Norcon 27

Helgen 14. – 16. mars 2014 var jeg i Oslo for å delta på Norcon 27, en fantasy- og science fiction-festival som holdt sted på Blindern i Oslo. Tenk, tre dager fullspekket av foredrag, paneldebatter, forfattere, og prat viet til fantastisk litteratur, «med nogo attåt».

Dette er langt i fra mitt første con, så jeg visste i stor grad hva jeg gikk til, og at jeg koste meg, skal være sikkert! Som vanlig var det et variert og interessant program, og jeg var veldig glad for at jeg kunne velge meg de postene jeg fant mest interessante.

Fredagen, som var festivalens første dag, ble startet med et foredrag om drager med Torfinn Ørment. Jeg har forsåvidt hørt ham forelese om temaet tidligere, men det er en god stund siden, og det er alltid moro å høre mer om drager.

Etter drageforedraget var det duket for stinn brakke på Sophus Lies auditorium hvor (den for meg ukjente) Simon Singh skulle snakke om «The Simpsons and their mathematical secrets», som han har skrevet bok om. Det stod lang kø ut av huset, noe som mildt sagt kom som overraskende på meg. Jeg kan ikke huske å ha vært på en science fiction-konferanse med så lang kø for et foredrag tidligere! Snart skulle det dog vise seg at dette var et samarbeidsprosjekt, og at dette var en kjent kar for en rekke realfagsstudenter på Blindern. Og han var tydligvis populær! Selve forelesningen gikk dessverre i stor grad rett over hodet på meg som humanist og bibliotek- og informasjonsviter, med sine matematiske krumspring, men noe av humoren fikk jeg heldigvis med meg. Det var bra at så mange koste seg med forelesningen, selv om det nok ikke var noen «højdare» for min del.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Simon Singh trollbandt et fullt Sophus Lie under Norcon 27.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Neste, og for meg siste, programpost på fredagen var paneldebatten «Apocalypse tomorrow!» med Pat Cadigan, Kim Newman og Erik Newth. Panelet ble ledet av Heidi Lyshol, som er godt kjent i fandom. Debatten handlet om verdens undergang i både fiktiv og reell forstand: Hvilke bøker fortalte om de beste apokalypsene, og hvordan tror man at verden faktisk vil gå under? Vil hele menneskeheten og alt liv på jorda dø ut, eller vil kun en liten del bli igjen? Eirik Newth har både snakket og skrevet om framtidsscenarioer i en årrekke, og han mente at jorda kunne treffes av en meteoritt absolutt var en reell fare. Dette til tross, menneskene er i god gang med selv å utslette seg selv på sikt, rett og slett med overbefolkning. Panelet var enige om at det siste ikke var særlig spektakulært, og dermed ikke så godt egnet som romanstoff, selv om jeg personlig synes det ville være en interessant vinkling. En ting er i hvert fall sikkert: Folk burde ikke få mer enn maks to barn hver, helst ingen… 😉

Lørdagen startet allerede klokka 11 med forfatterstafett. Her fikk vi presentert noen norske science fiction- og fantasyforfattere, og de kunne fortelle om bøkene sine. Det råder ingen tvil om at norsk fantasy virkelig har fått en oppblomstring i det siste, noe jeg synes er veldig positivt. Og det var moro å «møte» noen av de nye, norske fantasyforfatterene. Forfatterene som ble presentert var Siri Pettersen, Tonje Tornes, Mari Moen Holsve, Jon Ewo og Gro Fykse.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Tonje Tornes leser fra boka si Hulder.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Jeg innrømmer glatt at jeg egentlig ikke visste hva kryptozoologi var før jeg hørte Torfinn Ørmen og Petter Bøckman fortelle om dette. Kryptozoologi er studien av dyr som kanskje ikke finnes, eller dyr som kanskje finnes. Eller noe i den duren. Programpostens beskrivelse kunne fortelle at innen denne grenen kunne man blant annet finne «vesener som avskyelige snømenn, sjøormer, flyveøgler og små langhalsdinosaurer ­i tillegg til den blodsugende chupacabra. Hvilke av alle disse skapningene er det reelle sjanser for å finne? Og hvilke er avkreftet som løse rykter eller juks?» Jeg har hørt foredrag med både Bøkckman og Ørmen tidligere, og visste på forhånd at dette kunne bli en artig programpost. Og de skuffet ikke, jeg ble både underholdt og kanskje litt klokere.

