Forfatter: Elin

Publisert

BookCrossing? Hvavardetdusadetvar?

Nå har jeg fått spørsmålet «Hva er BookCrossing?» ganske mange ganger, og jeg har lenge tenkt at dette er noe jeg burde skrive et blogginnlegg om. Og det er det jeg skal forsøke gjøre nå, gi en kort innføring i hva det er disse greiene som opptar meg så mye.

Kort sagt: BookCrossing er en måte å dele bøker på. Dette gjøres ved å ta ei bok man ønsker å dele med andre (det krever dog at man ikke er så knyttet til boka at man ikke kan gi den fra seg). Så taster man seg inn på hjemmesidene til BookCrossing, og registrerer boka der. Man får med det utdelt et BCID-nummer som påføres boka sammen med en kort forklaring på hva BookCrossing er, og så er boka klar til reise.

Det finnes mange måter bøker kan reise på. Man kan enten slippe bøkene fri (f. eks. ved å legge den fra seg på en kafé, på bussen, eller på et annet lurt sted), eller man kan gi den til en annen BookCrosser. Noen ganger har man dessuten «bokringer», «bokstråler» og andre finurlige måter å sende bøkene rundt på mellom BookCrossere.

Det finnes også noe som heter «Offisielle BookCrossing-soner» (forkortet OBCZ). Dette er soner hvor man kan sette igjen bøker, og sannsynligheten for å finne bøker der er stor. Ja, man er mer eller mindre garantert å finne bøker der. Disse sonene passes som regel på av en eller flere aktive BookCrossere. I Oslo finnes det tre slike, den mest sentrale og aktive på Kaffe & Krem Vika. Det finnes per dags dato også et par OBCZ i Trondheim.

Så, min oppfordring er: Finn ei bok, og slipp den fri!

Publisert

Så mange bøker, så liten tid…

Og igjen har Theme Melck klart å inspirere meg til et blogginnlegg. Denne gangen om leselyst og det å få lest bøker.

Jeg sliter med samme problem som nok mange andre bokelskere der ute: Det er så ufattelig mange bøker man gjerne skulle ha lest! Dessverre rekker jeg ikke lese alle bøkene jeg har lyst til å lese. Selv om jeg leser mer enn mange andre jeg kjenner, så er det alltid et hav av bøker der ute jeg så gjerne også skulle ha lest. Sånn er det bare. Så mange bøker, så liten tid, som en eller annen sa en gang.

Når det er sagt: Plager dette meg? Ja og nei. Jeg sier «ja» fordi jeg selvsagt så gjerne skulle ha lest disse bøkene, men på den annen side må jeg også si «nei» for det står for meg som det rene mareritt å en dag stå der uten ei eneste bok jeg har lyst til å lese. Jeg er for avhengig av bøker til å skulle kunne forestille meg et liv uten.

Det koker med andre ord ned til dette: Heller for mange bøker man ønsker å lese, enn for få.

Publisert

BookCrossing-treff, hurra!

Har du alt for mange bøker i bokhylla di og har lyst til å gi bort noen? Eller kanskje du mangler bøker å lese på? Eller kanskje du bare har lyst til å møte andre litteraturglade mennesker og skravle og drikke kaffe? Da bør du få med deg et BookCrossing-treff! Du kan for eksempel slenge deg med på februartreffet vårt, som finner sted på Kaffe & Krem Vika (i Oslo), søndag 10. februar klokka 14.00.

Treffet ligger også som event på FaceBook.



Ivrige BookCrossere på det første Oslo-treffet i februar 2007.

Publisert

Ei grepa dame.

I dag er det 100 år siden forfatter og feminist Simone de Beauvoir ble født. Dette må selvsagt markeres, og jeg gjør det ved å blogge dette innlegget. Og hvordan skal jeg blogge dette? Jo, på god, gammeldags bloggemåte, lage en aldri så liten samling pekere til dagens nettaviser. Det vil si, hvis de har skrevet om henne. Jeg fant dessverre ikke så mange, men her er en liten oversikt over artikler skrevet i dag.

