Dikt på en fredag

Dagens dikt er hentet fra diktsamlingen Linedanseren av Kolbein Falkeid. Boka kom ut på Cappelens Forlag i 1996, og er bare en i en lang rekke diktutgivelser fra Falkeid. Haugesunds-lyrikeren har vært, og er fortsatt produktiv, og i fjor ble hans samlede dikt gitt ut som Hele Rogaland Leser-bok. Diktet under finner du på side 39.

katt
Denne kattungen møtte jeg ruslende en morgen…
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2013
FULLMÅNEN

Fullmånen kommer
på mjuke katteføtter.
Sitter litt på mønet
og mønstrer meg.

Så rusler den
med lyset rett til værs
inn i et kobbel
glefsende laus-skyer.

Kald kar.

Jeg liker veldig godt det bildet diktet tegner for meg. Selv om jeg først kom til å tenke på den søte kattungen jeg møtte på vei til byen her om dagen (se bildet til høyre), så er det strengt tatt ikke en katt jeg ser for meg. Men det er månen som henger der over hustaket, en mørk høstkveld med kald, klar luft. Et vakkert bilde.

Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg får ut av å lese lyrikk, gjerne etterfulgt av en kommentar om at det er vanskelig å se dypere mening. For meg er det ikke nødvendigvis den dypere meningen som er viktig med diktet, men bildene eller følelsene det gir meg. Noen ganger blir jeg sittende igjen og føle en slags atmosfære, hvis du skjønner hva jeg mener? Som i diktet over, jeg kan nærmest kjenne lukten av høstlukta når jeg leser det, selv om det ikke nødvendigvis er det forfatteren har ment med det. «Fullmånen» får meg til å kjenne høstvinden som stryker meg over huden, mens jeg kikker opp og ser den nærmest hvite måten over taket. Kanskje du opplever noe helt annet?

Fugl av Lisa Aisato

Mitt første møte med Lisa Aisatos illustrasjoner var, så vidt jeg kan huske, da jeg leste Don Fridtjof (tekst av Anna Bache-Wiig). Da jeg blogget om boka i 2010, skrev jeg at jeg trodde «Lisa Aisato (…) virkelig er en illustratør vi kommer til å se mer fra i framtiden». Det fikk jeg faktisk rett i, i dag har 32-åringen illustrert flere barnebøker, samt gitt ut billedbøkene Odd er et egg (2010) og nå i år Fugl. "Fugl" av  Lisa Aisato

Boka Fugl leser jeg som å handle om en lengsel etter å høre til – om å føle seg annerledes enn andre og å ha en følelse av å være litt på utsiden. Men også om å drømme, og å gjøre det man kan for at drømmen skal gå i oppfyllelse.

Det er illustrasjonene i boka som driver historien framover, og Lisa Aisato gjør dette på mesterlig vis. Jeg vil faktisk anbefale å ta deg god tid til å studere tegningene, og er du som meg, vil du oppdage nye små detaljer hver gang.

Jeg har ikke forsøkt å lese denne for barn, og er veldig nysgjerrig på hva barn synes om den. Noen der ute med erfaringer? Uansett, dette er definitivt ei bok man fint kan ha stor glede av som voksen.

Kort sagt: Om jeg var Lisa Aisato-fan fra før, så er jeg det definitivt nå!

Dikt på en fredag

Biblioteket er en gullgruve for alle som er glad i dikt. Hvis man bare er nysgjerrig nok, vil man fort se at dikthyllene ofte bugner av spennende bøker – både kjente og ukjente poeter. Dagens dikt er hentet fra diktsamlingen Et sted starter minnene, som er forfatter Stine Johanne Dåbakks debutbok. Samlingen kom ut på Margbok i 2012.

Et sted starter minneneDåbakk er født i 1986, og bosatt i Bodø. Hun bor sammen med en katt som heter Bernhard. I noen av diktene kan vi se katten dukke opp, og jeg velger å tro det er hennes egen katt hun har i tankene. I dagens dikt er katten nevnt, og diktet finner du på side 38.

