Ramlet tilfeldigvis over diktboka for barn og ungdom Ho som ror av Marit Kaldhol på jobb, og fant dette flotte diktet:
HO VIL SLEPE HÅRET ETTER SEG ho vil ikkje vite ho vil kle seg naken sleppe kroppen ned i eit hjørne av havet ho vil ikkje sjå ho vil dukke ned under tareskogen vende hovudet mellom brune blad ho vil ikkje finne steinane på botnen ho vil flyte i salte straumar slepe håret etter seg |
De som har fulgt bloggen min ei stund vet at jeg flyttet fra Hammerfest for ca et halvt år siden. Som aktiv bookcrosser ønsket jeg flere medsammensvorne i byen mens jeg bodde der. Jeg forsøkte sågar å skape aktivitet både ved å invitere til et slags møte og opprette egen OBCZ på Galleri Verk. Jeg får fortsatt såkalte «release notes» på bøker som slippes fri i byen, og forleden dag så jeg at det ble sluppet fri en hel rekke bøker på Gjenreisningsmuseet. Jeg sendte avgårde en melding til hun som hadde sluppet fri bøkene, og det viste seg å være en person som var «ny i gamet». Siden jeg allikevel er i byen, la jeg turen innom for å kikke på sonen, og den er satt opp sentralt ved utgangen og lett å få øye på. Det er per i dag en kurv med bookcrossing-bøker, og er merket enkelt, men synlig. Dette gledet mitt bookcrossing-hjerte stort, og jeg krysser fingrene for at vi kan få et nytt aktivt medlem. Jeg har i hvert fall planer om å gjøre mitt for å motivere henne til å holde sonen levende!
Hvis du ønsker å besøke sonen, så befinner den seg altså på Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, adressen er Kirkegata 21. Det ligger rett nedenfor kirka, og det skal godt la seg gjøre å ikke finne det!
Mange av dere kjenner kanskje til TV-serien The Walking Dead, som er basert på tegneserien med samme navn? Selv har jeg ikke sett en eneste episode, men er veldig begeistret for tegneserien den bygger på.
Serien, som er skapt av Robert Kirkman, handler om vår verden, og første blad kom ut i 2003. Kort fortalt handler den om politimannen Rick Grimes fra Kentucky som en dag våkner opp av koma (som han har vært i etter å ha blitt skutt i tjeneste). Han våkner til at byen hans er fyllt av vandrende lik, og at hans kone og sønn er forsvunnet. Etter kontakt med en annen overlevende i byen setter han kursen mot Atlanta for å lete etter familien sin, og finner dem blant ei gruppe med overlevende utefor byen. Gruppa ledes av Ricks kompis Shane, men etter et zombieangrep begynner Rick å kritisere Shanes lederegenskaper og avgjørelser. Legg til at Shane har hatt en affære med Lori, Ricks kone (uten Ricks viten), og er forelsket i henne, og du får en aldri så liten konflikt. Etter en krangel i leiren er Shane både fyllt av sinne og sjalusi, og han retter en pistol mot Rick i skogen utenfor leiren for å skyte ham. Carl, Ricks sønn, har i hemmelighet fulgt etter dem, og redder faren ved å skyte Shane, og Rick overtar etter dette lederskapet for gruppen, og bestemmer at de skal bevege seg vekk fra storbyen for å være sikrere mot zombiene. Dette er starten på en lang og farefull reise, og i album 16, A larger world (kom ut i juni 2012), har de allerede levd under ekstreme forhold i lang tid.
Jeg leste A larger world på flyet på vei nordover, og var like begeistret for dette som jeg har vært for resten av serien. Det eneste jeg har å sette fingeren på i dette albumet er når de snakker om hermetikk, og Rick snakker om uløpsdato. Han sier blant annet at «Canned fish shouldn’t last three years…» Enhver med basiskunnskap om mat vet at hermetikk er laget for å vare, og at utløpsdato egentlig bare står på fordi produsentene må ha det på mat. Så lenge boksene ikke buler ut eller har hull, bør maten stort sett være OK å spise. Dog, dette er ren flisespikkeri, og kan med godvilje legges til Ricks manglende kunnskap om hermetikk.