Etter foredrag om rare, og ikke fullt så rare, dyr som enten eksisterte, eller ikke, var det tid for en matbit, før jeg hastet tilbake til Blindern for å høre på æresgjestforedrag med Kristine Tofte. Det er virkelig imponerende hva den dama sitter inne med av kunnskap, og all research hun legger ned i arbeidet sitt med Eirabu-bøkene. Tofte fortalte levende og engasjert om Eirabu-verdenen sin, og hva som har inspirert henne.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Kristine Tofte forteller engasjert.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Etter æresgjestforedraget, var det duket for paneldebatt om genreulikheter i fantasy med Siri Pettersen, Tonje Tornes og Tone Almhjell. Alle de tre forfatterene debuterte høsten 2013 med sine svært ulike bøker, som alle faller innenfor genren fantasy. Det ble en artig samtale, hvor forfatterene fortalte litt om egne tanker om det de hadde skrevet.

Helt på slutten av paneldebatten, var det ryddet plass for prisutdeling. Fabelprisen deles ut til beste norske verk innen fantastisk litteratur, utgitt året før, og gikk denne gang til Odinsbarn av Siri Pettersen. Juryen sa blant annet følgende i sin begrunnelse:

Siri Pettersens Odinsbarn er en overbevisende roman i en verden som er besnærende lik, men samtidig fjern fra vår norrøne kulturarv. Det er en storslått fortelling om tro, tvil, tilhørighet, mistenksomhet, frykt for alt ukjent, frykt for både fred og ufred. Odinsbarn skildrer en sammensatt verden med komplekse problemstillinger og befolket av troverdige karakterer. Samtidig har Pettersen klart å formidle alt dette med et flott språk som gjør boken til en lek å lese. Juryen er oppriktig glad for å kunne tildele Fabelprisen 2014 til en så ambisiøs og vellykket roman.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Tone Almhjell, Siri Pettersen og Tonje Tornes.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Har du noen sinne undret deg over biologien bak zombier? For meg ble lørdagens siste programpost å høre Torfinn Ørmen fortelle om hvordan zombier kan oppstå og hvordan de formerer seg. Spørsmålet «[e]r det naturlige eller menneskeskapte virus som er årsaken, eller er det andre ting som kan skape de levende døde? Er det en gass som har ødelagt hjernen til offeret?» ble også forsøkt besvart.

«Hvor er lyssverdet mitt?» het søndagens første programpost. Odd Harry fra Forsvarets forskningsinstitutt kunne fortelle om framtidens krigføring, både hvordan vi ser det for oss i dag, og hvordan man har sett det for seg tidligere. Han kunne vise til mer eller mindre vellykkede forsøk på å skape framtidsrettede våpen fra 50-tallet (tror jeg det var, hvis jeg husker rett) og fram til i dag. Dette foredraget ble faktisk mer interessant enn hva jeg hadde forventet meg!

Kjønnsroller i superheltserier med Melina Edvardsen, som ble neste programpost for meg, skulle også vise seg å bli veldig interessant. Det vil si, jeg hadde allerede på forhånd tenkt at et foredrag om superhelter, kvinnesyn og stereotyper innenfor tegneserier skulle bli interessant, det var nettopp derfor jeg valgte å gå på dette. Visste du for eksempel at mens DC Comics gjerne har kvinnelige superhelter som speiler de mannlige (som Spiderwoman, Batgirl, osv), har Marvel gjerne kvinnelige superhelter som er superhelter utfra seg selv (Black Widow kan jo nevnes her). Jeg fikk definitivt bekreftet at jeg er ei Marvel-jente heller enn ei DC Comic-jente!

Siden jeg nå allerede var inne i tegneserieverdenen, kunne jeg like godt fortsette, og dermed ble paneldebatten om norske tegneserier og superhelter neste post på programmet. Hvordan den norske superhelten ser ut, og hvordan superheltgenren har slått an i Norge var blant temaene som ble utgangspunktet for en diskusjon mellom forfatter Tonje Tornes, bibliotekar Melina Edvardsen og journalist Øyvind Holen.

Selv om kongressen fortsatte med flere programposter, ble jeg her nødt til å sette kursen mot Oslo S for å ta toget hjem. Det ble (som vanlig) en bra kongress for min del, og jeg gleder meg allerede til Norcon 28!

