Halldis Moren Vesaas 100 år

Halldis Moren VesaasHalldis Moren Vesaas ble født 18. november 1907, og for å feire henne har Deichmanske bibliotek valgt å sette opp en forestilling for barn og en forestilling for voksne på flere av sine filialer. På hvilke filialer og når de settes opp kan du finne ut ved å ta en kikk på PDF-fila de har lagt ut på nettet.

Det blir en rekke andre arrangement i forbindelse med jubilanten. I Oslo feires hun blant annet med Jubileumsveka på Det Norske Teatret 12. – 17. november.

Ferdaminne frå sommaren 1985Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?

Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?

Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.
— Halldis Moren Vesaas

En annerledes krim…

Three Bags Full Three Bags Full heter ei krimbok skrevet av Leonie Swann. Jeg leste om boka først på Bokklubbens hjemmesider, og den har fått tittelen Glennkill på norsk. «Morsom sauekrim» sier Hamar Arbeiderblad. Dagbladet, derimot, er veldig uenige, og mener den er «Brekende kjedelig». Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Anmeldelser er og blir subjektive.

Play.com beskriver boka på følgende måte:

On a hillside, near the cosy Irish village of Glennkill, a flock of sheep gather around their beloved shepherd George, who lies murdered, his body pinned to the pasture with a spade. Fortunately, George has left behind an unusually intelligent group of sheep. Every night since they were lambs, he has read aloud to them – fairy tales, factual books about ovine disease, even detective stories – in order to help them sleep. Faced with a real-life investigation, the flock spring into action. They are led with fortitude by Miss Maple, the cleverest sheep in Glennkill and possibly the world, She is aided by Cordelia, who loves long words; and Othello, a ram with a dark past. Together they uncover the truth behind the life and death of their shepherd. Why did George tie little packets under their bellies before they crossed the meadow? And whose blood does Ham the butcher have on his hands? While some of the detectives insist on chewing the evidence, or even forgetting it, together they succeed in shedding the revelatory light on the inexplicable world of human beings, and even on themselves.

Tror jeg må legge denne til lista over bøker jeg har lyst til å lese…

Enda en bok jeg vil lese!

Monster
Knut Nærum kom nylig ut med ny roman: Monster. Jeg har så langt lest både hva forlaget og hva Biblioteksentralen skriver om boka, og bare dette har fått meg til å humre og le. Nærum er, etter min mening, en genial forfatter, og jeg digger den tørre humoren hans.

Forlaget sier følgende om boka:

Året er 2013. Siv Jensen er statsminister, og den arktiske isen er snart borte. Isbjørnen vandrer sørover, og en utagerende hotellkonge oppretter enorme reservater for å la den leve på det norske fastlandet. Med katastrofale følger.
Er det en skrekkroman? Er det en brannfakkel i klimadebatten? Er det satire? Monster er alt dette og mer.

…og Biblioteksentralen sier dette:

I Norge går det isbjørner i gatene, tror flere amerikanere. I denne humoristiske klimathrilleren blir det sant: Den arktiske isen smelter, isbjørnene trekker sørover til fastlandet og mennesket blir en truet art. Norske politikere er usikre på hvordan trusselen skal håndteres, og landet står snart på randen av noe som ligner en borgerkrig. Dyrene når til slutt hovedstadens gater, regjeringen setter inn hæren, men det er for sent: Borgerne forsvarer seg med det de har og det blir et blodbad uten like.

Dusjtitting – erotikk for 11-åringer.

PølseidiotenI går kveld hadde Dagbladets nettutgave et intervju med Bjørn Arild Ersland. Ersland har nettopp kommet ut med en ny barnebok i serien «Lett å lese», nemlig Pølseidioten. I følge Dagbladet sier forfatteren selv at boka tar 11-åringers erotikk på alvor. For en 11-åring er det erotikk å ligge på gulvet og kikke på jentene i dusjen gjennom dørsprekken.

Boka er gitt ut på Damm forlag, og de skriver om boka:

Pølsa ligger på gulvet og kikker gjennom dørsprekken.

Han ser på jentene som dusjer.
Lars vil gjerne se, men tør ikke. Likevel tar han mot til seg. For første gang ser han Live naken. Lars har aldri sett noe finere. Lars elsker Live. Men det vet hun ikke. Heller ikke at Lars ligger og ser på henne. Ikke ennå. Men så ødelegger Pølsa alt.

En frisk bok om forelskelse og vennskap. Og om de forviklinger og spenninger som hører med…

Pride and Prejudice av Jane Austen

Jeg hadde mitt første møte med Jane Austen på en bitteliten bokhandel i Warsawa. Ja, du leste riktig: I Polen, av alle steder. Sommeren 1995 var jeg på Interrail i Øst-Europa, og siste by vi besøkte var da altså Warsawa. På en eller annen måte hadde vi snublet over en knøttliten bokhandel som solgte bøker på engelsk. En lang togtur tilbake til Norge lå foran oss, så funnet var nærmest perfekt.

