Carolines bloggutfordring: Sport

Caroline har i bloggen sin gitt noen av oss en aldri så liten utfordring. Jeg var veldig spent på hvilket tema jeg ville få utdelt, og jeg kan vel trygt si jeg fikk hakeslepp da jeg fikk mitt tema:

Da er det klart for å tørke støv av tastaturet, pennen, fotoapparatet eller hva du enn måtte ønske å bruke – nå er vi i gang.
Det temaet du har fått utdelt er «Sport».

Slik lød det blant annet i teksten. Jeg fikk mest lyst til å dunke hodet i skjermen på laptopen, for sport er vel ikke akkurat det som interesserer meg mest. Jeg vred hjernen min og forsøkte å komme på noe vettugt å skrive. Skulle jeg skrive om mitt mislykkede forsøk på håndball tidlig i tenårene? Eller hvor dårlig jeg var i gym på skolen (gym var det eneste tellende faget på ungdomskolen jeg fikk G i, alle de andre fagene fikk jeg bedre karakterer i)? Eller kanskje den gangen jeg som russ så kamp mellom HamKam og… eh… Ett-eller-annet annet lag? Nei, ikke noe av det følte jeg var noe med substans. Jeg måtte finne på noe annet! Så slo det meg: Bøker! Og før du begynner å lure: Nei, det har ikke rablet for meg. Jeg tenkte bare jeg skulle vinkle det hele mot barnebøker som kunne sies å ha tema sport.

Knoterud FK

Knoterud FK er en serie lettleste Leseløve-bøker skrevet av Lars Mæhle. Bøkene er gitt ut på Cappelen Damm, og finnes både på nynorsk og bokmål. Steinar Moldestad har gitt dem artige illustrasjoner, og de er fulle av vittigheter, som får både små og store lesere til å le. Det har så vidt jeg vet kommet sju titler i serien så langt, og de finnes også som lydbøker.

Dreamteam

Dreamteam er en annen lettlestserie om fotball. Denne serien er kommet ut på Aschehoug forlag som Lesehest-bøker, og er skrevet av danske Glenn Ringtved. Denne serien vet jeg er populær blant fotballgutter i alderen 12-13 år, sånn ca., og vi har hatt flere som har vært innom biblioteket for å låne dem.

Andre skjønnlitterære bøker

Det finnes flere skjønnelitterære bøker med tema sport, både serier og enkeltstående, og her er et lite knippe:

* Markus og den store fotballkjærligheten av Klaus Hagerup
* Avspark, Skyt på mål og Golden goal av Dan Freedman
* Taklinger av Mikael Thörnqvist
* Rampete Robin og fotballfantomet av Francesca Simon
* serien om Fotballaget Froskene av Bjørn Ingvaldsen (illustrert av Odd Henning Skyllingstad)
* Serien om fotballtalentet Tom skrevet av Torbjørn Moen (Best i byen, Best i landet og Best?)
* Fenomenet av David Klass
* Gutten som hatet fotball av Arne Berggren
* Kasper-bøkene av Jørn Jensen
* Stians far spiller golf av Jørn Jensen
* Mia og Mette-bøkene av Jørn Jensen
* Fotballspilleren av Kitty Crowther
* Jeg trenger faktisk virkelig egne skøyter av Lauren Child

Skulle man være stø nok i engelsk, eller bare ønske å trene på engelsken, så finnes det en serie barnebøker om T. J. skrevet av fotballspilleren Theo Walcott, samt serien Football academy av Tom Palmer.

Cappelen Damm har forøvrig en egen Ego-serie med tema sport.

Faktabøker

Her er et knippe faktabøker med tema sport som kanskje kan fenge barn og unge:

* Ekstremsport av Robert Coupe
* Den aller supersprekeste og beste boka i verden om sport av Mauri Kunnas
* Barnas bok om sportsfiske av Øivind Berg
* Lær fotball med David Beckham av David Beckham
* Ballspill av Barbara C. Bourassa
* Alt om ski av Bjørn Ousland
* Klatring (ISBN 978-82-8146-088-1)
* Orientering (ISBN 978-82-8146-086-7)
* Håndbok i parkour og freerunning av Dan Edwardes

I serien Fortellingen om… utgitt av Kagge forlag er det kommet bøker både om forskjellige fotballag og fotballspillere.

Dette er på ingen måte en komplett liste, det finnes langt flere der ute. Spør bibliotekaren på biblioteket ditt hvis du trenger flere tips!

TIL- Start. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Fra kamp mellom Tromsø IL og Start, Alfheim stadion 25. oktober 2009. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie.

