Betre død enn homofil? av Arnfinn Nordbø.

Da jeg leste Betre død enn homofil? av Arnfinn Nordbø skjønte jeg raskt hvor heldig jeg selv er. Hvor fantastiske mine åpne og tolerante foreldre er, og hvor greit jeg har det som har venner som ikke snudde ryggen til meg da jeg kom ut av skapet.

Betre død enn homofil

Denne boka er delt i to: I første del møter vi Arnfinn Nordbø som forteller sin historie. Om sin gode og trygge oppvekst, om hvordan han som ungdom skjønte at han var homofil, om skammen og de vonde følelsene, om hvordan han kjempet mot sine egne følelser. Han forteller sin komme-ut-historie i et konservativt kristent bedehusmiljø, et svært vanskelig miljø å komme ut i. Han mistet venner, familien hans tok det svært hardt, og han går inn i en svært vanskelig tid. Behandlingen han får fra sitt eget miljø får hårene i nakken til å reise seg på meg, og jeg får fryktelig lyst til å gi ham en god klem. (Skulle du komme til å lese dette noen gang, Arnfinn, så får du en cyberklem).

I andre del går han inn på Bibelen, hva den sier om homofili og han kritiserer de konservative «bokstavtro» for hvordan de blåser opp dette med homofili, mens de nærmest «overser» andre ting det skrives om. Han trekker fram paradokser, og forteller og henviser. Og denne delen er minst like interessant å lese, selv for en hedning som megselv.

Dette er ei sterk og godt skrevet bok, og jeg ønsker mange, mange vil lese den. Både skeive, tolerante familier og venner av skeive, men ikke minst disse konservative kristne. Hvis denne boka kan være med på å åpne øynene til i hvert fall én konservativ kristen og få ham eller henne til å se hvilken urett vedkommende begår, da har vi kommet i det minste ett skritt videre.

Takk for boka, Arnfinn, du er en modig og sterk person!

Skapsprengere : komme ut av skapet-historier

Skapsprengere : komme ut av skapet-historier er ei bok som kan deles i to: En del hvor vi får ta del i noen komme ut-historier, og en del som tar for seg andre skeive tema, deriblant skeive minioriteter. Boka er redigert av daværende barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt og Kurt Ole Linn, og åpnes av førstnevnte som forteller at boka først og fremst handler om det å få være seg selv. Huitfeldt sier i sitt forord at hun ønsker at unge homofile skal kunne lese om andre som har stått fram og få mot av å lese andre historier. Boka er dog ikke kun ment for skeive, men også for heterofile, for å kunne gi økt toleranse og forståelse for skeives situasjon.

En av komme ut-historiene tilhører tidligere fotballspiller Thomas Berling, som spilte for Lyn i Oslo:

Våren 2000 får tre av lagkameratene i Lyn vite at Thomas er homofil uten at verden går under av den grunn. Optimistisk går Thomas til treneren, en trener han har både som klubb- og landslagsspiller. Møtet blir avgjørende. Treneren sier at det ikke er rom for å ta «særlige hensyn» til homofile i fotballen. Og Thomas, han kan jo «forelske seg i en lagkammerat». Og – verst av alt – han skal jo dusje med lagkameratene sine. Hva vil skje da? Ordene til treneren henger i lufta. Det er umulig for Thomas å ta til motmæle. Han går ut døra. Det er det siste fotball-Norge ser til Thomas Berling, en ung, lovende spiller på landslagsnivå.

s. 73

Som vi kan se av eksempelet over er det mange sterke historier vi blir møtt med i denne boka. Vi møter flere homofile og lesbiske med mange ulike bakgrunner som deler sine historier om å komme ut. Men det er én ting jeg savner sterkt blant disse: Hvor er de bifile? Hvorfor er det ingen bifile som forteller om sin komme ut-historie? Det finnes fortsatt mange fordommer mot bifile, og da kanskje spesielt innen det skeive miljøet, og jeg skulle virkelig ønske at også hadde blitt tatt med i større grad. Selv i 2009 blir bifile møtt møtt skepsis, for ikke å snakke om at det er mange som helt seriøst mener at denne legningen ikke eksisterer. Jeg har snakket med en bifil som fikk beskjed av legen sin om at hun måtte se til å bestemme seg, bifili eksisterte ikke!

