Pride and Prejudice av Jane Austen

Jeg hadde mitt første møte med Jane Austen på en bitteliten bokhandel i Warsawa. Ja, du leste riktig: I Polen, av alle steder. Sommeren 1995 var jeg på Interrail i Øst-Europa, og siste by vi besøkte var da altså Warsawa. På en eller annen måte hadde vi snublet over en knøttliten bokhandel som solgte bøker på engelsk. En lang togtur tilbake til Norge lå foran oss, så funnet var nærmest perfekt.

Pride and PrejudiceTilfeldighetene skulle ha det slik at boka jeg valgte meg var Jane Austens Pride and Prejudice, eller Stolthet og fordom som den heter på norsk, og forelskelsen var total. Denne boka er nydelig! Noen vil kanskje rynke på nesa når man forteller at den handler om Elizabeth Bennet og hennes søstre og deres liv på den engelske landsbygda på tidlig 1800-tall. Deres hverdag består i stor grad av sang, piano og daglige visitter, og de har en mor som er veldig ivrig etter å få sine døtre godt gift. Så dukker Mr Darcy opp, og Elizabeth bestemmer seg for å mislike ham…

En av tingene jeg liker så godt med denne romanen er hvordan Jane Austen beskriver sin samtid og lar sin hovedperson være en kvinne som kjemper mot tradisjonelle fordommer og krav. Elizabeth takker ikke ja til et frieri som ville ha blitt ansett som en «god match», noe som unektelig skaper oppstandelse, spesielt hos hennes mor.

Pride and Prejudice rager fortsatt høyt blant de bøkene jeg liker best, og jeg tror jeg at hvis jeg skulle ha laget en liste over «100 bøker du må lese før du dør», ville denne ha havnet blant de ti på toppen.

The Queen’s Knickers av Nicholas Allan

The Queen's Knickers Jeg snublet over denne rare, lille barneboka i en bokhandel i England mens jeg bodde i Wales. (Faktisk i samme bokhandel som jeg kjøpte The Story of the Little Mole Who Knew It Was None of His Business). Det tok meg ikke lang tid før jeg skjønte at dette var ei bok jeg bare måtte ha, og jeg kan forsikre om at jeg heller ikke angret kjøpet i ettertid.

I England har de dronning, og alle har jo sett de fine kjolene, hattene og kåpene hun har på seg. Men har noen, for eksempel på et skolebesøk, noen sinne sett underbuksene hennes? Denne boka handler rett og slett om akkurat dét: underbuksene hennes («knickers» er engelsk for «underbukser» for de som ikke vet eller har skjønt det). Men å si at dette egentlig er ei fagbok kan man ikke, for den er full av underlige underbukser, tegnet på mange festlige måter i rare situasjoner. Rett og slett ei humorbok, med andre ord. Og kan kanskje muligens minne litt om boka om den tidligere nevnte muldvarpen med bæsjen på hodet, hvis man legger godviljen til. Uansett, den er hysterisk morsom. Jeg har ikke sett den her hjemme, verken på engelsk eller norsk, men skulle du ha mulighet, les den! Du vil ikke angre! (Med mindre du da ikke har sansen for slik barnslig humor, men da kan du bare skylde deg selv…)

Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans av Werner Holzwarth

Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans Mitt første møte med denne lille krabaten hadde jeg våren 1999, da jeg studerte engelsk ved Cardiff University i Wales. Vår professor i «20th Century Children’s Litterature» hadde en dag med seg boka The Story of the Little Mole Who Knew It Was None of His Business, som den heter på engelsk, og leste den høyt for oss, til i hvert fall min store glede. Jeg ble så inspirert at jeg gikk hen og kjøpte min egen utgave på engelsk. Og siden har jeg lest den opptil flere ganger, både på engelsk og norsk.

Boka handler om en liten muldvarp som en dag stikker hodet opp av hullet sitt, og i det han gjør dét fåt han intet annet enn en bæsj deisende i hodet. Muldvarpen synes dette er riktig så frekt, og med stor besluttsomhet setter han ut for å finne synderen.