Anbefaling på en søndag…

En av bloggene jeg følger, Carolines Verden, har skrevet et veldig flott innlegg om sitt lokale bibliotek. Ikke bare snakker hun varmt om det, men hun har også tatt en kjempefin billedserie fra biblioteket. Bildene er innbydende, og jeg fikk veldig lyst til å ta meg en tur dit!

Anbefaler alle til både å lese innlegget, samt til å følge bloggen hennes. Hun er en talentfull fotograf, og leter du litt blant innleggene hennes vil du finne noen virkelig flotte bilder!

Veien videre…

I det siste har jeg tenkt mye på denne bloggen og hva jeg egentlig vil med den. Spesielt da jeg gikk sykemeldt i desember tenkte jeg mye, siden det ikke var aktuelt å sitte og skrive. Tankene har vært der tidligere også, med jevne mellomrom har de dukket opp: Er denne bloggen slik jeg ønsker?

I snart seks år har jeg blogget om bøker og litteratur i vid forstand. Misforstå meg rett, jeg har ikke tenkt å slutte med å skrive om dette, det er tross alt noe jeg brenner for. Jeg må dog innrømme at jeg nå kjenner at det ikke er nok. Det er så mye annet jeg kunne tenke meg å dele også. Musikkopplevelser, dansen (jeg har danset magedans i mange år, og elsker det), kulturpolitikk… Hvorfor skal jeg begrense meg?

Jeg er ikke ferdig med å tenke, men ønsker litt tilbakemeldinger fra mine lesere. Synes dere jeg bør holde meg til det litterære, eller hadde det vært OK med annet også? Og hva kunne du i tilfelle tenke deg å lese om?

Anna Barner Sarp. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Den fantastiske danseren Anna Barner Sarp, som jeg skal på kurs med neste helg. Foto tatt under gallaforestillingen på Oslo magedansfestival, november 2010. © Elin Bekkebråten Sjølie

Disse fredagsdiktene…

Jeg veit ikke helt hva som skjedde, men det begynner å bli ei stund siden jeg postet et «Dikt på en fredag». Jeg har egentlig ikke fått noen tilbakemelding på hvorvidt de er savnet eller ikke. Hva synes dere, skal jeg ta det opp igjen, eller er det ikke så farlig?

Jeg har vært på bokfestival!

Dette blogginnlegget kommer ikke til å bli slik jeg først hadde tenkt. Hadde i utgangspunktet tenkt å skrive en mer eller mindre detaljert «rapport» om hva jeg hadde sett og hørt, men kjenner at det blir feil. Veldig feil. Jeg sitter igjen med mange tanker, en bøtte inntrykk og haugevis av inspirasjon. Det har vært ei hektisk og begivenhetsrik helg.

Av høydepunkter kan nevnes å høre Ziarah lese sin novelle høyt, å høre Jan Erik Vold lese diktet «Trikken er et øye som går på skinner» under åpningen av festivalen (jeg digger Jan Erik Vold. Å lese diktene hans er igrunnen fint nok, men å se ham live er noe helt annet), å se Cecilia Samartin, å si hei til Aina Basso og få boka mi signert, og koselig samtale med Arne Hjeltnes… For å nevne noe. Bookcrossing-treff og bokblogg-treff var også fine opplevelser som vil være med i kofferten for gode festivalminner.


Fra Jan Erik Volds opplesing på Oslo bokfestivals åpningssermoni.

Jeg vil gjerne komme tilbake til samtalen med Arne Hjeltnes. Arne Hjeltnes, som nå har kommet med sin første skjønnlitterære bok, skulle lese under programposten «Smakebiter» som skulle foregå i Restaurant Argent i Operaen. Det hele startet egentlig med at da jeg ankom restauranten før foregående programpost. Det var knapt folk der, og litt forvirret spurte jeg hvor jeg kunne sette meg. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne sitter hvor jeg ville, fra ei som virket lettere stresset. Mist på var det et stort rundt bord, med god utsikt, så der rigget jeg meg til. Under morgenkåseriet var det egentlig ikke noen andre som satt der annet enn de som lyttet, så jeg tenkte ikke videre over det. Verre var det da smakebitforfatterene ankom, og de en etter en satte seg ned ved – nettopp – det store, runde bordet. Etterhvert skjønte jeg at jeg hadde gjort en blemme og satt meg ved feil bord. Jeg forsøkte diskret å samle sammen tingene mine, men før jeg kom så langt kikket Hjeltnes, som satt ved siden av, på meg og sa «Jeg tror ikke jeg har hilst på deg?» Flau innrømmet jeg at jeg var publikum, men hadde satt meg feil. En smilende og hyggelig Cathrine Sandnes, som satt ved min andre side, forsikret meg da at jeg bare måtte sitte for «her var det plass til alle som var hyggelige». Jeg fortalte Hjeltnes at jeg var bokblogger og bibliotekar, og han spurte interessert hvor jeg jobbet. Mitt svar ledet oss inn på samtale om Hammerfest, for der hadde nemlig han bodd som barn! Mitt tidligere inntrykk av Arne Hjeltnes som en jovial fyr ble etter dette bare forsterket, og jeg kunne godt tenke meg å lese romanen hans, Ivar Nimme. Ikke så mye fordi han var en hyggelig fyr, men fordi smakebitene han leste opp fikk den til å framstå som ei artig bok.

