Nino, som egentlig heter Nils Norbert, har bodd alene sammen med sin far siden moren forlot dem da Nino var fem år gammel. Ninos far er oppfinneren og vitenskapsmannen Hermann Glass. Vi møter Nino mange år senere, han sitter på en grein høyt oppe i kirsebærtreet utenfor Villa Utsikten, og tenker på sommeren ett år tidligere. Da hadde det skjedd tre ting utenom det vanlige: Én kul ting, én trist ting og én merkelig ting.
Den kule tingen var at Nino ble kjent med en delfin, en liten flaskenesedelfin de kaller Solo. Delfinen må de ta vare på til den blir frisk, og Solo og Nino blir gode venner. Så blir Solo frisk nok til å slippes fri, og de vinker farvel til den nye vennen, som svømmer til havs.
Like etter at Solo har reist, skjer den triste tingen: Ninos far forsvinner i London. Hermann Glass oppholder seg der for å holde et foredrag, for så å fordufte midt på åpen gate, uten å legge fra seg noe spor.
Den tredje, den siste og merkelige tingen, var det lille, inntørkede kvinnemennesket som plutselig dukker opp på døra til Villa Utsikten. Elsa har kommet for å se etter Nino etter farens forsvinning, siden Nino definitivt ikke vil bo hos sin mor og hennes nye, styrtrike ektemann i New York.
Så en dag han overnatter i soveposen sin ute i badehuset, hører han en velkjent lyd igjen: Solos lyd! Han river av seg soveposen og styrter ned til stranda. Og der er Solo! Etter litt om og men henter Nino våtdrakta si, og klatrer ned til Solo, som tar ham med seg på ryggen til havs. Og det er egentlig her historien starter for alvor. Vi blir dratt inn i en spennende historie om kidnappede delfiner og skumle forbrytere. Nino får en ny venn, og sammen jakter de på moderne pirater i London.
Boka berører temaer som vennskap, lojalitet og mot. Den handler om å ikke gi opp, om viljen til å fortsette.
Jeg syntes boka var ganske spennende, og den passer nok best for yngre lesere som liker spenning og action i bøkene de leser. Kidnapperne fra SubCity er første bok i seien om Nino Glass, og er Øistein Borges debutroman. Borge er tidligere kjent som reklamemann og regissør, noe som nok har satt sitt preg på måten han skriver på. Jeg tror derfor yngre lesere vil kunne like denne, og hadde syntes det hadde vært spennende å høre hva yngre lesere selv mener om boka.
Jeg syntes at boka var ekstremt god. Jeg har lest alle bøkene hans flere ganger, og holder på med ett forfatterprosjekt der jeg har valgt Øistein borge.
Som Roy Jacobsen skrev om boka, det er et litterært hoppeslott. jeg selv var 11 år da jeg leste første boka hans, og jeg må si at jeg liker bøkene hans like godt om ikke bedre no når jeg er litt eldre. nå er jeg 16 og bøkene er fremdeles noen av de beste jeg har lest uavhengig av sjanger.
Jonas;)