Dette er en veldig morsom bok, og selv om den kanskje kan fremstå som litt triviell, så er den faktisk også litt pedagogisk: Man kan nemlig lære om hva slags type bæsj forskjellige dyr har! Dette blir fortalt på en lekende og morsom måte, og illustrasjonene, som er laget av Wolf Erlbruch, er gode og illustrerende, og passer veldig godt sammen med språket i historien.

To ungdomsbøker…

Etter at jeg leste ut den siste boka om Harry Potter, har jeg lest ut et par ungdomsbøker. Av disse likte jeg helt klart Svarte vinger av Lise Knudsen best. Den andre boka var Pendel av Hilde Berit Evensen. Det betyr ikke at jeg ikke likte Pendel, for det gjorde jeg, men Svarte vinger var etter min smak og mening et par hakk bedre.

Svarte vinger Svarte vinger handler om Dea, som spiller piano. Nei, hun spiller ikke, hun lever og ånder piano. Hun er et kjempetalent og drømmer om å bli pianist. Hun sliter alikevel med dårlig selvtillit. Hun føler at foreldrene ikke lar henne øve så mye som hun trenger, hun føler seg ensom, hun føler at hun har glidd vekk fra sin beste venninne… Dea sliter også med angst, men nekter å innse dette selv.

Man kan kanskje si at boka handler mye om Deas tanker og følelser, men den er skrevet på en vakker og poetisk måte. Dessuten hadde jeg stor sans for referansen til Brontës Jane Eyre. Bøker som snakker vakkert om andre bøker, det synes jeg er fint.

Pendel Pendel handler om Jon Ei, han går første året på videregående og er forelska i Kathrine og spiller fotball. Han er god til å spille fotball. Jon er en reflektert ung mann, og han har på en underlig måte blitt påvirket av pendelen de snakket om i fysikktimen, og gjennom hele boka brukes pendelen som et symbol.

Jon merker tidlig at det er noe bak Kathrines blikk, noe han ikke klarer å sette fingeren på. Kathrine bærer på en hemmelighet, og dette er skyggen i hennes blikk…

Begge bøkene er innom alvorlige temaer, på ulike måter, og jeg synes begge definitivt er leseverdige.

Harry Potter and the Deathly Hallows av J. K. Rowling

Harry Potter and the Deathly Halows Så var det over. Etter å ha ventet i åtte år på slutten sitter man her og kikker ned på boka man leste ut for et par dager siden. Man har for siste gang kastet seg over en helt ny bok om vår helt. For siste gang har man slukt en vanvittig tjukk bok bare i løpet av noen ganske få dager. For siste gang har man lurt «hvem dør i denne boka her?»

Jeg tror det spørsmålet jeg har fått flest ganger er «Hvem døde?» Mitt svar er og blir: «Les boka selv!» Og har man ikke lest de seks foregående, ja da er det bare å sette i gang. Bøkene om Harry Potter er noe jeg synes alle bør ha lest. Jeg sier som jeg sa til journalisten fra Budstikka som intervjuet meg: Bøkene er sinnsvakt spennende og har hele tiden et driv. I tillegg er de fulle av referanser, så for den våkne leser kan man finne mange morsomheter eller finurligheter som forfatteren har lagt inn. Men det var ikke det jeg skulle snakke om her, jeg skulle snakke om den siste boka om Harry Potter.

Jeg nærmest løp til postkassa da jeg kom hjem søndag kveld etter å ha vært i Nord-Trøndelag for å ha workshop. Jeg fisket pakkelappen opp av postkassa og forbannet at det var søndag. Mandag morgen våknet jeg, og kjente til min misnøye at nesa var tett, halsen sår og at jeg hadde vondt i kroppen. Alikevel dro jeg meg selv avgårde til bussen, og fikk hentet den lenge etterlengtede boka. Vel hjemme igjen var det bare å krype under dyna med te, lakris, lommetørklær, nesespray og en fin, tykk og vakker bok.

Det tok meg ca fire dager å lese boka på 607 sider. Det vil si ca 150 sider i snitt per dag, noe som er langt mindre enn mange andre. Men hva gjør vel det? Jeg er overbevist om at jeg på den måten får med meg flere detaljer enn enkelte andre, og dessuten kan jeg nyte den lengre.

