerbakgrunn

Stardust av Neil Gaiman

StardustNeil Gaiman skuffet meg ikke denne gangen heller. Stardust er rett og slett ei nydelig bok! Nok en gang klarte han å fange meg i sitt nett av ord og få meg til å ønske at «denne boka må aldri ta slutt!»

Tristan Thorn bor i den lille landsbyen Wall i England. Som så mange unge menn, har han tapt sitt hjerte til en av byen unge kvinner: Victoria Forester. En kveld følger han henne hjem, men hun er både kald og avvisende. Tristan er villig til å gjøre hva som helst for Victoria, og langt i øst ser de ei stjerne falle. Victoria sier at hvis han henter stjerna til henne, lover hun henne hva han måtte ønske, om det måtte være hennes hånd. Og med dette løftet legger Tristan ut på et eventyr inn i en annen verden.

Det er ikke bare Gaimans vakre historier som fanger meg når det gjelder hans bøker, men også språket hans. Det føles nærmest magisk. Sånn var det også med Stardust. Magisk historie og magisk språk. Nå er jeg klar for å se filmatiseringen.