Simone de Beauvoir i dagens nettaviser:

Publisert

Seig som sirup

The File of HOkei, okei, jeg har ikke kommet så langt i denne boka, men skal jeg i det hele tatt gi den de sedvanlige 100 sidene før jeg gir den opp? Så langt har med andre ord ikke The File on H av Ismail Kadare fenget meg. Jeg kan egentlig ikke helt sette fingeren på hva det er som gjør at denne boka føles som sirup, men noe er det helt klart. Noen som har lest den og mener noe om den?

Publisert

Tilfeldige bøker. (Litt sånn meta).

For de av dere som ikke leser bloggen aroundbooks, vil jeg på det sterkeste anbefale å i det minste lese Theme Melcks innlegg «Mer om (og fra) to sympatiske herrer.» Dette minner meg litt om insisterende bøker, som nevnt tidligere (i den gamle bloggen), men er også veldig godt skrevet.

Theme Melck skriver: «Et annet tema jeg av og til er inne på, er hvordan bøker «kommer til meg» på underlig vis, for eksempel som synkrone hendelser, tilsynelatende tilfeldigheter som ikke er tilfeldige likevel.» Og jeg ser poenget hans. Noen ganger kan man virkelig undre seg på hvor tilfeldig det hele egentlig er, at akkurat den boka dukker opp akkurat da.

Ei av bøkene Theme Melck refererer til i innlegget sitt, som handler om dette temaet, er Per Pettersons Månen over Porten. Jeg har tidligere lest Ut og stjæle hester av samme forfatter, men denne likte jeg overhodet ikke. Mulig jeg gir Månen over Porten en sjanse på ett eller annet tidspunkt, for den virker interessant…

Publisert

Alt annet enn pensum av Harald Rosenløw Eeg

ALt annet enn pensumEn av mine favorittforfattere av norsk litteratur for ungdom er Harald Rosenløw Eeg. Eeg debuterte med romanen Glasskår i 1995, men det er Alt annet enn pensum, som kom ut i 2006, jeg vil snakke om her.

Boka handler om Klaus. Han flytter sammen med mora si til Oslo, hvor hun har fått jobb som sosiallærer på samme skole som han skal gå på. Klaus vil veldig gjerne bli likt, men han rekker ikke en gang å starte i den nye klassen sin før en gutt dør i en t-baneulykke. Den avdøde gutten er en gutt Klaus allerede har møtt. Ved en tilfeldighet finner han guttens elektroniske dagbok, og han skjønner snart at ikke alt er som det skal være. Med dette starter en rekke mer eller mindre mystiske ting å skje.

Nok en gang har Harald Rosenløw Eeg levert ei knakende god ungdomsbok. Den er spennende, og har et godt og levende språk. Det er en fin balanse mellom dialog og beskrivelser. Noen ganger trekker han kanskje enkelte ting litt langt, men han trekker dem ikke for langt. Han klarer fint å beholde bokas troverdighet.

Jeg har alltid hatt sansen for intertekstualitet, det vil si en teksts forbindelser med andre tekster. Spesielt godt liker jeg hvordan man bruker andre verker i andre bøker. I Alt annet enn pensum har Eeg brukt klassikeren The Catcher in the Rye av J. D. Salinger som et sentralt element i historien. Jeg tror at dette er med på ikke bare å kanskje vekke interessen for Salingers verk hos tenåringen, men kan også være med på å gjøre det til en rikere leseopplevelse for voksne som har god kjennskap til Salingers bok.

Alt annet enn pensum er med andre ord er ei bok jeg definitivt vil anbefale både tenåringer og voksne å lese.

Publisert

Noen bøker bør ikke leses flere ganger.

AlkymistenJeg er litt usikker på når jeg leste Paulo Coelhos Alkymisten for første gang, men jeg tror det må ha vært i 2002 eller 2003. Det er i hvert fall noen få år siden. Nå har jeg nylig blitt ferdig med denne boka for andre gang.