Det er egentlig mange bøker jeg har fått lyst til å lese etter denne helgen. Jeg vet ikke om det kan kalles en «bakdel» med festivaler, for leselista var jo i utgangspunktet ganske lang. Uanett har det fått meg til å merke meg forfattere og bøker jeg neppe ville ha merket meg ved ellers.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Fra lørdagens Cecilia Samartin-innslag.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Morgenkåseri en søndag morgen.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Aina Basso leser fint fra den nye boka si.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Arne Hjeltnes får oss til å smile.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
Ida Jackson (også kjent som Virrvarr) forteller om sin nye bok om nettikette, blogg og sosiale medier.

En fin avrunding på en herlig helg i litteraturens tegn ble bokblogg-treffet. Å sette ansikt på mennesker man kanskje har kjent på nettet i noen år føles helt spesielt. Spesielt koselig synes jeg det var å endelig møte Bharfot, hvis blogg jeg har fulgt i flere år. Det ble et veldig hyggelig treff, og å diskutere litteratur, bøker og alt som kan ha noe med dette å gjøre med likesinnede var herlig. Håper jeg får anledning til å komme på liknende treff i framtiden!

Det var med tungt hjerte jeg vinket farvel til mine medbloggere og satte nesa til Oslo S for å starte hjemturen. Måtte vi sees snart igjen!

Feriemodus.

Jeg er på ferie. Jeg leser mindre enn vanlig, men leser. Dagene fylles med mange fine aktiviteter, og jeg forsøker å skrive om det hver dag. Hvis du vil lese, finner du det på Syslerier, den andre bloggen min.

Det jeg forsøker si er: Jeg lar denne bloggen ta ferie til jeg er hjemme igjen. Men da lover jeg å skrive noe fornuftig. Kanskje henter jeg inspirasjon fra ferien, kanskje skriver jeg om noe helt annet som har med bøker å gjøre. Til det: Nyt sommeren!

Foto © 2010 Elin Bekkebråten Sjølie
2. august 2010: Jeg sitter på Alta flyplass og venter på flyet som skal ta meg sørover…

Bøkene og meg…

Marielle har tagget meg, og jeg skal visst svare på noen bokspørsmål…

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Som mange andre bokelskere leser jeg alltid flere bøker på samme tid. De to jeg nok bruker mest tid på akkurat nå er Cuban Heels av Emily Barr og Drømmehjerte av Cecilia Samartin.

Hvor liker du best å lese?

Jeg kan lese ca overalt, men et av favorittstedene er helt klart på kafé. Det er noe med atmosfæren, samt det å på en måte være alene, men ikke alene på samme tid. Dessuten er det sjeldent forstyrrelser på kafé.

Hvilken bok skulle du ønske ble filmatisert?

Hm… Ingen jeg har sterkt ønske om at skal bli filmatisert, men skulle gjerne sett at Queen of the Damned av Anne Rice fikk en ny filmatisering. Den som ble laget er så hårreisende dårlig at man kan grine av mindre.

Hva er favorittboken din?

Neverwhere av Neil Gaiman.

Hva synes du er den fineste forsiden på en bok?

Har nok ingen favoritt… Mange fine.

Ja, og så skulle jeg tagge tre stykker… Hum… Okei, jeg tagger Hans Petter (søt hevn), ziarah og Caroline.

Hva er min lesepersonlighet?

I bloggen Biblioteker og labyrinter har Norunn Ottersen Seip lagt ut en liten, morsom quiz hun har kalt «Test din leserpersonlighet». Hun har riktignok ikke funnet ut hva svarene skal bety enda, men jeg tenkte jeg skulle slenge meg med og besvare quiz-spørsmålene her.

1) Leser du rutinemessig bøker om igjen?

Nei. Jeg leser noen favoritter omigjen innimellom, men jeg har ingen rutine på det. Det er igrunnen ganske tilfeldig.

2) Er du opptatt av å holde bøkene dine pene?

