En bokelsker guide til Brasil

Jeg har aldri vært i Brasil, men med det forestående fotballmesterskapet, har BBCs Jane Ciabattar skrevet en artikkel for deres kultursider som heter «A book lover’s guide to Brazil», hvor hun har plukket ut noen av de hun mener de de beste leseropplevelsen fra landet som skal verte VM:

Here’s a brief guide to Brazil’s eloquent and original literary voices, beginning with two 20th Century titans and including 21st Century authors whose work has been shaped by the digital revolution.

Artikkelen kan du lese i sin helhet HER.

2014-06-08-bbc

Mens vi snakker om Jane Austens Emma…

Visste du at førsteutgaven av Jane Austens Emma nylig ble solgt på auksjon? 16. desember gikk boka for den nette sum av £79 250!

Dette eksemplaret av boka sendte Jane Austen til en annen romanforfatter, Maria Edgeworth, kort tid etter at den kom ut i 1815, forteller the Independent. Jane Austen var en stor beundrer av Maria Edgeworth, som regnes for å være en pioner for engelsk litteraturs historieske romaner. Brev viser dog at Edgeworth nok ikke var begeistret for boka.

Det var etterkommere av Maria Edgeworth som la ut boka for auksjon på auksjonshuset Sotheby’s i London.

Har du hørt om Gillian Clarke?

Jeg må innrømme, halvveis flau, at jeg ikke kan huske å ha hørt om den britiske poeten Gillian Clarke. Ikke før jeg leste på hjemmesidene til The Independent at hun hadde fått Dronningens gullmedalje for poesi.

Jeg kunne lese at denne poeten var født i Cardiff i Wales, hvor jeg tross alt har bodd en periode, og nysgjerrigheten min var pirret. Jeg måtte rett og slett lese noe av denne dikteren! På Clarkes egne hjemmesider kan man finne noen av hennes dikt. Diktene var flotte, men det var ikke så mange, så nå har jeg bestilt Collected poems fra 1997, slik at jeg kan låne den på biblioteket.

Prowl the house sniffing out gas leaks,
a cloth festering somewhere,
spilt milk, cat–piss, drains.

Such talent needs exercise.
Putting the cat out, inhale her musk
as she pours herself into the night

Fra diktet «Breathing», skrevet av Gillian Clarke.

Forfattere som ikke har skjønt det?

I fredagens utgave av A-magasinet har forfatter Vetle Lid Larssen et innlegg om hva en bibliotekar skal være, og hva vi skal drive med. Han prøver, ved hjelp av ironi i følge noen, å få fram et budskap, og han skriver blant annet:

Vi har ikke bibliotekarer for at de skal følge med i tiden. Bibliotekarer skal følge med på det som er bortenfor tiden; den lille oasen som er igjen hvor det ikke handler om cash, fart og siste oppdatering. Bibliotekarer har én oppgave: holde kjeft og se interessante ut. Og så, nesten så vi ikke merker det, skal de snike den lille boken frem til oss – den vi nesten hadde tenkt på selv, men liksom bare ikke helt greide å komme på, for bibliotekarer er intelligente, klartskuende, belest på en diskret måte, vennlige og underbetalte.

Slik jeg ser det, forsøker han, tross sin eventuelt ironiske penn, å si at mange bibliotekarer i dag fokuserer på alt annet enn hva han selv ønsker at et bibliotek skal være. Det er kanskje ikke unaturlig for en forfatter å ønske seg et bibliotek hvor hovedvekten er på bøker?

Men det er én ting jeg ikke helt skjønner: Hvorfor skal det alltid være så svart/hvitt? Jeg er veldig klar over at mennesker i stor grad har det med å ha en veldig dual tankegang: Vi tyr ofte til enten/eller, og strekker oss kanskje til både/og. Kanskje. Selv synes jeg vi bør rive av oss skylappene og se framover i tid, for om vi synes virkeligheten kan framstå noe kaotisk nå, blir den neppe mindre kaotisk.

Jeg har helt sikkert mange kjepphester når det kommer til bibliotek, og en av dem er at biblioteket gjenspeiler samfunnet. Biblioteket er et mangfoldig sted, og det er viktig at det er romslig og høyt under taket. Vi skal ha plass til dataspill, e-bøker, arrangementer, spillkvelder og annet nytt og uvant. Det betyr ikke at vi utelukker bøkene. Som Liv Sæteren, biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek (folkebiblioteket i Oslo), sier: «Bøkene skal ikke oppta all plass, men være tilgjengelige og spille sammen med de andre informasjonsverktøyene.» (Dagsavisens nettutgave, 10. februar 2009). Bøkene skal med andre ord ikke forsvinne ut av biblioteket, men må innfinne seg med å også gi plass til andre medier, deriblant dataspill.

Med andre ord: Jeg er strekt uenig i at bibliotekarer ikke skal følge med i tiden. Samfunnet står ikke stille, og det kan ikke vi bibliotekarer gjøre heller. Da vil vi etterhvert utspille vår rolle og forsvinne. Og det ønsker vi vel ikke?

«The future is now!»

Maria Parr får tysk prestisjepris.

Maria Parr har fått priser for sin barnebok Tonje Glimmerdal, blant annet Brageprisen i 2009. Denne boka, som også er oversatt til tysk, får nå den prestisjefylte prisen LUCHS 2010 som gis av avisa Die Zeit, kan Dagbladet.no fortelle:

Prisen blir delt ut under en seremoni på Litteraturhuset i Hamburg 25. november, melder forfatterens norske forlag.