Pride and PrejudiceTilfeldighetene skulle ha det slik at boka jeg valgte meg var Jane Austens Pride and Prejudice, eller Stolthet og fordom som den heter på norsk, og forelskelsen var total. Denne boka er nydelig! Noen vil kanskje rynke på nesa når man forteller at den handler om Elizabeth Bennet og hennes søstre og deres liv på den engelske landsbygda på tidlig 1800-tall. Deres hverdag består i stor grad av sang, piano og daglige visitter, og de har en mor som er veldig ivrig etter å få sine døtre godt gift. Så dukker Mr Darcy opp, og Elizabeth bestemmer seg for å mislike ham…

En av tingene jeg liker så godt med denne romanen er hvordan Jane Austen beskriver sin samtid og lar sin hovedperson være en kvinne som kjemper mot tradisjonelle fordommer og krav. Elizabeth takker ikke ja til et frieri som ville ha blitt ansett som en «god match», noe som unektelig skaper oppstandelse, spesielt hos hennes mor.

Pride and Prejudice rager fortsatt høyt blant de bøkene jeg liker best, og jeg tror jeg at hvis jeg skulle ha laget en liste over «100 bøker du må lese før du dør», ville denne ha havnet blant de ti på toppen.

Bok i sentrum 2007 – vi teller ned

Bok i sentrumOktober nærmer seg med stormskritt, det er snart tid for Bok i sentrum igjen. Torsdag 25. til søndag 28. oktober vil man kunne delta i diverse litterære aktiviteter i Oslo sentrum, blant annet i oppvarmet telt over Spikersuppa og i Saras telt på Eidsvolds Plass.

Så langt er det ikke lagt ut noe fullstendig program, men jeg regner med at det kommer på Bokklubbens hjemmesider etterhvert. Tanum har riktignok allerede lagt ut program for skolearrangementer.

Det leses for ytringsfrihet

Bokklubbene arrangerer for tiden Lesestafett for ytringsfrihet i samarbeid med Nobels Fredssenter. Stafetten startet 16. september og varer i fem dager til. Fram til 25. september leser kjente forfattere, politikere og andre samfunnsengasjerte personer for ytringsfriheten.

16. september var det 50 år siden rettssaken mot Agnar Mykle og Gyldendal startet. Denne rettsaken endte med at Mykles roman Sangen om den røde rubin ble forbudt, og det er dette lesestafetten er med på å markere.

Det leses mellom klokka 9 og 16 hver dag, og man kan følge stafetten på web-TV.

Anmeldelser til besvær?

For en måneds tid siden anmeldte Dagsavisen Honningfellen av Unni Lindell. De mente at hun hadde «skrevet en av sine beste spenningsromaner.» I dag anmelder de Av en annen verden av Kari Fredrikke Brænne. «Ujevn debutroman hvor skarpe observasjoner, originale personer og fin komposisjon litt for ofte overdøves av pratete overtydelighet.» sier de om denne.

Okei, greit nok, det er to forskjellige anmeldere, og jeg har ikke lest noen av bøkene. Jeg tror dog fortsatt at jeg heller vil lese Av en annen verden framfor Lindells krim.

Forøvrig får Erlend Loes Muleum, som jeg skrev om i går, disse avsluttende linjene i avisas anmeldelse: «Det er ikke moralen boka skal dømmes på, men språket og innholdet – og i de første fire femtedelene er både språk og innhold suverent.»

Hvil i fred, Robert Jordan.

Robert Jordan I går sendte Stjernesøkeren meg en melding på MSN Messenger. Hun kunne fortelle at fantasyforfatteren Robert Jordan nå var død.

Robert Jordan, som egentlig het James Oliver Rigney, har skrevet de populære fantasybøkene Wheel of Time (Tidshjulet på norsk), og det har så langt kommet 11 bøker i serien. Mange stiller seg spørrende til hva som kommer til å skje med resten av historien, siden serien ikke var avsluttet. I følge Jordans blog skal dog hans kone kjenne til slutten, slik at planene om å avslutte tolvte og siste bind i serien skal gjennomføres. Den siste boka har arbeidstittelen Memory of light.

Anne B. Ragde svarer…

Anne B. RagdeBokklubben lar sine lesere stille spørsmål til Anne B. Ragde. Fram til 23. september kan du sende inn spørsmål til forfatteren, og 24. september vil de bli lagt ut på nett.

Dette er en gylden anledning for de som eventuelt måtte sitte igjen med spørsmål om Neshov-familien etter å ha lest den siste boka. Selv har jeg ikke lest den enda, så jeg kommer nok til å holde meg unna sida fram til den er utlest en gang senere i år.