Julie har også skrevet om Norcon 27 HER, HER og HER.
Silje har skrevet om Norcon 27 HER.

Smakebit på en søndag

Det er ikke ofte jeg har tid og anledning til å subbe rundt i pysjen til langt på dag, men i dag har jeg tatt meg tid til det. I kveld har jeg middags- og teater-date med kjæresten min. Vi skal se Samuel Becketts Mens vi venter på Godot på Sandnes kulturhus, Riksteaterets oppsetning med regi av Bjørn Sundquist. Det gleder jeg meg veldig til!

Siden jeg har det veldig travelt med jobb for tiden, er det deilig å kunne bruke søndagsformiddagen til å høre på NRK Alltid klassisk på radio og lese under et pledd i sofaen. I dag leser jeg Sandman-tegneserieromanen World’s End av min helt Neil Gailman. Det vil si, jeg leser den omigjen. Det er lenge siden sist jeg slukte The Sandman-serien, og det er et varmt gjenmøte. Neil Gaiman er simpelt hen genial. Smakebiten finner du sånn ca halvveis i boka.

IMAG4285

Flere smakebiter finner du hos Mari.

Creatures of the Night av Neil Gaiman

De som kjenner meg vet at jeg blir litt ekstra øm i hjertet når det snakkes om Neil Gaiman. Knirk mener bestemt at jeg kan alt om denne forfatterguden, noe jeg selvsagt ikke kan, men at han er min favoritt kan ikke benektes.

Creatures of the Night består egentlig av to noveller, hentet fra Gaimans antologi Smoke and Mirrors, som kom ut for første gang i USA i 1998. Her er de to historiene gjort om til tegneserieform, illustrert av Michael Zulli.

For de som kjenner Neil Gaimans verker, vil det neppe komme som noen overraskelse at også disse historiene inneholder en god blanding av fantasi og virkelighet. Og det er nettopp dette som er med på å gjøre Neil Gaiman til en av mine store litterære helter. Han får fantasiverdenen til å eksistere side om side med vår egen realitet på en slik måte at jeg faktisk tror på at dette faktisk kunne ha skjedd.

I «The Price» møter vi en middelaldrende forfatter som bor sammen med sin familie på den engelske landsbygda og deres svarte adoptivkatt. Hver morgen duker katten opp med uforklarlige sår etter slåsskamp, noe som undrer forfatteren, helt til en dag, når katten er så hardt skadet at han må pleies innendørs ei hel uke…

«Daughter of Owls» skal være inspirert av John Aubrey, (1626 – 1697), en engelsk antikvar, naturfilosof og skribent. Historien handler om gammel overtro og heksejakt – vi befinner oss i en engelsk landsby en gang på 1600-tallet. Et jentebarn blir funnet forlatt, med uglefjær i kurven og uglelort i hånda. Dette er nok for at landsbyens kvinner tror at det er noe ondt og overnaturlig ved jenta, og de forlanger at hun må dø. Byens eldste gir henne isteden til en tidligere nonne i et forfallent kloster. Nonnen har avgitt taushetsløfte, og siden det aldri er noen som snakker med barnet, vokser hun opp som om hun var et villdyr.

Dette er to relativt mørke historier, med en (slik jeg ser det) typisk gaimansk atmosfære. Jeg har sett kritiker som har ment at illustrasjonene ikke tilfører historiene noe, men der er jeg uenig. Jeg mener de vakre tegningene utfyller novellene, og gir dem noe litt ekstra. Jeg tror enhver Gaiman-fan vil ha glede av å lese denne, og den er et godt tilskudd i samlingen.

Creatures of the Night

Smakebit på en søndag

Etter at jeg kjøpte meg en Asus Pad har det åpnet seg en ny verden av tegneserier for meg. Jeg har nemlig begynt å kjøpe digitale tegneserier, og leser for tiden The New Avengers : The Breakout. Det fryder meg at bildet er så skarpt, og at jeg kan forstørre opp bildene og se flere detaljer. Derfor blir dagens smakebit deler av en samtale melom Iron Man og Captain America. Rutene finnes relativt tidlig i boka.

The New Avengers. Sneak Peak.

Hvis du vil lese flere smakebiter, så finner du dem i bloggen Flukten fra virkeligheten.

Tegneseriemuseet

På Brandbu, et lite sted i Gran kommune nord for Oslo, ligger Tegneseriemuseet i Norge. Dette museet er ei virkelig gullgruve for tegneserieelskere, men spennende og morsomme utstillinger i to etasjer!

Museet ble opprettet i 1997 av Norsk Tegneserieforum, og den rikfoldige samlingen består av orginaltegninger, skisser, tegneserier, fagbøker, leketøy og en rekke annet, alt samlet inn av Tegneserieakademiet og Norsk Tegneserieforum (NTF) siden 1970.

Hvis du kunne tenke deg å besøke museet, noe jeg anbefaler på det varmeste, finner du veibeskrivelse og annen nyttig informasjon på museets hjemmesider.

The Walking Dead av Robert Kirkman

The Walking DeadMange av dere kjenner kanskje til TV-serien The Walking Dead, som er basert på tegneserien med samme navn? Selv har jeg ikke sett en eneste episode, men er veldig begeistret for tegneserien den bygger på.

Serien, som er skapt av Robert Kirkman, handler om vår verden, og første blad kom ut i 2003. Kort fortalt handler den om politimannen Rick Grimes fra Kentucky som en dag våkner opp av koma (som han har vært i etter å ha blitt skutt i tjeneste). Han våkner til at byen hans er fyllt av vandrende lik, og at hans kone og sønn er forsvunnet. Etter kontakt med en annen overlevende i byen setter han kursen mot Atlanta for å lete etter familien sin, og finner dem blant ei gruppe med overlevende utefor byen. Gruppa ledes av Ricks kompis Shane, men etter et zombieangrep begynner Rick å kritisere Shanes lederegenskaper og avgjørelser. Legg til at Shane har hatt en affære med Lori, Ricks kone (uten Ricks viten), og er forelsket i henne, og du får en aldri så liten konflikt. Etter en krangel i leiren er Shane både fyllt av sinne og sjalusi, og han retter en pistol mot Rick i skogen utenfor leiren for å skyte ham. Carl, Ricks sønn, har i hemmelighet fulgt etter dem, og redder faren ved å skyte Shane, og Rick overtar etter dette lederskapet for gruppen, og bestemmer at de skal bevege seg vekk fra storbyen for å være sikrere mot zombiene. Dette er starten på en lang og farefull reise, og i album 16, A larger world (kom ut i juni 2012), har de allerede levd under ekstreme forhold i lang tid.

Jeg leste A larger world på flyet på vei nordover, og var like begeistret for dette som jeg har vært for resten av serien. Det eneste jeg har å sette fingeren på i dette albumet er når de snakker om hermetikk, og Rick snakker om uløpsdato. Han sier blant annet at «Canned fish shouldn’t last three years…» Enhver med basiskunnskap om mat vet at hermetikk er laget for å vare, og at utløpsdato egentlig bare står på fordi produsentene må ha det på mat. Så lenge boksene ikke buler ut eller har hull, bør maten stort sett være OK å spise. Dog, dette er ren flisespikkeri, og kan med godvilje legges til Ricks manglende kunnskap om hermetikk.

Mange vil kanskje rynke på nesa og si at zomvbier ikke er deres greie, men saken er den at det er ikke min greie heller. Jeg er av ulike grunner ikke spesielt begeistret for zombier, men de spiller egentlig ikke en veldig stor rolle i denne serien. De kan nærmest være for statister å regne, eller en kulisse. De spiller definitivt sin rolle, men det kunne like gjerne ha vært noe annet. Det sentrale er menneskers oppførsel og reaksjoner under ekstreme forhold. Hvordan forholder de seg til hverandre? Hva kan noe slikt få dem til å gjøre? Hvordan takler de påkjenningene, sorgen og smerten? Hvordan løser de problemstillinger de i sin villeste fantasi ikke ville trodd de noen sinne skulle komme opp i? Dette er noen av spørsmålene i serien, og det finnes garantert ikke noe fasitsvar. Til tross for zombier, serien er på mange måter realistisk, og jeg synes den virkelig er troverdig. Den er godt skrevet, og i tillegg har den noen fantastiske illustrasjoner.

Nå gleder jeg meg til nytt album, som kommer ut omtrent ved juletider. Julegavetips, kanskje?

Er du tegneserieentusiast i Bergen?

Denne dumpet ned i e-postkassa mi forleden dag:

Teikneserieseminar på Bergen Offentlige Bibliotek

Velkommen til teikneserieseminar i auditoriet på BOB, torsdag 6. september 2012, kl. 10.30 – 15.00.