Boka tar ikke kun for seg komme ut-historier, som nevnt ovenfor. Den tar også for seg litt mer «teori», og har blant annet artikler om det å være skeiv same, skeiv muslim, skeiv kristen, skeiv historie og en del annet interessant.

Alt-i-alt tror jeg dette er ei viktig bok, til tross for sine enkelte nevnte svakheter. Det er ei bok som bør leses av helsepersonell, aktive lederpersoner i idrettslag, lærere, ja… Alle som jobber med barn og ungdom. Selv om vi har kommet langt er vi fortsatt ikke i mål, og jeg tror at denne boka kan være med på å skape mer forståelse og økt kunnskap. Er det for mye å håpe at den blir pensum på diverse høyskoleutdanninger?

Nytt hjem, noen planer framover og undring over hvordan yngre bloggere kommenterer i hverandres blogger.

Jeg har blitt voksen og kjøpt meg egen leilighet. Deler av helgen ble derfor brukt til å flytte. Jeg har ikke eget nett hjemme enda, derfor blir det til at jeg enten sitter på lånt nett eller på nett på jobb framover.

For tiden leses blant annet The Man in the High Castle av Philip K. Dick, en fin oppvarming til Norcon, som jeg har blogget om tidligere.

Bøker som må leses i nær framtid er:
1. The Island av Victoria Hislop
2. White Noise av Don DeLillo
3. Sapfos dikt (innen Skeive dager, siden den da skal slippes fri)
4. Song for Eirabu av Kristine Tofte

Det er under ei uke igjen til jeg har ferie, og 16. juni reiser jeg sørover. 19. juni tar jeg turen til Oslo, og starter da altså mitt opphold med å delta på Norcon 23. Programmet ser spennende ut, og jeg har blant annet planer om å få med meg Eirik Newth: Norge i 2050, Knut Nærum: Skumle scener fra nær fremtid og P.C. Jørgensen: Fans og fanziner – blogger og nettfora før blogger og nettfora for å nevne noe. Er det noen andre bloggere som skal på kongressen?

Helt til slutt må jeg kommentere noe jeg har undret meg over. Jeg har sett at blant noen yngre bloggere er det visst vanlig å svare på kommentarer i bloggen til den som kommenterer. Altså, en blogger X legger igjen kommentarer i blogg A. Eieren av blogg A svarer deretter på denne kommentarer i X sin blogg. Dette synes jeg er en litt underlig praksis, og jeg godkjenner selv ikke slike kommentarer, da jeg mener at svar på kommentarer bør komme som kommentar til samme innlegg det opprinnelig er kommentert til. Mye av grunnen til dette er for at andre da skal slippe å lete rundt i andres blogger etter eventuelle svar. Jeg vet jeg selv ofte er interessert i å vite svaret på andres kommentarer, men å skulle lete det opp i andre blogger er uaktuelt. Jeg vil derfor oppfordre alle bloggere til å svare på kommentarer til sine innlegg i selve innleggene! Dette gjør bloggelivet til mange av oss litt enklere. (Jeg følger selv rundt 100 blogger, det sier seg selv jeg har begrenset med tid… ;))

Husk Selma!

Ikke glem andre, og siste, del av miniserien om Selma Lagerlöf i kveld, folkens! Klokka 21.30 på NRK1. Dette har jeg gledet meg til ei hel uke!

Svensk dramaserie. (2:2) 1909: Fjorten år er gått, og Selma skal som første kvinne noensinne ta imot Nobelprisen i litteratur. Hun har fått oppfylt sine drømmer én etter én og er nå en skattet og verdensberømt forfatterinne. På nobeldagen er stadig hennes livskamerat Valborg Olander ved hennes side. Men så dukker Sophie opp, og et trekantdrama innledes mellom de tre kvinnene, en kamp om Selmas kjærlighet. Samtidig trer en skygge fram fra fortiden som truer med å offentliggjøre hemmelige brev mellom Selma og Sophie, noe som skulle skandalisere Selma for allltid. Med Helena Bergström, Ingela Olsson, Alexandra Rapaport, Sonja Richter, Martin Wallström, Maria Hörnelius m.fl. Regi: Erik Leijonborg. (NRKs nettsider)

Anne Holt skriver om hatkriminalitet.