Mitt første inntrykk da jeg var ferdig med boka var at jeg følte meg tom. Jeg følte meg veldig usikker på om jeg likte den eller ikke. Jeg er faktisk fortsatt usikker på hva jeg egentlig synes. Det vil si, det er klart jeg likte den. Den er til tider genial! Den har partier som er så spennende at jeg nesten glemmer å puste! Når jeg tenker etter nå er nok det jeg likte aller minst med boka epilogen. Til slutt i boka finnes den en epilog som forteller hva som skjer 19 år senere. Totalt unødvendig, etter min mening. Jeg har full forståelse for at Rowling har en masse idéer og planer for hva som skjer etter det store oppgjøret, men jeg synes faktisk hun kunne latt være å skrive det inn i boka. La heller leserene lage sine egne historier om hva som skjer siden.

Konklusjonen blir vel da at boka er ei god bok, og etter min mening årets «må leses» (men les for all del de seks første før du leser bok nummer sju), og at «manglene» ved boka egentlig ikke er så store, og noe man absolutt kan leve med.

Ser hodet mitt stort ut med denne? av Randa Abdel-Fattah

Ser hodet mitt stort ut med denne? Amal går på videregående skole, og det er mens hun ser en episode av tv-serien Friends hun skjønner det: Det er nå hun er klar for å begynne med hijab. Hun veier mye for og imot før hun endelig bestemmer seg, og første skoledag etter ferien begynner hun å gå med det omdiskuterte hodeplagget fast.

Å gå med hijab er ikke bare enkelt, og selv om dette på mange måter er en roman som skildrer en helt vanlig tenåring som forelsker seg, henger med sine beste venninner og gjør det som alle andre tenåringer holder på med, gir den også et innblikk i hvordan det er å være muslim og gå med hijab, hvilke fordommer hun møter og hvordan hun takler en hverdag med faste bønnetider, ramadan og andres holdninger og fordommer.

Allerede fra første skoledag møter hun motforestillinger. Amal velger å ta et møte med skolens rektor helt på starten av dagen, og hun, som mange av Amals klassekammerater, tror dette er noe foreldrene hennes har tvunget henne til å gjøre. Vi som lesere føler sammen med Amal frustrasjonen i følge av det å ikke bli trodd, noe som egentlig er beskrivede for hele boka. Vi får hele tiden kjenne hennes frustrasjoner og gleder, og alle som selv har vært tenåringer vil nok kjenne igjen mange av hennes tanker og følelser.

Jeg synes personlig dette er en viktig bok, spesielt i dagens multikulturelle samfunn, da den nok gir oss noe mange andre tenåringsbøker ikke gjør. Mens jeg tror at mange muslimske jenter vil kjenne seg godt igjen i Amal, vil vi andre få et helt annet inntrykk enn hva vi til vanlig får. Jeg tror at denne boka kan være med på å bryte ned fordommer, noe som er veldig viktig i samfunnet vi tross alt lever i.

Så, dette er en bok jeg mener alle bibliotek må ha, og alle som jobber på skoler med muslimske jenter bør lese.

Snømannen av Jo Nesbø

Jo Nesbøs nyeste krim kom ut for ikke lenge siden, og denne gangen tar politietterforsker Harry Hole for seg en ekte seriemorder! Snømannen heter boka, og etter min mening skriver Nesbø bedre enn noen sinne. Det virker faktisk som om det er en trend for Nesbø at krimbøkene hans bare blir bedre og bedre.

SnømannenSkulle en låner som aldri hadde lest krim tidligere komme bort til meg og spørre om jeg kunne anbefale henne en bok innen genren, hadde nok Jo Nesbø vært den første krimforfatteren hadde trukket fram. Han skriver både bra og spennende. Knakende god krim. Jeg ville nok anbefalt leseren å starte med første bok og lese seg utover (selv om dette strengt tatt ikke er nødvendig), men ville nok også lagt til at de beste bøkene ikke er de første.

Som jeg nevnte tidligere, Snømannen er nok den beste Harry Hole-boka så langt. Jeg synes at Nesbø ikke bare har en unik evne til å holde på spenningen, men jeg synes også at språket hans har blitt enda bedre enn i tidligere bøker. I Snømannen holdes definitivt spenningen til siste slutt. Ikke en gang etter at morderen har blitt avslørt er spenningen over, for hendelser i historien er med på å drive deg fremover, og selv mistet jeg nesten pusten av spenning på slutten av boka.