Mange vil kanskje rynke på nesa og si at zomvbier ikke er deres greie, men saken er den at det er ikke min greie heller. Jeg er av ulike grunner ikke spesielt begeistret for zombier, men de spiller egentlig ikke en veldig stor rolle i denne serien. De kan nærmest være for statister å regne, eller en kulisse. De spiller definitivt sin rolle, men det kunne like gjerne ha vært noe annet. Det sentrale er menneskers oppførsel og reaksjoner under ekstreme forhold. Hvordan forholder de seg til hverandre? Hva kan noe slikt få dem til å gjøre? Hvordan takler de påkjenningene, sorgen og smerten? Hvordan løser de problemstillinger de i sin villeste fantasi ikke ville trodd de noen sinne skulle komme opp i? Dette er noen av spørsmålene i serien, og det finnes garantert ikke noe fasitsvar. Til tross for zombier, serien er på mange måter realistisk, og jeg synes den virkelig er troverdig. Den er godt skrevet, og i tillegg har den noen fantastiske illustrasjoner.
Nå gleder jeg meg til nytt album, som kommer ut omtrent ved juletider. Julegavetips, kanskje?
Jeg har endelig ferie, og sitter her i koseklær med en kopp kaffe. Venninna mi sover fortsatt, men jeg skal snart sette i gang med å pakke til finnmarksferie. Jeg har lest litt lite i det siste, men jeg forsøker å få lest den nye utgaven av Dead, undead or somewhere in between av J. A. Saare, og smakebiten er fra side 14.
The first vampire I ever met taught me an invaluable lesson too – don’t trust them. He took my best friend home from the club that night, and we never saw her again. She’s either dead, un-dead or somewhere in between.
I Stavanger er det en gate som kalles «Den Fargerike Gata». Hvis du besøker den (noe jeg virkelig anbefaler) vil du forstå hvorfor. Jeg har besøk av Leisha Camden denne uka, og i dag var vi og ruslet i Stavanger. Da kom jeg over dette lille diktet på en vegg i Den Fargerike Gata, som jeg bare må dele:
Denne dumpet ned i e-postkassa mi forleden dag:
Teikneserieseminar på Bergen Offentlige Bibliotek
Velkommen til teikneserieseminar i auditoriet på BOB, torsdag 6. september 2012, kl. 10.30 – 15.00.
Bindande påmelding innan torsdag 30. august på elektronisk skjema som du finn saman med program på nettsida: http://www.hordaland.no/tegneserieseminar
Foredragshaldarar på seminaret er deltakarar på Bergen internasjonale tegneseriefestival, Raptus, som blir halde helga etter seminaret: http://www.raptus.no, i tillegg til innlegg med bibliotekvinkling. Med god støtte frå festivalen, er innhaldet gjort gratis for deltakarane. Ein betalar bare kr 100 for lunsj med rundstykke/bagett og kaffi/te.
Arrangørar: Bergen Offentlige Bibliotek, Hordaland fylkesbibliotek og Raptusfestivalen.
Må bare innrømme det: Jeg har lest hårreisende lite i det siste. Vet ikke helt hvorfor, men det har bare blitt sånn. Har hatt litt andre ting jeg har drevet med… Med andre ord: Holder fortsatt på med Neverwhere av Neil Gaiman. Pytt, pytt, det skader jo ikke å dele litt mer av min absolutte favorittbok.
Richard thought about pointing out that anyone could have confused the National Gallery with the National Portrait Gallery, and that it wasn’t she who had spent the whole day standing in the rain (which was, in his opinion, every bit as much fun as walking around either place until his feet hurt), but he thought better of it.