Ansiktene er stier og veier
Jeg går meg vill

Jeg velger å forholde meg
Til tallene
Og til katten

Man kan sikkert lese dette diktet på mange måter, men for meg forteller det en historie om å synes det er vanskelig å forholde seg til andre mennesker, og at det er enklere å forholde seg til tall, altså det som ikke er så abstrakt. I tillegg er katten lettere å forstå enn hva menneskene er.

Hvilke tanker gjør du deg om diktet?

Skamfulle bøker

Skamfulle bøker
Beste måten å lese bøker man er flau over å lese på?
Tidlig en mandag morgen i august kom jeg over innlegget «Kva bøker vil du helst ikkje bli sett offentleg med?» på NRK sin litteraturblogg. Her spør de rett og slett om hvilke bøker vi ville blitt flaue av å lese, hvis andre fant det ut:

Når ein les ei bok som kvensomhelst på lang avstand kan sjå er av låg litterær kvalitet, gøymar ein då sin guilty pleasure – eller les ein vidare i alles påsyn?

Spørsmålet måtte jeg tygge på, og jeg tenkte – er det egentlig noen bok jeg helst ikke ville blitt sett offentlig med? Og hvis så, hvorfor ville jeg ikke det?

Etter å ha tenkt lenge og vel, kom jeg fram til at det egentlig ikke er noen bøker jeg ville ha vært flau over å ha lest. Det vil si, ingen av bøkene jeg faktisk leser. Jeg tenker som så – hvorfor skal man være flau over å lese noe man liker? Hvis det finnes bøker som gir meg glede, burde det ikke være bra nok?

Finnes det bøker du ville vært flau over å bli sett med?

Har du møtt Unni og Gunni?

Anna R. Folkestad (1983) kommer fra Stord, og debuterte som billedbokforfatter i 2011 med den artige boka Henrik And, anda som helst ville være noe annet. I fjor kom de første bøkene om pingvinene Unni og Gunni, og i år har det per i dag kommet ut én. Alle bøkene er utgitt på Samlaget.

Unni og Gunni
Her er Unni og Gunni!
Mitt første møte med disse snodige pingvinene var da jeg en morgen satte på plass bøker på hylla i min forrige jobb. Jeg har en forkjærlighet for pingviner, og måtte bare plukke opp Unni og Gunni reiser. Det lille jeg kikket på boka ga meg mersmak, og jeg skjønte at dette var en serie jeg måtte kikke nærmere på.

Unni og Gunni bor i en iglo, sannsynligvis i Antarktis. Visste du at alle pingviner bor på den sørlige halvkule? Riktignok bor ikke alle i Antarktis, det bor for eksempel pingviner på New Zealand… Ikke kan pingviner fly heller, selv om de er fugler: Istedet for skikkelige vinger har de «loffer». Det skal finnes minst hele 17 arter pingviner! Jeg er ikke sikker på hvilken art Unni og Gunni er, det har jeg så langt ikke klart å finne ut.

Pingviner møter mange farer ute i naturen, men den største trusselen for disse fantastiske dyrene er global oppvarming, miljøforurensning, tap av habitat og konkurranse om ressursene i havet med mennesket. Dette har ført til at det i dag er arter som er utrydningstruet.

Unni og Gunni er små historier fortalt på utrolig morsomt vis. Selv om det egentlig ikke er så mye tekst i bøkene, så forteller bildene desto mer. Disse bøkene er med andre ord et veldig godt eksempel på hvordan gode billedbøker ikke kun handler om tekst, eller kun om bilder, men at de sammen gjør en helhet. Folkestads strek er virkelig gøyal, og selv om illustrasjonene i og for seg er enkle, er de fulle av humor og mening.

Unni og Gunni reiser

I fjor vant Folkestad Nynorsk barnelitteraturpris for Unni og Gunni reiser, første bok i en serien, hvor de to pingvinene finner ut at det hadde vært kjekt å komme seg litt vekk. Fram med flygerbrillene og det flyvende teppet, kart og kompass, og så flyr de avsted! Hvor? Jo, det er bare å bruke magefølelsen!

På en enkel og forståelig måte kan barna lære begreper som over og under, opp og ned, og liknende.

Unni og Gunni malar

Når vi treffer Unni og Gunni denne gangen, står de utenfor igloen sin og kikker på hjemmet sitt. De synes kanskje det er en aning fargeløst, og bestemmer seg for å male det. Og selvsagt skal alle fargene de har brukes!

Her lærer vi ikke bare om hva slags utstyr man trenger når man skal male hus, men også at selv om man i utgangspunktet har tre malebøtter, med henholdsvis gult, blått, og rødt, så kan man fint blande disse for å få flere farger. Med andre ord – her får vi elementær fargelære, framført på Unni og Gunni sitt vis.

Unni og Gunni gjer det fint

Det er vel ingen grunn til å ikke pynte innendørs selv om man bor i en iglo? Unni og Gunni synes i hvert fall de kan gjøre det fint inne hos seg selv, og finner fram det de trenger. Også i denne boka er det noe å lære – man trenger verktøy som vater, målebånd og hammer når man skal henge opp gardiner eller sette opp ei bokhylle. Også her lærer man enkle begreper som stor, liten, lang og kort, akkurat som i første bok.

Kommer det flere…?

Så langt har det kommet ut tre bøker om Unni og Gunni. Om det kommer flere bøker om Unni og Gunni vet jeg ikke, men det er alltids lov å håpe…

Bøkene er nok beregnet på de minste barna, men jeg tror både foreldre og andre voksne (kanskje med et barnslig sinn) kan ha stor glede av disse bøkene.

Unni og Gunni

Dikt på en fredag

På fredager bruker vi å fortelle på Twitter om hva vi leser, og siden jeg holder på med Nattlys av Helge Torvund postet jeg følgende bilde på Instagram og Twitter:

Boka "Nattlys" av Helge Torvund

Til min store glede responderte Torvund på Twitter, og følgende lille utveksling oppstod:
Twitter-samtale med @2rvund

Dette ga en fin start på fredagen, og jeg synes det er på sin plass å fiske fram ett av diktene i denne samlingen. Diktet har kanskje ikke veldig mye med Jæren å gjøre, men det er kanskje ett av mine favoritter i samlingen:

Drikk og gled dykk
og trekk kappa tett
omkring dykk

De skal vidare
til stadar
de aldri har høyrt om

Bokbloggtreff i Oslo, 14. september 2013

Lørdag 14. september var det duket for bokbloggerenes store høsteventyr: Over 50 håpefulle bokbloggere samlet seg på Gyldendal-huset i Oslo for årets store bokbloggtreff. Noen av oss var der i fjor, for andre var dette helt nytt.

#bokbloggtreffJeg var blant de første som ankom treffet, og det var jeg veldig glad for! Det ga meg mer tid til å snakke med flere – vi oppdaget nok kjapt at det heller ikke i år skulle bli nok tid til mingling! Selv om jeg fikk snakket med langt flere enn i fjor, rakk jeg ikke snakke med alle, og heller ikke så mye med de jeg snakket med som jeg skulle ønske. På den annen side – jeg ville ikke ha kuttet ut det faglige innholdet!

Etter at Lise (Knirk) hadde ønsket oss velkommen, var det duket for quiz. Spørsmålene Silje hadde laget var kjempevanskelige, men jeg tror at laget vårt gjorde det helt OK, til tross.

Elin (Bokelskerinnen) kunne fortelle oss om Bokbloggerprisen, noe jeg syntes var spennende, siden jeg ikke hadde satt meg inn i det tidligere. Det var moro å fortelle om bookcrossing, og jeg innser vel at jeg burde skrive et nytt og bedre blogginnlegg om nettopp dét.

