Islelin B. Alvestad debuterte i 2007 med fantasy-romanen Alanya: veien følger hjertet, og for denne ble hun belønnet med Aschehougs debutantstipend. Dette var første bok i serien om Alanya som kommer fra landsbyen Mumbyville.
Ble du lest for som barn?
Ja, foreldrene mine leste masse for meg, og det tror jeg er veldig viktig. Jeg leser mye for min egen datter selv.
Er det noen bøker du husker spesielt godt fra din barndom?
Momo : eller kampen om tiden skrevet av Michael Ende gjorde sterkt inntrykk på meg, husker jeg. Og ei bok som heter Alene på den andre siden av Katherine Paterson.
Da du foreleste på Norcon 23 uttalte du at du alltid har vært glad i å lese science fiction. Har du noen favoritter innen denne genren?
Ja og nei. 1984 av George Orwell og tilsvarende klassikere liker jeg veldg godt. Og så er jeg veldig begeistret for Arthur C. Clarke sine bøker. The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams er også en favotritt.
Er et noen spesiell grunn til at du skriver fantasy, eler er dette tilfeldig?
Jeg er i utgangspunktet veldig glad i fantasy selv, og synes det er et spennende medium. Med fantasy kan man skrive om ting som kunne blitt for dramatiske og voldsomme hvis de hadde blitt skrevet i en realistisk setting. Jeg føler dessuten at jeg kan skape mye spenning ved å skrive fantasy som jeg ikke kunne skapt ellers – her tenker jeg på alt fra å ri på ryggen til drager til å kjempe mot trollkvinner og å forhandle med opprørsledere.
Føler du at du blir tatt seriøst som forfatter, eller føler du at fantasyforfattere blir sett litt ned på?
Faktisk hadde jeg ikke forventet å bli tatt seriøst, men det føler jeg at jeg blir. Barne- og ungdomslitteratur er jo noe det blir skrevet lite om. Jeg tror dog at dette er noe som er i ferd med å endre seg, og at det kanskje er et genrasjonsskifte. Jeg føler at jeg blir tatt vel imot av forlag og andre forfattere.
Bøkene dine blir i stor grad lest av barn og ungdom. Tenker du over målgruppe når du skriver?
Ja, jeg tenker veldig bevisst på at jeg skriver for barn og ungdom. Jeg skriver på en annen måte med leserne i tankene, og legger blant annet vekt på at språket skal være leselig. Det ligger føringer i det. Når jeg jobber med andre prosjekter skriver jeg på en helt annen måte.
Har du noen litterære favoritter i dag?
Jeg er veldig glad i Vår mann i Havana av Graham Greene. Albert Camus liker jeg også godt, spesielt Opprøreren. Egentlig er det veldig vanskelig å skulle plukke ut noen favoritter, for det er så mange! Jeg tror bøker kan prege en veldig sterkt. Momo er forøvrig fortsatt en favoritt.
Bøkene dine har en kvinnelig helt, er dette et bevisst valg?
Ja, selvfølgelig! Jeg har jo mange sterke kvinner i bøkene mine, men også sterke menn. Jeg har nok en forkjærlighet for noen av mine mannlige karakterer. Men jeg må innrømme at jeg kanskje identifiserer meg vel så mye med Ylva som med Alanya.
Er det noe mer du har lyst til å si til leserne av bloggen?
Det aller viktigste er ikke hva man leser, men at det man leser skaper glede. Man må finne den litteraturen som passer for en selv. Personlig leser jeg alt fra Tolstoj til Manga. Akkurat nå holder jeg på med Mesteren og Margarita av Bulgakov, og American Pastoral av Philip Roth, men jeg har like stor glede av Nemi, og løper til butikken hver gang det kommer ut.
Nino, som egentlig heter Nils Norbert, har bodd alene sammen med sin far siden moren forlot dem da Nino var fem år gammel. Ninos far er oppfinneren og vitenskapsmannen Hermann Glass. Vi møter Nino mange år senere, han sitter på en grein høyt oppe i kirsebærtreet utenfor Villa Utsikten, og tenker på sommeren ett år tidligere. Da hadde det skjedd tre ting utenom det vanlige: Én kul ting, én trist ting og én merkelig ting. 
Her er noen serier som kan passe for de hestegale: