Kategori: ymse om bøker

Three Bags Full heter ei krimbok skrevet av Leonie Swann. Jeg leste om boka først på Bokklubbens hjemmesider, og den har fått tittelen Glennkill på norsk. «Morsom sauekrim» sier Hamar Arbeiderblad. Dagbladet, derimot, er veldig uenige, og mener den er «Brekende kjedelig». Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Anmeldelser er og blir subjektive.

Play.com beskriver boka på følgende måte:

On a hillside, near the cosy Irish village of Glennkill, a flock of sheep gather around their beloved shepherd George, who lies murdered, his body pinned to the pasture with a spade. Fortunately, George has left behind an unusually intelligent group of sheep. Every night since they were lambs, he has read aloud to them – fairy tales, factual books about ovine disease, even detective stories – in order to help them sleep. Faced with a real-life investigation, the flock spring into action. They are led with fortitude by Miss Maple, the cleverest sheep in Glennkill and possibly the world, She is aided by Cordelia, who loves long words; and Othello, a ram with a dark past. Together they uncover the truth behind the life and death of their shepherd. Why did George tie little packets under their bellies before they crossed the meadow? And whose blood does Ham the butcher have on his hands? While some of the detectives insist on chewing the evidence, or even forgetting it, together they succeed in shedding the revelatory light on the inexplicable world of human beings, and even on themselves.

Tror jeg må legge denne til lista over bøker jeg har lyst til å lese…

Knut Nærum kom nylig ut med ny roman: Monster. Jeg har så langt lest både hva forlaget og hva Biblioteksentralen skriver om boka, og bare dette har fått meg til å humre og le. Nærum er, etter min mening, en genial forfatter, og jeg digger den tørre humoren hans.

Forlaget sier følgende om boka:

Året er 2013. Siv Jensen er statsminister, og den arktiske isen er snart borte. Isbjørnen vandrer sørover, og en utagerende hotellkonge oppretter enorme reservater for å la den leve på det norske fastlandet. Med katastrofale følger.
Er det en skrekkroman? Er det en brannfakkel i klimadebatten? Er det satire? Monster er alt dette og mer.

…og Biblioteksentralen sier dette:

I Norge går det isbjørner i gatene, tror flere amerikanere. I denne humoristiske klimathrilleren blir det sant: Den arktiske isen smelter, isbjørnene trekker sørover til fastlandet og mennesket blir en truet art. Norske politikere er usikre på hvordan trusselen skal håndteres, og landet står snart på randen av noe som ligner en borgerkrig. Dyrene når til slutt hovedstadens gater, regjeringen setter inn hæren, men det er for sent: Borgerne forsvarer seg med det de har og det blir et blodbad uten like.

Bokklubbene arrangerer for tiden Lesestafett for ytringsfrihet i samarbeid med Nobels Fredssenter. Stafetten startet 16. september og varer i fem dager til. Fram til 25. september leser kjente forfattere, politikere og andre samfunnsengasjerte personer for ytringsfriheten.

16. september var det 50 år siden rettssaken mot Agnar Mykle og Gyldendal startet. Denne rettsaken endte med at Mykles roman Sangen om den røde rubin ble forbudt, og det er dette lesestafetten er med på å markere.

Det leses mellom klokka 9 og 16 hver dag, og man kan følge stafetten på web-TV.

I år er uka for forbudte bøker 29. september til 6. oktober. Banned Books Week går ut på å markere friheten til å kunne lese hva man vil. Hvorfor er dette viktig? Fordi det fortsatt i dag, selv i såkalt demokratiske land, forbys bøker. Spesielt USA er verstinger i så måte.

Ved skoler i USA forbys eller foreslås forbys bøker til stadighet. Bøker som ofte ønskes å forbys er blant annet bøkene om Harry Potter av J. K. Rowling, Huckleberry Finn-bøkene av Mark Twain, Om mus og menn av John Steinbeck, The Catcher in the RyeJ.D. Salinger, Å drepe en sangfugl av Harper Lee, Fluenes herre av William Golding, og Heksene av Roald Dahl, bare for å nevne noen få som finnes på lista. Grunnene er som regel at de er kontroversielle på en eller annen måte, eller okkulte.

Personlig synes jeg det er skremmende at man i 2007 faktisk ønsker å nekte barn, og voksne for den del, å lese enkelte bøker. Å skulle nekte folk å tenke selvstendig… For å sitere Voltaire: «Jeg er uenig i Deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare Deres rett til å hevde dem.»

Jeg oppfordrer derfor med dette alle til å markere Banned Books Week 2007 på en eller annen måte.

For å være ærlig, jeg var ikke klar over hvor mye skjønnlitteratur betydde for meg. Ikke før nå hvor jeg må konsentrere meg om fagprosa i forbindelse med Brageprisen. Jeg merker hvordan jeg simpelthen lengter etter skjønnlitteratur. Jeg tenker på romaner jeg kan flykte inn i, vekk fra realisme og hverdag. Langt bort i andre verdner, andre tider og andres liv vil jeg gjemme meg. Det kan jeg ikke nå, ikke i dag og ikke i morgen. Jeg må pent vente. Og inni meg roper sjelen etter skjønnlitterær føde.

Hei, jeg heter Elin, og jeg er skjønnlitteraturiker.

skjønnlitteraturiker – avhengig av skjønnlitteratur

I en artikkel på Forskning.no kan man lese om en doktoravhendling som handler om kvinner og lesing. I artikkelens ingress står følgende å lese:

«Kvinner som leser kiosklitteratur leser mer enn kvinner som leser bibliotekbøker, viser en norsk studie. Samtidig er kjærlighetsromanen favorittlitteratur for begge gruppene.»

Jeg er veldig usikker på hvordan de har målt dette. Er det i antall bøker? Antall sider? Antall timer? Jeg mener det sier seg selv at det for eksempel tar mer tid i antall timer å lese en tyngre roman på 600 sider enn en lettlest kjærlighetsroman på ca 250 sider.

Jeg tror nesten jeg må sende en e-post til Naper og spørre henne om hvordan hun har målt dette… Jeg er virkelig nysgjerrig!