Etter mer mingling var det duket for ny økt med faglig innhold. Jeg likte både Elins innlegg om hvordan få flere lesere og Lines innlegg om ting man må tenke på når man skriver blogginnlegg var veldig inspirerende. Smart dame. Har ikke bestemt meg for om jeg skal starte å si «anmeldelser» istedet for «omtaler» enda. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg er helt enig med Line, selv om hun var veldig overbevisende…

Det var moro å høre Anne Fløtaker fra Cappelen Damm snakke om hvordan norsk skjønnlitteratur blir til. Ok noe til, sånn egentlig. Og da hun spurte salen om vi visste hva Kulturfond-ordningen gikk ut på, mente Tulleruska at det muligens kun var bibliotekarene i salen som svarte bekreftende. Og bibliotekarer visste vi jo at det faktisk var en del av… Anne Fløtaker er forresten også bibliotekar, sånn egentlig.

Årets bokbord var for min del ikke like fristende som fjorårets, og det skulle vise seg at de fleste av de bøkene jeg kunne tenke meg mest forsvant før jeg kom meg til bordet (hint: Agnes Rakvatn), men som jeg sa, det er jo egentlig ikke så farlig. Jeg har tross alt et helt bibliotek til disposisjon omtrent hver dag! Bøkene jeg tok med meg hjem var disse:
Bøker

I år hadde de lagt middagen til treffet, noe jeg syntes var supert. Det ga oss bedre tid til å kunne snakke sammen.

Jeg kan ikke si annet enn at også årets bokbloggtreff var en suksess! Det var faktisk enda bedre enn fjorårets, noe som viser at komitéen har vokst på erfaringene fra i fjor. De er flinke!

Under kan du se en video fra treffet, og jeg håper det kanskje kan friste deg til å bli med på neste års treff!

Smakebit på en søndag

SmakebitI går var jeg på bokbloggtreff. Nå sitter jeg på toget på vei hjem. Det var veldig hyggelig å treffe så mange mer eller mindre kjente, og en av de jeg endelig fikk møte, etter langt «bekjentskap» i bloggsfæren, var Mari, hjernen bak smakebitene vi får servert på søndagene.

Dagens smakebit er hentet fra boka Mysteriet mamma av Trude Lorentzen. I år var det faktisk ikke så mange bøker jeg syntes var interessante å plukke med meg fra bokbloggtreffet, men denne pirret min nysgjerrighet. Sitatet nedenfor er hentet fra begynnelsen av boka.

Det som var galt med mamma, syntes ikke på røntgenbilder.Det ga ikke utslag på blodprøver. Lungene hennes trakk inn luft som vanlig da de lyttet til henne. Hjertet slo og slo.

Jeg anbefaler å ta turen til Maris blogg, for å få med deg flere smakebiter.

Mens vi venter…

Som dere sikkert har merket, er det stille på bloggen for tiden. Jeg er i innspurten av valgkampen, men håper jeg kommer sterkere tilbake om ikke lenge. Imens vil jeg dele denne lille saken, siden jeg elsker Jane Austen…

Dikt på en fredag

Her forleden dag gikk jeg amok i dikthylla på biblioteket, og lånte med meg masse diktbøker hjem. Diktbøker er gjerne slike som jeg leser litt her og litt der, og ikke nødvendigvis perm til perm, og jeg liker å ha litt å snuse i. Ei av bøkene som ble med meg hjem var New York-notater av José Hierro. Kjenner du meg i det minste bittelitt, vil du neppe bli overrasket, siden du da sikkert har fått med deg at jeg var i New York i sommer.

José Hierro var en spansk poet, født i 1922. Cuaderno de Nueva York kom ut i 1998, bare fire år før han døde, og boka sies å være betraktet som et av høydepunktene i Hierros forfatterskap, og mottok flere priser for utgivelsen. Diktet jeg ønsker å dele finnes på side 63, og har ingen tittel:

Vi var, de var
sunket hen i tiden.
Vekk dem, lengsel.
Vek dem, vår.

Hent skyggene hjem,
bring dem deres rike.
Gi dem liv, gi dem tilbake
sannheten som de eide.

Måtte vinen spørre dem
på sitt gyldne språk,
måtte de gi svar tilbake
med brennende ord,

med ord av skygge,
med sus av vind,
med ange av skog
som tier seg selv.

New York-notater
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2013