Ja og nei. Det kommer ann på boka. Er det ei innbundet bok er det større sjangse for at jeg ønsker å holde den pent, men heftede bøker synes jeg godt kan være litt fillete. Man kan nok se det best på mine eksemplarer av American Gods av Neil Gaiman. Mens utgaven som er innbundet er pen og hel, har den heftede utgaven blir rimelig sliten. Jeg har måttet tape den her og der, og burde vel egentlig plaste den, slik at den lever litt lenger.

3) Har du lister av bøker du planlegger å lese?

Ja, men jeg tør sjeldent lage dem for lange, og jeg føler meg ikke bundet av dem. Jeg vet at leser jeg feil bok på feil tidspunkt, er sjangsen str for at jeg vil mislike boka.

4) Hvordan velger du ut hvilke bøker du leser?

Veldig variabelt. Alt fra «denne må jeg lese på grunn av jobben min» til «denne ser morsom ut, den tar jeg med meg». Det siste kan fort skje når man jobber på bibliotek.

5) Finnes det bøker du aldri ville nedverdiget deg til å lese grunnet omtale?

Nei, jeg stoler ikke 100% på omtaler. Smaken er som baken, osv. Og er det bøker jeg har tenkt å lese, så leser jeg ikke omtalen, for jeg vil helst ha så blanke ark som mulig når jeg skal lese ei bok.

6) Leser du alltid ferdig en bok hvis du ikke liker den?

Nei! Livet er for kort til å lese dårlige bøker. Har for mange andre bøker jeg vil lese. Unntaket er dog hvis jeg har forpliktet meg til å skrive bokomtale, da må jeg nesten lese den ut.

7) Hvor mye leser du hver dag?

Opp og ned. Men jeg leser i hvert fall hver dag. Alt fra 10-20 minutter til flere timer.

8 ) Tenker du noen gang på at du burde skjerpe hva eller hvordan du leser, på samme måte som du tenker at du burde spise sunnere eller trene mer?

Nei, hvorfor skulle jeg det?

9) Språk eller handling, eller er dette et absurd spørsmål? Tenk fort.

Begge deler! En knakende god handling kan overskygge et middelmådig språk, og et fantastisk språk kan oerskygge middelmådig handling. Men middelmådig handling med fryktelig dårlig språk (eller omvent) kan jeg styre meg for.

10) Regner du mer enn 60% av din lesertid som avslapning?

Det har jeg aldri tenkt på, men antakelig. Jeg er en særing som per i dag ikke har TV, og heller leser…

11) Er litteratur hovedsaklig underholdning, dannelse eller flukt?

Alt sammen!

12) Har du noen gang likt en bok og nektet å innrømme det av kulturstatusårsaker?

Nei, men så er jeg heller ikke så opptatt av hva andre mener. Som bibliotekar skal man vel helst ikke si at man ikke kan utstå Knut Hamsuns eller Per Pettersons bøker, men jeg ser ikke poenget i å lyve. Jeg fordrar dem ikke. Og jeg har heller ikke noe problemer med å si at jeg elsket å lese Twilight-sagaen. Man må ta bøker for hva de er, og Twilight-sagaen ga meg akkurat det jeg var te etter: Spenning! Det blir feil å sammenlikne dem med f. eks. Oksanen (som jeg også liker veldig godt).

Vet ikke hva dette sier om meg som leser, men morsomme spørsmål. Hvilke svar har dere til spørsmålene hennes?

Gamle godbiter…

Denne gangen er det Eli som er nysgjerrig (du vet, sånn «tagging») på hva jeg likte av billedbøker som barn. Siden jeg alltid har lest masse, og foreldrene til broren min og meg leste for oss som små, er det sikkert mange billedbøker som gjorde inntrykk, men som jeg rett og slett har glemt. Jeg skal dog gjøre et forsøk på å nevne noen som jeg husker.

Det røde epletDet røde eplet av Jan Lööf: Boka kom, så vidt jeg vet, ut på midten av 70-tallet, og handler om en mann i en stripete dress som legger et rødt eple i en vinduskarm for at det skal modne. En pappegøye dytter til eplet, slik at det faller ut og ned i hodet på en dame. Dette setter i gang en rekke underlige hendelser. En morsom og rar historie.

Morfar er sjørøverMorfar er sjørøver av Jan Lööf: Morfar er sjørøverkaptein, og en dag tar han med seg barnebarnet på sjørøverferd. De drar for å finne Omars skattkammer, som skal være fyllt av gull og sølv! Skatten befinner seg i en hule under jorda, så den er ikke lett å finne! Boka tar oss med andre ord inn i morfarens fantasiverden, og jeg syntes den var skikkelig spennende!