Det råder ingen tvil, Snømannen kroner høyt på min liste over krimfavoritter!

Neopangea – en framtidsfabel av Eirik Newth

NeopangeaJeg ble ferdig med Neopangea mens jeg satt på toget til Hamar på fredag. Det tok meg lang tid å sluke denne boka, for sluke den gjorde jeg. Den er rett og slett fabelaktig!

Jeg har vært fascinert av SciFi helt siden jeg var lita, og allerede da denne boka kom ut i fjor bestemte jeg meg for at dette var ei bok jeg rett og slett måtte lese, og da jeg omsider fikk gjort dette i forrige uke angret jeg ikke et sekund!

Neopangea handler om brødrene Jan og Theo, to brødre hvis foreldre holdes fanget i en ukjent leir. Brødrene må klare seg alene, helt til de blir hentet av den underlige professor Monteverdi, som tilbyr dem å reise inn i framtida for å hente deres kusine, og for dette lover han at foreldrene skal frigis.

Slik starter en forunderlig reise gjennom tid og rom, og en stor del av bokas handling foregår i Neopangea, vår egen verden slik den kan framstå om 250 millioner år. Vi møter verden slik den kan være etter lang tid med evolusjon og utvikling, og bare dette gjør denne historien fascinerende.

Denne boka passer for alle nysgjerrige sjeler i alle aldere.

40 postkort av Ingeborg Arvola

40 postkort«Mamma!

Ikke tro jeg skriver fordi jeg bryr meg.

Dusten jeg delte rom med glemte postkortene sine. Førti stykker! De hadde påklistra frimerker. Det virket dumt å kaste dem.»

Dette er starten på Ingeborg Arvolas bok 40 postkort, utgitt med støtte fra Leser søker bok. Boka handler om ei veldig sinna jente som skriver postkort hjem til moren sin. Bak de sinte ordene skjuler det seg alikevel mye mer enn det som faktisk står der. Moren er pilleforbruker, og jeg-personen har lidd av omsorgssvikt. Til tross for at hun hele tiden kjefter på moren sin og hevder at hun ikke liker henne, så ligger det et sårt savn bak ordene. Et savn etter å bli elsket og tatt vare på av moren sin, som hun nok er veldig glad i, tross alt.

Dette er ei intens og sterk bok, og selv om man selv kanskje ikke opplever å ha det slik selv, er det lett å selv føle jentas smerte og savn. Definitivt ei bok som er et must for alle bibliotek.

Sommeren med Isabel av Gayle Friesen

Sommeren med Isabel Denne boka handler om Anna, 15 år og bestevenn med Zoe. Zoe er sterk, uredd og hun liker utfordringer. Det er sommerferie, og som tidligere somre er planen at Anna og Zoe skal på sommerleir. Som lederaspiranter kommer dette til å bli den beste sommeren noen sinne!

Men ting går ikke som planlagt, Zoe utsettes for en ulykke og bekker armen (på tre steder!) og kan ikke reise på sommerleir. Anna blir nødt til å reise alene, selv om hun egentlig ikke har lyst. På sommerleiren blir Anna kjent med Isabel, ei ganske crazy jente som ikke bryr seg mye om de uskrevne reglene om å følge «gruppa». Ute av Zoes skygge og med nyoppdagede sider ved seg selv trives faktisk Anna ganske bra. Men så kommer Zoe alikevel, med armen i gips og ute av stand til å være det midtpunktet hun er vant til. Det blir nok også et sjokk å oppleve den nye Anna, som ikke lengre bare glir inn i Zoes skygge uten protester. Det er med andre ord duket for konflikt!

Boka handler i stor grad om å tørre å skille seg ut fra mengden, og å være seg selv. Om hvor ubarmhjertige tenåringer kan være mot hverandre, og hvor viktig gruppetilhørighet ofte er for jenter på 15 år. Men den handler også om vennskap og hva en god venn er.

Dette er helt klart en bok med ungdom som målgruppe, så den er lett å komme seg gjennom, men også definitivt verdt å lese.