Det jeg husker best fra første gang jeg leste den var at jeg likte atmosfæren i boka så godt. Jeg ble grepet av funderingene og hvordan boka fikk meg til å føle meg, uten at jeg helt kunne sette fingeren på hva det var. Denne gangen ble jeg dessverre ikke like betatt.

Jeg mener ikke at det var totalt meningsløst å lese den igjen, den var absolutt en lett og ledig lesestart på 2008, men den grep meg ikke på samme måte som første gang. Dessuten syntes jeg det ble litt mye snakk om Gud denne gangen, noe jeg definitivt ikke la så godt merke til første gang.

Noe jeg også er usikker på er om den manglende begeistringen kan ha noe med at jeg føler meg mettet på selve forfatteren. Med det mener jeg at jeg føler at jeg har lest nok av hans bøker (jeg har vel lest 3-4 andre romaner han har skrevet også). Slik jeg oppfatter det, så har han mye av samme tematikk og måte å skrive på i romanene sine, og jeg føler egentlig ikke at han tilfører meg noe nytt lenger. Mulig dette er med på å påvirke min oppfatting av Alkymisten også.

Kort sagt: En bok det absolutt er verdt å lese, men det holder kanskje med én gang?

Publisert

The Lady and the Unicorn av Tracy Chevalier

The Lady and the UnicornEi av bøkene jeg leste i jula var som tidligere nevnt The Lady and the Unicorn skrevet av Tracy Chevalier. Til tross for at dette er en mye omtalt forfatter, så har jeg ikke tidligere lest noe hun har skrevet. Men en gang må jo bli den første.

Bokas handling er satt til sen middelalder, og kunstneren Nicolas des Innocents har blitt bedt om å male motivene for en serie billedvev som Jean le Viste skal henge på veggene i sitt hjem. Jean ønsker i utgangspunktet en serie motiver av kampscener, men hans kone, Geneviève, får kunstneren til å overtale sin mann til å endre sin mening om motivene, og de kommer til slutt fram til at motivene skal være av en kvinnes temming av en enhjørning.

Nicolas maler sin egen visjon, og dedikerer fem av de seks billedvevene til Geneviève og hennes datter, Claude. Nicolas og Claude er meget tilrukket hverandre, men hun er selvsagt langt over hans stand, og menneskene rundt dem gjør det de kan for at de ikke skal ha noen kontakt med hverandre. Slik innledes en historie som etter hvert vikles inn i andre historier…

Først var jeg ikke videre fascinert av historien og lurte på hvorfor de jeg hadde snakket med om boka mente den var så fantastisk. Så skulle det vise seg at også dette var en av de bøkene som måtte «vokse på» meg. Etter hvert likte jeg boka bare bedre og bedre, og da jeg var ferdig med den var jeg nesten skuffet over at den nå faktisk var over. Fra å ikke egentlig å ønske å lese videre gikk jeg altså over til å ønske at den ikke skulle slutte! Dét kaller jeg helomvending!

Publisert

Bøker på kryss og tvers.

En av grunnene til at det har vært så stille fra min kant i jula, var at jeg var med ei venninne på tur i jula. Vi bruker dra på en liten jentetur hver jul, og i år, som to foregående år, gikk turen til London.

Akkurat som meg holder også hun på med BookCrossing, og vi hadde på forhånd vært i kontakt med noen engelske BookCrossere og fått til et lite treff. Treffet ble kjempekoselig, og selv om vi nok hadde som mål å legge fra oss noen bøker, endte vi begge med å i stedet ta med oss enda flere bøker hjem…



I London har de treffene sine på pub.

En av bøkene jeg hadde med meg var Lady and the Unicorn (som jeg skal blogge aldeles straks). Denne boka hadde jeg plukket med meg fra sona vår i Oslo, og kom dit helt fra Italia! En annen morsom ting med BookCrossing: man kan følge med på hvor bøkene har vært tidligere. Reisende bøker er kjempemoro!



Bok på tur.

Regner med at jeg også på neste tur får BookCrosset litt.