I følge Dagbladet.no skriver Anne Holt nå ei ny krimbok hvor hun tar for seg hatkriminalitet. Hun skal være inspirert av Fritt ord-prisen, som nylig ble utdelt til Nina Karin Simonsen, samt en artikkel på Dagbladet.no i 2007.

Artikkelen fortalte om Satender (26) fra Fiji, som ble drept mens han var på ferie i USA. Han ble slått ned av en gruppe russisktalende ungdommer, som gikk til angrep på ham fordi de oppfattet ham som homofil. Hendelsen har blitt satt i sammenheng med en voksende hatbevegelse i Sacramento-området i USA, som har sitt utspring i flere kristenfundamentalistiske russiske menigheter.

(…)

Bokas tema er kriminalitet begrunnet i hat mot minoritetsgrupper. Handlingen finner sted i Norge ved årsskiftet 2008 og 2009.

– I Norge finnes det mye av det man kan kalle lovlig hat og forakt, men heldigvis lite av den klart definerbare hatkriminaliteten. Men den finnes, sier forfatteren.

Hun har blant annet benyttet seg av en rapport fra politidirektoratet om temaet, som kom i januar i år. Men hun har også fått mye inspirasjon i løpet av de siste ukene.

– De siste tre ukers offentlige debatt har gitt meg enorm inspirasjon i innspurten, skriver hun i e-posten, men henvisning til homofili-debatten i forbindelse med tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen.

Jeg må innrømme at eg aldri har lest noe Anne Holt har skrevet, men denne boka kunne jeg faktisk tenke meg å lese. Det er et aktuelt tema, som det er viktig at det settes lys på.

Boka forventes utgitt i september 2009.

Bedre død enn homofil?

Betre død enn homofil?Jeg blir så uendelig trist når jeg leser om Arnfinn Nordbø, som forteller at det nok hadde vært lettere for foreldrene hans om han hadde vært død, og ikke homofil. I går lanserte han boka Betre død enn homofil?, hvor han forteller hvordan det var for ham å komme ut av skapet som homofil i et bedehusmiljø. «- Foreldrene mine er overbevist om at jeg kommer til helvete,» sier han i et intervju med Dagbladet.no.

Han har mistet hele sitt tidligere miljø, verv og oppgaver i Misjonssambandet, der han tidligere hadde en svært sentral plass som populær sanger. Mange venner har vendt ham ryggen. Han har fortsatt kontakt med familien. Men de har ikke kunnet akseptere verken legningen hans, eller kjæresten Bjørnar Buhaug. Det aller tyngste han har opplevd, danner bakgrunn for tittelen på boka.

– Mor og far har sagt at det ville vært lettere om jeg var død enn homofil. Da ville jeg komme til himmelen. Det var veldig tøft for meg å høre, sier han.

…og dette er Norge, 2009. Vi har fortsatt langt igjen å gå!

Boikott Amazon!

Det er igrunnen lenge siden jeg handlet fra Amazon (bortsett fra med gavekort), da jeg har funnet andre bedre og rimeligere steder å handle bøker på nett. Og nå har jeg fått enda en grunn til å ikke handle der igjen: De har fjernet en hel rekke skeive bøker fra bestselgerlista si. Amazon skylder på «teknisk feil», noe som hadde skjedd da de skulle fjerne all «voksenlitteratur» fra bestselgerlistene sine.

