Årets påskekrim var en fornøyelse!

Ulykkesfuglen Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at jeg skulle lese Camilla Läckbergs Ulykkesfuglen i påskeferien. Som sagt, så gjort. På bare noen dager slukte jeg denne krimboka (og dette mens jeg var på ferie i Dublin og foretok meg en hel masse andre ting enn å lese også). Camilla Läckbergs beste så langt, etter min mening.

Marit Kaspersen blir funnet død etter å ha forulykket i en bilulykke. Tilsynelatende har hun kjørt i fylla, men Patrik Hedström, som kjenner Marit, vet at hun aldri rører alkohol. I tillegg viser obduksjonsrapporten spor etter teip rundt munnen, samt spor som tyder på at dette slettes ikke var en ulykke, men et drap.

Det tar ikke lang tid før de oppdager at Marit har levd sammen med sin nye partner, Kerstin. Utad har de fremstilt seg selv som to venninner som av økonomiske grunner har bodd sammen, men i virkeligheten har de i de siste fire årene vært kjærester. Deres nærmeste familie har riktignok forstått hvor landet faktisk har ligget, og man skjønner fort at Marits eksmann har vært svært sjalu siden hun forlot ham.

På samme tidspunkt spilles realityserien «Fucking Tanum» inn i Fjälbacka. I denne serien blir deltakerne på et vis integrert i Tanumhedes dagligliv, da de må jobbe på lik linje som innbyggerne i det lille samfunnet. På kveldene flyter alkoholen fritt, og det er duket for en rekke intriger. Det tar ikke lang tid før serien får en dramatisk vending: En av deltakerne blir funnet død i en søppeldunk…

Igjen viser hun sin styrke som krimforfatter. Jeg simpelt hen elsker måten hun beskriver sine personer i bøkene, både politimannen Patrick Hedström, som er bøkenes mest sentrale person, og noen av bipersonene som kun dukker opp i denne romanen.

En av bipersonene i denne romanen er Jonna. Jonna er deltaker i «Fucking Tanum», og er selvskader. Läckberg beskriver Jonna på en realistisk måte: Hun blir fremstilt som en intelligent jente, men som skader seg fysisk for å døyve en indre smerte, noe som er et typisk trekk hos de fleste selvskadere. Hun kommer dessuten fra et hjem hvor det ikke har manglet på ressurser, da begge foreldrene er leger i høye og godt betalte stillinger. Noe hun derimot nok har manglet i oppveksten er nærhet og kjærlighet fra foreldrene, noe som viser seg som et stort savn hos Jonna. Dette er som sagt ikke en sentral person eller historie i boken, men er med på å gi den det «lille ekstra» som gjør boka så bra.

Hvis du bare skal lese én krimbok i år, vil jeg anbefale å lese denne. Og skulle jeg gitt den et terningkast, tror jeg den ville falt på en sterk femmer. Tror jeg.

Snart påske…

Påske. Krim! Jovisst, påskekrimtiden står for døren. På hylla står Camilla Läckbergs nyeste: Ulykkesfuglen. Jeg gleder meg!

Jeg har tidligere lest Predikanten (2005) og Steinhuggeren (2006) av samme forfatter. Selv om jeg kanskje ikke leser så veldig mye krim til vanlig, er hun en av de jeg bare lese.

Bøkene hennes handler om politimannen Patrick Hedström. Tanumshede politidistrikt er ikke stort, det er et lite samfunn hvor det vanligvis ikke skjer så mye. Sakene som plutselig dukker opp og som Patrick får etterforskningsansvar for er spennende, og jeg synes Läckberg gir en god beskrivelse av hvordan sakene berører det lille samfunnet: Baksnakking, nabokrangling, mistenksomhet… Alt og alle berøres, livene til innbyggene blir for en stund snudd på hodet.

Läckberg nøyer seg dog ikke med kun dette. Hun klarer på en fin måte å beskrive hovedpersonene i boka. I motsetning til mye annen krim, hvor det typiske er å gi etterforskeren eller detektiven en relativt overflatisk beskrivelse, føler vi nok at vi blir kjent med Patrick. Vi får ta del i hans følelser og tanker, ikke bare rundt saken han skal løse, men også på det private plan. Til og med Patricks samboer blir vi kjent med, og jeg ble positivt overrasket over hvordan Läckberg tar for seg et så tabubelagt tema som fødselsdepresjoner.

Med andre ord: Disse krimbøkene kan jeg på det varmeste anbefale, og jeg gleder meg veldig til en god krim som skal nytes på fridagene.

God påske!

Søkbare og lesbare bøker fra hjemme-PCen.

Aftenposten kan fortelle at det er inngått en avtale mellom Nasjonalbibloteket og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening som vil gjøre det mulig for folk å kunne søke i og lese verker fra sin egen hjemme-PC. Detaljene skal offentliggjøres etter påske.

Jeg synes det er flott at Nasjonalbiblioteket tenker fremover og ser nytteverdien i digitalisering. Dette vil ikke bare være nyttig for dagens mennesker, men vil i aller høyeste grad være til fordel for kommende generasjoner.

Jeg gleder meg til å se resultatet, og det skal bli veldig spennende å se hvordan prosjektet vil fungere i praksis, og hvordan det kommer til å utvikle seg!

BookCrossing – nok en gang!

Det begynner å bli en god stund siden sist jeg snakket om BookCrossing. Jeg har vært en ivrig BookCrosser en stund nå, og på lørdag skal jeg faktisk være med på et BookCrossing-treff i Oslo, som jeg har satt igang. Jeg gleder meg veldig til det! Det kommer til og med en BookCrosser ned fra Trondheim som skal være med oss! Jeg har tro på at det blir et vellykket treff.

I utgangspunktet er BookCrossing en måte å spre bøker på. Man registrerer bøker man ønsker å dele med andre på hjemmesiden, merker bøkene med nummer og en liten forklaring (merkelapper kan skrives ut fra hjemmesidene helt gratis), slipper dem fri og registrerer hvor og når de er «sluppet».

Noe jeg synes er gøy er hvordan det hele har utviklet seg. Man har fått såkalte «ofisielle BookCrossing-soner» og man kan gjøre kontrollerte slipp, og den skandinaviske delen av forumet på hjemmesidene er rimelig aktive. I Oslo finner man den ofisielle sonen på Marienlyst Café, Kirkeveien 104 (åpen 15-01). Kan være verdt å ta turen innom hvis du er nysgjerrig på BookCrossing.

En venninne, som for tiden er ivrig BookCrosser på vestlandet, og jeg var I London i jula, og da var vi faktisk på en ofisiell BookCrossing-sone der, nærmere bestemt Stamford Arms i Waterloo. Vi både plukket med oss og satte bøker fri. Det var veldig gøy! Det gir nesten en lite adrenalinrus å slippe bøker fri! Og å gjøre det i utlandet føltes faktisk helt spesielt.



BookCrossing-sone i London, sett utenfra.

Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: BookCrossing anbefales på det varmeste!

Ikke bare appelsiner.


Tidligere i år leste jeg boka Oranges Are Not the Only Fruit av Jeanette Winterson. Nå har denne flotte boka kommet ut i ny utgave (den har tidligere kommet ut på norsk i 1990), og får fin omtale i Bokavisen.no.

På norsk har boka fått tittelen Ikke bare appelsiner, og den handler om jenta Jeanette og hennes oppvekst. Hun ble som barn adoptert i en familie hvor hennes nye mor var en sterkt religiøs kristen. Jeg vil faktisk strekke det så langt å hevde at moren er fanatisk. Jeanette er en særegen pike, og har selv en sterk religiøs overbevisning. Moren er aktiv i vekkelsesbevegelsen, og Jeanette er også aktivt deltakende i denne.

Som tenåring oppdager Jeanette at hun ikke bryr seg om gutter, men blir tiltrukket av jenter. Reaksjonene fra moren og miljøet rundt henne uteblir ikke, men Jeanette er en sterk ung kvinne, og velger å følge sitt hjerte.

Jeg synes boka er vakker og gripende, og den er blant de bøker jeg definitivt kunne tenke meg å lese om igjen ved en senere anledning. I 1990 ble den filmatisert av BBC, og miniserien finnes i dag på DVD.

Litt om meg.

Har blitt tagget av venninnen min, i hennes blogg Stjernesøkerens blogsmutthull… Bruker egentlig ikke gjøre slike taggeting, men får gjøre et unntak. 😉

Hvorfor begynte du på bibliotekstudier?

Da jeg startet på Universitetet i Oslo i 1994 visste jeg egentlig ikke hva jeg hadde lyst til å bli. Stort sett valgte jeg fag med enten mye skjønnlitteratur på pensum (engelsk og idéhistorie), eller med data (humanistisk informatikk). Etter oppnådd cand. mag. begynte jeg i jobb, men fikk ikke en jobb som både var relevant og som jeg trivdes godt i. En dag satt jeg på biblioteket i Trondheim, hvor venninnen min jobbet, og med ett gikk det opp for meg at det egentlig var bibliotekar jeg ville bli. Jeg har egentlig hatt lyst til det alltid, men jeg turte aldri å søke på skolen, siden det var så vanskelig å komme inn. Mens jeg så satt på biblioteket i Trondheim en vinterdag i 2002, skjønte jeg da endelig at jeg bare måtte søke meg inn. Jeg visste at det kom til å bli hardt økonomisk, og at jeg ville få masse studielån, men jeg visste også at dette var noe jeg simpelt hen bare måtte gjøre. Så søkte jeg skolen, sa opp jobben (før jeg hadde kommet inn), og høsten 2002 startet jeg så med mine studier i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo. Jeg har ikke angret et sekund på dette valget. Jeg føler at jeg endelig har funnet min plass. Dette er drømmejobben!

Hva var din første jobb?

Første gang jeg hadde sommerjobb, jobbet jeg som rengjører på et sykehjem. Helt greit i sommerferien mens jeg studerte på universitetet. Etter at jeg var ferdig på Blindern startet jeg etter sommeren som lærervikar ved en ungdomsskole. Det tok egentlig ikke så lang tid før jeg fant ut at læreryrket nok ikke var min kopp te, og etter litt omveier (les: annen jobb), fant jeg ut at jeg skulle bli bibliotekar. Under studiene jobbet jeg ekstra ved Deichmanske bibliotek, og likte det kjempegodt. Etter endt bibliotekarutdannelse jobbet jeg først noen få måneder i arkiv, for så å få min første faste bibliotekarjobb…

Hvor og hva jobber du med i dag?

…på en skole i Bærum, hvor jeg nå jobber som skolebibliotekar. Her trives jeg kjempegodt! Dessverre er jobben bare 59,33%, og det kan jeg dessverre ikke overleve på, så jeg holder for tiden på med jobbjakt. Ønsker meg fast, full stilling. Gjerne i skole- eller folkebibliotek, men fagbibliotek er sikkert OK, det også. Det blir elvsagt veldig trist å skulle slutte i en jobb jeg liker så godt, men når man ikke har penger til det daglige brød, som det heter, da må man bare gjøre som man må. Skulle noen komme med en ekstrajobb til meg, ved siden av den jeg har nå, så blir jeg her mer enn gjerne en god stund til!

Hva brenner du for i jobben din?

Skulle gjerne ha skrevet ”alt”, men det er vel å ta litt hardt i. Formidlingen av litteratur og kontakten med elevene er nok det jeg liker aller best.

Hva ville du jobbet med om du ikke var bibliotekar?

Vanskelig spørsmål… Kan egentlig ikke se hva jeg skulle trives like godt med. Kanskje hvis jeg eide en liten bokhandel med koselige bøker? Eller i antikvariat? Tror det måtte ha blitt noe med bøker. 🙂

Bok i sentrum 2006

I dag starter årets Bok i sentrum. Som vanlig finner dette årlige arrangementet sted i Spikersuppa i Oslo, rett ovenfor Paléet. Store deler av arrangementet er gratis, og det er mange godbiter for oss litteraturelskere.

Klokken 14.00 på lørdag står «Litterær lidenskap» på programmet. Dette blir direktesendt på NRK P2, og er et «litterært stevnemøte» med Tove Nilsen og Erik Fosnes Hansen. Hvis man ønsker det, kan man sende spørsmål til forfatterene ved å gå inn på P2s hjemmesider.

På lørdag klokken 18.00 kan man høre forfatterene Dag Solstad, Kyrre Andreassen, Mirjam Kristensen, Gunnar Kopperud og Trude Marstein lese fra sine bøker. Dette blir på samme sted etterfulgt av et møte mellom Kjartan Fløgstad og Dag Solstad, som vil diskutere litteratur, samfunn og hverandre.

Andre gøyale og interesante ting ting som kan nevnes er «Quiz for kvasse» på lørdag klokken 20.15, samfunnsdebatten «Hva har skjedd med Oslo?» søndag klokken 12.00, Erlend Loe og Petter Amundsens forteller om sine nye teorier rundt Shakespeare klokken 14.15 på søndag og klokken 15 på søndag kan man finne ut mer om Donaldismen.

Kort sagt kan man si at det er et veldig variert og spennende program, og jeg håper at jeg får tid til å få med meg i hvert fall noen av arrangementene…

Årets Nobelpris i litteratur

I formiddag ble årets Nobelpris i litteratur offentliggjort, og denne gang gikk den til den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk. Begrunnelsen for at prisen i år går til Pamuk er at han «in the quest for the melancholic soul of his native city has discovered new symbols for the clash and interlacing of cultures».

Jeg har selv ikke lest noen av hans bøker så langt, men som seg hør og bør har jeg nå satt meg på venteliste til boken Snø, som kom ut på norsk i fjor.