Puttes äventyr i Blåbärskogen av Elsa Beskow: Det jeg kanskje husker best fra å besøke (min svenske) farmor som barn var de svenske billedbøkene vi kunne finne i bokhylla i finstua. Puttes äventyr i Blåbärskogen er nok den av bøkene jeg husker best, og jeg ble aldri lei av å bla i dem.

Puttes äventyr i BlåbärskogenBoka, som kom ut første gang i 1901, handler om Putte som skal ut og plukke blåbær. I skogen møter han blåbærkongen, og ved å røre ved blåbærkongens stav blir han forminsket. På denne måten får han oppleve eventyr: Blåbærene blir store som epler, og et løv kan brukes som seil til en båt man kan seile nedover bekken i… Etterpå tror Putte at han har drømt det hele, men kurvene hans er fulle av bær! En skjønn historie!

Annette og Nicolai på torgetEn annen koselig historie fra min barndom var Annette og Nicolai på torget av Satomi Ichikawa. Denne handlet om et søskenpar, Annette og Nicolai, som blir sendt til torget for å handle mat. De får med seg handleliste og kurv og går avgårde.

I ettertid har jeg funnet ut at vi hadde hele to eksemplarer av denne boka, men jeg aner ikke hvorfor. Noe jeg oppdaget, som jeg helt hadde glemt, var at jeg i det ene eksemplaret hadde klistret inn «datotavle». Med andre ord lekte jeg faktisk bibliotekar som barn. Jeg husker godt hvordan jeg tråkket mine barneføtter på Åsnes folkebibliotek, og at bibliotekaren der visste hvem jeg var, men at jeg faktisk lekte bibliotek har gått i glemmeboka for lenge siden.

Hvem skal trøste Knøttet?Ei av de skumleste bøkene jeg visste om som barn var Tove Janssons Hvem skal trøste Knøttet? Knøttet er en liten og redd fyr som helst bare vil gjemme seg bort og være anonym. Han føler seg ensom, og legger ut på en reise, hvor han treffer mange ulike skapninger, men alle er så skumle, og han er så liten og redd at han ikke tør blir kjent med dem. Spesielt Hufsa var ekstra skummel, husker jeg. Heldigvis går det bra til slutt, for Knøttet møter noen som er enda mindre og reddere enn seg selv: Nurket. De blir gode venner og kan trøste hverandre. Dermed trenger de ikke være redde mer!

I dag synes jeg nok ikke boka er skummel lengre, snarere litt trist og sår, og ikke minst veldig vakker. Jeg undres på om ikke dette egentlig er ei billedbok som først og fremst egner seg for voksne? Jeg var i hvert fall ikke spesielt begeistret som barn (den var som sagt for skummel), men liker den veldig godt i dag.

Jeg kunne sikkert ha nevnt en hel rekke andre bøker, hadde jeg husket tittelen på bøkene, noe jeg desverre ikke gjør. Som eksempel kan jeg nevne boka om en person som finner ut at han eller hun skal besøke noen han eller hun kjenner, og for å komme seg dit pakker han eller hun seg inn som pakke og sender seg selv i posten. På denne måten følger vi «pakka» på reisen. Selve boka husker jeg med andre ord ganske godt, men jeg husker ikke tittel, og i hvert fall ikke forfatter! Kanskje noen der uten kan huske hva denne boka het?

Med dette vil jeg sende utfordringen videre: Jeg vil gjerne vite hvilke billedbøker som gjorde inntrykk på Aina, Beate, Maren og Stjernesøkeren som barn (altså ikke som voksne)! Gleder meg til å høre!

Anbefaling.

I dag vil jeg anbefale Aina Bassos blogginnlegg «I morgon». Innlegget handler om drømmer man har som barn, det er tanker rundt sin egen framtid. Hun skriver blant annet:

Noko eg fantaserte mykje om var å bli forfattar. Nokre av yndlingsbøkene handla om ei jente som heitte Anne (frå Bjørkely) og ho blei forfattar. Eg var djupt inspirert.

Basso skriver også om bekymringer, og om hvor unødvendige slike bekymringer ofte er:

Hadde eg berre visst kor lite det skulle bety, alt saman! At eg ikkje fekk lese til den norskprøva i 2. klasse på vidaregåande. At eg ikkje visste kva eit ’paradigme’ var før eg byrja på universitetet. At eg ikkje skjønte korleis eg nokon gong skulle lære ’å tenke sjølv’, som var eitt av måla med studia.

Aina Basso er i dag skribent, og har blant annet skrevet boka Ingen må vite. Anbefaler både bloggen hennes og alt det andre hun skriver.