Selve forklaringen kan man kanskje undre seg over, da bøker som Brokeback Mountain av Annie Proulx, Oranges Are Not The Only Fruit av Jeanette Winterson og Heather Has Two Mommies av Leslea Newman var blant noen av bøkene som hadde fått sine salgstall fjernet. Disse har nå fått salgstallene sine tilbake, men om det skyldes at Amazon etter «glippen» møtte massiv motstand flere steder på nettet kan man vel kanskje gjøre sine egne tanker om…

På et forum ble jeg tipset om å gjøre et søk på termen «homosexuality» hos Amazon for å se hvilke treff jeg fikk. Resultatet var nedslående! Av titler kan nevnes:
A Parent’s Guide to Preventing Homosexuality
Coming Out Straight: Understanding and Healing Homosexuality
Can Homosexuality Be Healed?
You Don’t Have to Be Gay: Hope and Freedom for Males Struggling With Homosexuality or for Those Who Know of Someone Who Is
Coming Out of Homosexuality: New Freedom for Men & Women

Er det bare jeg som får bismak i munnen?


Amazon.com

Selma Lagerlöf – en forunderlig historie.

Dagbladet.no hadde i går en fascinerende og god artikkel om den store, svenske forfatteren Selma Lagerlöf. Her har jeg sitert litt av det som stod i den, men anbefaler på det sterkeste å lese hele for å få med seg sammenhenger og detaljer.

«Selma Lagerlöf ble aldri gift. Hun hadde ingen ønsker om å bli flink i huset eller god til å sy. Og høsten 1881, 23 år gammel, dro hun til Stockholm, til Högre Lärarinneseminariet. Mot farens vilje.

Selv gråt hun da hun fikk vite at hun var kommet inn på dette datidas universitet for begavede kvinner. «Jeg skal kunne tjene til mitt eget brød og selv råde over mine handlinger. Det skal bli min egen sak å nå dit jeg vil», skrev hun i et brev.

Nesten ti år tok det før hun kom dit. Men i 1891 debuterte hun med «Gösta Berlings Saga», en roman om eksentriske kavalerer, skjønne kvinner, glødende lidenskap og ville eventyr. Kritikkene var blandede, men Selma Lagerlöf hadde begynt sin ferd mot Nobelprisen. Hun hadde startet på veien som skulle føre henne tilbake til Mårbacka. Og til møtet med Sophie Elkan og Valborg Olander.

SOM CHAMPAGNEBOBLER, det var sånn hun beskrev det. Følelsene sine for Sophie Elkan. Selma Lagerlöf hadde forelsket seg i den vakre, jødiske enka.

(…)

Nære vennskap mellom kvinner var ikke uvanlig på slutten av 1800-tallet og det var heller ikke uvanlig at kvinner i intellektuelle og kunstneriske kretser bodde sammen, både av økonomiske og sosiale grunner. De ble ikke sett på som lesbiske. Lesbisk var et begrep de færreste visste hva var og i hvert fall ikke snakket om. For kvinner hørte seksualiteten til i ekteskapet, og to kvinner kunne vise ømhet for hverandre uten at det vekket anstøt. Men rundt århundreskifte kom seksualiteten mer i fokus og etter hvert begynte man å se med mer mistenksomhet på nære forhold mellom kvinner. I 1904 kom ordet lesbisk inn i ei svensk ordbok.

(…)

«Min elskede, jeg kan ikke si deg hvor glad jeg er for å ha deg og bli bortskjemt av din store kjærlighet.»

Skrev Selma Lagerlöf til Valborg Olander i juli 1902.

Hvem var Valborg Olander? Kvinnen som skulle følge Selma Lagerlöf gjennom resten av livet hennes, som skulle hjelpe henne med korrespondanser og oversettelser, korrekturlesing, kleskjøp og avtaler med banken, men også ha stor innflytelse på bøkene hennes. Kvinnen som Selma skulle kalle «en riktig forfatterhustru».

Valborg Olander var en selvstendig yrkeskvinne, politisk engasjert og adjunkt i Falun. Det var i Falun de møtte hverandre. Det var der Valborg Olander begynte å gjøre kur til Selma Lagerlöf, sende henne blomster etter et foredrag, be henne på middag. Etter hvert skulle hun bruke all sin fritid på Selma. Og dette kunne ikke Sophie Elkan konkurrere mot.

Det endte med tårer, konfrontasjoner og sjalusi. Med hemmelighetskremmerier og dobbeltspill.

