Dikt på en fredag.

Fragment i august

Hjertet mitt er fullt
av pipekonserter.
Tomatene renner ut av munnen.
Hodet er fullt av gamle egg.
I halsen sitter en betalt hane
og teller pulsslagene.
Langs veiene ligger ræde tråder.

Melketennene forrådte min barndom.
Hendene ødela alle planer.
Bena strøy på danseskolen.
Tungen (min mykeste muskel)
fikk aldri arbeidsro.

Huden er min eneste trøst,
min slitte dykkerdrakt, med rogn
og rust i lommene,
mine svømmeføtter,
min snorkel som når helt til himmelen.

Jeg bærer et juletre på ryggen
som allerede er blått.
Gavene har jeg solgt, stjernen
falt i vannet, rosinene
har jeg drukket opp.

Nå galer hanen.
Det er på tide å gå hjem.
Det er på tide å gå ut.
Jeg passer min hud (kleshengeren
smiler) med en symaskin i hver hånd
og begynner min vandring.

Fra Kamelen i mitt hjerte av Lars Saabye Christensen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *