Kategori: barne- og ungdomslitteratur

Jeg føler meg heldig som har en jobb hvor det å lese ungdomslitteratur er meget relevant. En jobb hvor det å lese ungdomslitteratur hjelper meg i jobben min. I dag jobber jeg hjemmefra, og har lest Ingen må vite av Aina Basso.

Ingen må vite handler om Ingeborg. Den handler om kjærligeten mellom henne og Mikkel, en skjør og vakker kjærlighetshistorie. Men den handler også om overgrepene hun blir utsatt for, om blodskammen. Det er Ingeborgs stefar Gabriel som enkelte netter kryper opp til henne i senga, stikker hendene oppunder serken hennes, og legger seg tungt over henne.

Aina Basso forteller en sterk historie. Den er gripende, og man føler med Ingeborg og blir glad i henne. Samtidig kjenner jeg sinne: Sinne mot det urettferdige. Enkelte steder i boka får jeg lyst til å skrike til Gabriel. Filleriste ham! Hvordan kan han oppføre seg sånn? Hvordan kan han gjøre slikt mot sine egne barn? Og det verste er å vite at dette kunne ha skjedd i virkeligheten. Det har skjedd.

Ingen må vite har et vakkert og poetisk språk. Det løfter boka til å bli noe helt spesielt. Det er med på å gjøre dette til ei av de beste bøkene jeg har lest i år. Jeg håper dette ikke blir den eneste boka fra Aina Basso, for jeg vil ha mer!

For ikke så lenge siden leste jeg HoneyBunny av Hans Petter Laberg. Boka handler om Steinar på 16 år, som er sammen med skolens rareste jente: HoneyBunny. Hun er ei jente som helst vil gjøre akkurat som hun vil, og blåser i hva lærerene måtte mene.

Steinar bor sammen med sine foreldre. En dag får Steinar et brev fra sin biologiske far, men han er usikker på om han er klar for å møte ham. Faren stakk av da han var liten, og dette er noe Steinar kjenner han er sint for. Egentlig, mener Steinar, har brevet kommet alt for sent!

Tema i boka er relasjoner mellom mennesker. Man finner relasjonene mellom ungdommene vi blir kjent med, og mellom dem og deres familier. For Steinar handler det om forholdet til sine foreldre, som han bor sammen med, og jeg får inntrykk av at dette i bunn og grunn er godt. Hans forhold til sin biologiske far er mer komplisert og fyllt av mange følelser, som svik og skuffelse, men også nysgjerrighet.

Jeg fikk inntrykk av at HoneyBunnys forhold til sine foreldre ikke er så godt. Det ser rett og slett ikke ut til at de bryr seg spesielt mye om henne, og viser ingen interesse for hva hun holder på med. Jeg tror det er dette som gjør henne til den hun er, og at det skaper problemer for henner, selv om det ikke er noe som egentlig snakkes så mye om i boka.

Boka er godt skrevet og språket er moderne og flyter godt, og er definitivt ei bok jeg håper flere vil lese.