Bindande påmelding innan torsdag 30. august på elektronisk skjema som du finn saman med program på nettsida: http://www.hordaland.no/tegneserieseminar

Foredragshaldarar på seminaret er deltakarar på Bergen internasjonale tegneseriefestival, Raptus, som blir halde helga etter seminaret: http://www.raptus.no, i tillegg til innlegg med bibliotekvinkling. Med god støtte frå festivalen, er innhaldet gjort gratis for deltakarane. Ein betalar bare kr 100 for lunsj med rundstykke/bagett og kaffi/te.

Arrangørar: Bergen Offentlige Bibliotek, Hordaland fylkesbibliotek og Raptusfestivalen.

Smakebit på en søndag

Jericho 3Jeg våknet tidligere enn jeg bruker på søndager, og startet morgenen med å lese litt i tegneserien jeg leser for tiden, Jericho. Denne serien er skapt av bristiske Fwah Storm, en relativt ung serieskaper. Jeg synes han virker veldig lovende, og jeg har i hvert fall fått virkelig sansen for denne. Og hvor ofte har vi tøffe, flotte kvinnelige superhelter?

Fwah Storm er virkelig mesteren bak denne serien. Ikke bare skriver han den, men han står også for alle illustrasjoner, fargelegging, og så videre. Redaktør er Dina Darling.

Så langt har det kommet ut 5 numre, og alle er numrerte i begrenset opplag. I tillegg kan jeg skryte på meg at jeg fikk første nummer like etter at det kom ut, signert! Veldig hyggelig med hilsen fra Fwah Storm på forsiden!

Flere smakebiter finner du som vanlig hos Mari på Flukten fra virkeligheten. Min smakebit er hentet fra nummer 3, som jeg holder på med nå.

Jericho, Fwah Storm

Elin anbefaler web-tegneserier II

Her kommer andre del i serien «Elin anbefaler web-tegneserier», første del la jeg ut for et par uker siden.

Questionable Content

Jeg husker ikke hvordan jeg ramlet over denne serien, men det må ha vært for 6-7 år siden. Serien oppdateres fra mandag til fredag, og første stripe ble lastet opp i 2003. Serien er sånn passe nerdete, og veldig morsom.

Jeph Jacques er skaperen av serien, og han har siden 2004 kunnet leve på inntektene han har fått på grunn av serien.

Sinfest

Sinfest er en amerikansk tegneserie skapt av Tatsuya Ishida. I stor grad spiller den på religiøse referanser på en humoristisk måte. Både Gud og Satan er gjengangere. Streken er kanskje utypisk amerikansk, selv om karakterene er voksne, så ser de veldig barnlige ut.

Serien har holdt på i over 12 år, og selv om den først og fremst er en web-tegneserie, har det i dag kommet ut et par bøker med striper. I Norge har serien sågar vært med i Nemi.

Questionable Content

Elin anbefaler web-tegneserier I

De av dere som har folkgt meg ei stund, burde nå ha fått med dere at jeg er glad i tegneserier. Ikke bare finnes det massevis i papirformat, men det finnes også haugevis av webtegneserier. Tenkte jeg skulle anbefale noen jeg liker, og her kommer første del av «Elin anbefaler web-tegneserier».

Hello Cthulu
Dette er en svært humoristisk tegneserie hvor Cthulu havner i Hello Kittys verden. Det er noen år siden jeg oppdaget denne godbiten, skapt av Devon Tackett, og det ser dessverre ikke ikke ut til at den oppdateres. Jeg vil allikevel anbefale et besøk, det er tilsammen over 80 striper som er verdt å få med seg.

User Friendly
User Friendly er på ingen måte en nykomling som web-tegneserie. Serien kom til i november 1997, og skaperen J.D. Frazer (kjent under pseudonymet Illiad) henviser til «IT-verdenen». Jeg har på følelsen at denne i stor grad vil tale til Linux-brukere, men den er nok generelt interesant for «nerder».

User Friendly

Cyanide & Happiness
Denne serien har til tider en litt morbid humor, og kan nok oppfattes å være relativt på kanten. Tegningene er stort sett «strekmenn», men de kan være uttrykksfulle nok. Serien er i hovedsak skapt av fire unge menn: Kris Wilson, Rob DenBleyker, Matt Melvin og Dave McElfatrick. De har holdt den gående siden desember 2004, og i dag kan den til og med fåes tak i som bok.