Tegneserier + voksne = sant!

Jeg liker tegneserier. Tegneserier kan være så mye. De kan være morsome og underholdende, de kan være politiske, triste, merkelige, triste… De kan kort sagt være det meste. I Norge har jeg følelsen av at mange mener at tegneserier passer best for barn. Det er jeg sterkt uenig i. Mange tegneserier passer overhodet ikke for barn, men er rett og slett rettet mot et voksent publikum. Jeg tror dette er noe man er mer klar over i mange andre land, men her til lands har det vel lenge vært et dominerende marked for tegneserier for barn. Jeg tror dog det er på bedringens veg, spesielt siden vi nå får flere og flere gode, norske tegneserieskapere. Lise Myhre, Karine Haaland, Frode Øverli, InkaLil, Lars Lauvik og Mads Eriksen er noen av de norske serieskaperene som gjør det bra i dag.

Med Internetts inntog har man dessuten fått et stort antall tegneserier online. Og for de av oss som er veldig glad i tegneserier er dette supert. Vi kan oppdage nye serier vi ellers ikke hadde hatt sjangse til å høre om en gang, og enkelte serier hadde kanskje ikke en gang blitt laget. Det er dessuten et medium hvor tegneserieskapere kan få publisert stripene sine, og på den måten kanskje skape en egen liten fanbase, mens de ellers kanskje aldri hadde nådd frem til noen, fordi de kanskje ikke hadde sluppet inn på markedet.

Noen av mine favoritter er:
Cyanide and Happiness
Dork Tower
GloomCookie
M
Nemi
Pawn
Questionable Content
Sinfest
Unshelved
User Friendly

1001 bøker å lese før man dør

Det finnes en liste med 1001 man bør lese før man dør. Først og fremst må jeg si jeg ikke er helt enig i alle valgene vedkommende har gjort. Det finnes bøker på lista jeg har startet på som jeg har gitt opp enten fordi boka overhodet ikke fenget meg, eller fordi jeg simpelt hen ikke likte den. Andre bøker står på lista over «bøker jeg skal lese», noen er jeg usikre på om jeg faktisk har lest, og det finnes også titler som jeg vet er noveller. Jeg antar disse er novellesamlinger, men da har jeg ikke lest hele samlingen.

Her er bøkene fra lista jeg vet jeg har lest:

  1. Tipping the Velvet – Sarah Waters
  2. The Hours – Michael Cunningham
  3. Veronika vil dø – Paulo Coelho
  4. The Virgin Suicides – Jeffrey Eugenides
  5. Hideous Kinky – Esther Freud
  6. Oranges Are Not the Only Fruit – Jeanette Winterson
  7. The Color Purple – Alice Walker
  8. The World According to Garp – John Irving
  9. Interview With the Vampire – Anne Rice
  10. Sula – Toni Morrison
  11. The Bluest Eye – Toni Morrison
  12. The Bell Jar – Sylvia Plath
  13. The Prime of Miss Jean Brodie – Muriel Spark
  14. The Lord of the Rings – J.R.R. Tolkien
  15. The Catcher in the Rye – J.D. Salinger
  16. The 13 Clocks – James Thurber
  17. Animal Farm – George Orwell
  18. Den lille prinsen – Antoine de Saint-Exupéry
  19. The Hobbit – J.R.R. Tolkien
  20. De skrekkelige barna – Jean Cocteau
  21. Mrs. Dalloway – Virginia Woolf
  22. The Great Gatsby – F. Scott Fitzgerald
  23. Dracula – Bram Stoker
  24. The Adventures of Huckleberry Finn – Mark Twain
  25. Alice’s Adventures in Wonderland – Lewis Carroll
  26. Jane Eyre – Charlotte Brontë
  27. The Private Memoirs and Confessions of a Justified Sinner – James Hogg
  28. Frankenstein – Mary Wollstonecraft Shelley
  29. Northanger Abbey – Jane Austen
  30. Emma – Jane Austen
  31. Mansfield Park – Jane Austen
  32. Pride and Prejudice – Jane Austen
  33. Sense and Sensibility – Jane Austen
  34. The Monk – M.G. Lewis
  35. The Mysteries of Udolpho – Ann Radcliffe
  36. Vathek – William Beckford
  37. Robinson Crusoe – Daniel Defoe

37 av 1001 er bedre enn ventet… Jeg kommer uansett ikke til å ville lese alle. Kanskje jeg skal ha som mål å lese minst 100 av dem før jeg dør?

Så, hvilke av bøkene på lista med 1001 bøker har dere lest?