Astrid Anna Emilia Ericsson så dagens lys for første gang 14. november 1907. Hun vokste opp på prestegården Näs i Vimmerby i Sverige. Neida, hun var ikke prestedatter, men foreldrene forpaktet jorda.
18 år gammel ble frøken Ericsson gravid. Hun jobbet da som journalistlærling i lokalavisa Vimmerbytidningen, og barnets far var ingen ringere enn sjefredaktøren i avisa. Astrid avslo tilbud om giftemål fra barnefaren, flyttet til Stockholm og fikk sønnen Lasse i desember 1926. Men nok om det.
I 1931 giftet Astrid seg med Sture Lindgren, og voilà, så fikk hun navnet vi kjenner så godt.
Astrid Lindgren har forfattet masse. Det startet med Pippi, og historien har nok kanskje de fleste hørt nå. Jeg siterer Wikipedia:
«Historiene om Pippi Langstrømpe begynte vinteren 1941, da Karin, 7 år, lå syk i lungebetennelse og ba sin mamma fortelle en historie om Pippi Langstrømpe, et navn hun fant på der og da. Lindgren begynte å fortelle, og historiene vokste men det drøyde før de ble skrevet ned. Det var først tre år senere, da Astrid Lindgren hadde vrikket foten at hun skrev ned historiene, påtenkt som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.»
Pippi var riktignok ikke den første boka hun fikk utgitt, det var derimot Britt-Mari lättar sitt hjärte, som kom ut i 1944. Denne boka ble belønnet med andreprisen i en barnebokkonkurranse. Året etter gikk hun riktignok av med seieren, denne gangen med et manus om Pippi. Samme manus hadde hun tidligere, i en litt annen utgave, fått i retur av et forlag.
Astrid Lindgren er oversatt til nærmere 90 språk i over 100 land, og jeg kan med hånden på hjertet føye meg i rekken over folk som mener det er tragisk at hun aldri mottok Nobels litteraturpris. Den hadde hun fortjent! Og selv om hun nå ikke lengre er blant oss, så er hun i aller høyeste grad med oss. Bøkene hennes lever videre, og jeg spår at det vil de fortsatte med i mange, mange år framover i tid.
Vi leser Pippi akkurat nå, vi! :o)