I brevene til Sophie, forsikret Selma henne om at hun var hennes store kjærlighet. I brevene til Valborg, var det Valborg som fikk de samme forsikringene.

Når Sophie og Selma var ute og reiste, måtte Selma rive i stykker brevene fra Valborg så Sophie ikke skulle lese dem. Og Hun ba Valborg ikke skrive oftere enn hver femte dag for at Sophie ikke skulle bli såret. I forholdet til Valborg fant Selma også erotikk.

(…)

Ikledd en kjole av sølvgrå brokade mottok hun Nobelprisen i litteratur som første kvinnelige forfatter. I løpet av de neste hundre åra er det bare ti kvinner som har fått prisen.

I 1914 ble Selma Lagerlöf det første kvinnelige medlem av Svenska Akademien og statusen hennes i Sverige var unik. Bøkene hennes ble til både film og teater. Hun ble bedt om å mekle i forbindelse med streiker. Hun ble bedt om gjøre noe for å få slutt på første verdenskrig. Og i årevis kjempet hun og Valborg Olander om kvinners stemmerett. I 1921 ble dette innført i Sverige.»

I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore av Ethan Mordden

I've a feeling we're not in Kansas anymoreDet var ved en ren tilfeldighet at jeg kom over boka I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore av Ethan Mordden. 17. mai i fjor var jeg i London og BookCrosset. Da jeg omsider klarte å finne den noe godt bortgjemte offisielle sonen på Museum of Natural History, plukket jeg med meg boka mest fordi den ikke var så tykk, og fordi det ikke var noen andre bøker som fristet. Jeg visste ingenting om hva som var meg i vente.

Jeg har brukt lang tid på denne boka, og det er ikke fordi jeg ikke har likt boka. Den er en samling med små historier om en gruppe homofile menn på Manhattan, om deres liv og miljøet rundt dem. Selv om vi møter alt fra falne drag queens til tøffe politimenn, er det et lite knippe menneske som går igjen i historiene. Disse menneskene føler man at man blir kjent med, og glad i, til tross for deres særegenheter. Jeg har i hvert fall følt at dette har vært en fin leseropplevelse, og det er med tungt hjerte jeg gir den videre.

Nå er alikevel boka igjen på reise: Jeg ga boka til BookCrossing-prisjektet Skeive Filmer 2008-masseslipp, og boka ble registrert sluppet i går. Blir spennende å se hva som skjer virdere, blir den registrert funnet eller ikke? Og vil en annen leser få like stor glede av den som meg? Jeg håper det!

Mian Lodalen med ny bok

Jeg er veldig begeistret for den svenske forfatteren Mian Lodalen. Jeg synes hun har en tendens til å skrive virkelig humoristisk, og selv om noen av hennes bøker kan være ganske lettleste, så bærer de ofte et preg av politisk budskap. Slikt kan man like!

Nå kommer hun snart med ny bok: Dårens dotter. Planen er at den skal komme ut i spetember (riktignok på svensk), og dette er definitivt ei bok jeg kunne tenke meg å meske meg med.

«Connie är en flicka med för lite fett på kroppen och för många tovor i håret. Hon växer upp hos sin moster och hennes man i ett nybyggt miljonprogram i frikyrkometropolen Jönköping. Hennes pappa är visserligen världens roligaste, men han dyker bara upp när det passar honom.

Connie är inte som andra ungar. Flickornas rephoppande intresserar henne lika lite som frökens försök att lära ut alfabetet. Men så småningom får hon en själsfrände i jämnårige Kalle. Tillsammans parerar de smällarna från vuxenvärlden, ger igen och slår trotsigt in på en allt farligare väg.

Omedvetet börjar Connie härma sin pappa – den karismatiske charmören som byter flickvänner oftare än kalsonger, bohemen, kondomförsäljaren, Cornelisimitatören, racerföraren och fängelsekunden. Mannen som tänjer på gränser för tänjandets skull.

Dårens dotter handlar om en flickas villkorslösa kärlek till en pappa som inte liknar någon annan. En oförglömlig, delvis självbiografisk roman, fylld av både humor och svärta.»

AdLibris.com