Juryen sier i sin vurdering at boka utmerker seg med en mangfoldig historie — og står som en kontrast til de mange endimensjonale karakterene man ofte finner i barnelitteraturen i dag.

Jeg holder selv på med denne boka, og en bokomtale bør komme om ikke så alt for lenge…

Daniel Radcliffe sier seg ferdig med Harry Potter.

Daniel Radcliffe, den (nå) unge mannen som spiller vår alles helt fra Harry Potter-bøkene kommer ikke til å ta på seg flere roller som den unge trollmannen når han er ferdig med Deathly Hallows-filmene. Dette kan VGnett fortelle oss:

Radcliffe har spilt den populære karakteren siden han var 11 år, og den 19. november er det premiere på den første av de to siste filmene. Filmene som er basert på den siste boken om Harry Potter er nemlig delt i to. Nå mener Radcliffe det egentlig er nok Potter.

– Jeg tviler på at jeg ville takket ja til en film til. Ti år er lenge å arbeide med en karakter, sier han.

For å være ærlig håper jeg det uansett ikke kommer flere Harry Potter-bøker. Jovisst er jeg svært glad i de sju som har kommet, men nok er nok. Det handler om å gi seg mens leken er god!

Den moderne vampyren er en pyse!

Arifa Akbar, kulturkorrespondent for den britiske avisa the Independent, har snakket med Neil Gaiman, og han hevder at dagens vampyrer er noen nevrotiske pyser. Tidligere var vampyrer noen skumle, blodtørstige skapninger man fant i barnas skremmende eventyr. Sånn er det ikke lenger, nåtidens vampyrer har rett og slett blitt litt tannløse:

Vampires are now over-populating popular culture to the point where they are just not scary, Mr Gaiman said as he picked up the CILIP Carnegie medal for his gothic children’s story The Graveyard Book, about an orphan raised by ghosts.

(…)

«The saddest thing is that it runs the risk of making vampires not scary. I will be glad when the glut is over. Maybe they will be scary again. I like my creatures of the night a little nocturnal,» he said.

«My next big novel was going to have a vampire. Now, I’m probably not. They are everywhere, they’re like cockroaches.»

Jeg må si meg enig med Neil Gaiman: Vampyrer er virkelig ikke hva de en gang var. Selv om jeg synes Twilight-serien var spennende på sin måte, og koser meg med True Blood, så kan de ikke helt måle seg med klassikere som Dracula. Jeg husker godt at jeg leste denne på besøk hos ei venninne i Sverige, og lå godt nede i soveposen slik at nesa bare så vidt stakk opp der jeg lå og leste Bram Stokers roman. Jeg kunne kjenne hårene reise seg i nakken min, så skummel den var!

Sammen med Neil Gaiman håper jeg at vampyrene snart blir de skumle, blodtørstige skapningene som fikk blodet til å fryse i årene dine igjen!

Cecilia Samartin gleder seg til å klemme sine norske lesere.

Først har jeg en innrømmelse å komme med: Jeg har ikke lest ei eneste bok skrevet av Cecilia Samartin. At denne forfatteren er populær har det dog ikke vært vanskelig å få med seg. Bøkene hennes har hatt lange ventelister på biblioteket, og de lånes stadig ut fortsatt, alle sammen. Jeg vet egentlig ikke så mye om bøkene hennes (heldigvis), men må medgi at jeg faktisk har lyst til å lese i hvert fall ei av bøkene hun har skrevet…

Til høsten kommer Cecilia Samartin til Norge, for å legge ut på sin andre Norgesturné. Dagbladet.no skriver blant annet:

– Jeg er bare kjempebegeistret over å ha blitt invitert til Norge igjen. Nå får jeg en ny mulighet til å føle den norske ånden som har tatt så varmt imot meg tidligere, og til å se den uberørte skjønnheten til det vakre landet deres igjen!

(…)

Til høsten skal Samartin på Norgesturné for andre gang, og denne gangen skal hun også innom Bokfest i Operaen 18. og 19. september. Hun gleder seg stort til å møte leserne sine, og mener det er det mest givende og inspirerende med å være forfatter.

Til høsten kommer forfatteren med to nye bøker: En roman og en kokebok. Kokeboka skal være knyttet til romanen. Kanskje dette er noe for meg?

Regine Stokkes blogg har blitt til bok.

Sakset fra Nettavisens arikkel «Oppfylte Regines siste ønske«:

Regine Stokke er bloggeren som ble landskjent da hun blogget om sin kreftsykdom. Hennes siste ønske var at bloggen skulle bli bok, og onsdag ble drømmen hennes virkelighet.

(…)

18 år gamle Regine Stokkes beskrivelser og tanker om egen kreftsykdom gjorde henne kjent gjennom bloggen «Regine Stokke – Face Your Fear». Over 100.000 personer fulgte kampen mot leukemien, og via bloggen ble det også samlet inn penger til kreftforskningen. «Regines bok» er 18-åringens egen historie slik man kjenner den fra bloggen, samt tekster som ikke er blitt publisert tidligere, et utvalg bilder, kommentarer fra leserne samt minneord fra hennes nærmeste.