Leseåret 2011

I 2011 klarte jeg å lese hele 91 bøker med stort og smått. Langt flere enn jeg bruker i løpet av et år, men mye av det er selvsagt barnelitteratur, deriblant billedbøker. I tillegg fikk jeg på seinhøsten en betennelse i skulderen, som førte til at jeg måtte ta det litt roligere på jobb en kort periode. Da ble det lesing på jobb, noe jeg sjeldent har tid til ellers.

Leseåret 2011

Fine billedbøker

2011 har bragt meg mange fine billedbøker. Første bok jeg leste i år var Gi gass, Ine av Tore Renberg og Øyvind Torseter, og i tillegg til flotte illustrasjoner var teksten veldig morsom. Man kan rett og slett ikke la være å le av den! Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen med Ragnar Aalbus illustrasjoner var også fin. Det er noe eget med streken til Ragnar Aalbu, som alltid får meg til å smile.

Ei av billedbøkene som gjorde inntrykk i år var Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger. Ersland har det med å skape reaksjoner med sine billedbøker, noe han også viste med denne boka. I fjor leste jeg Det første barnet på månen av ham, ei bok jeg nok mener bestemt ikke er for de minste barna.

Lisa Aisato har etter hvert blitt en av mine favorittillustratører. I år leste jeg hennes Odd er et egg, hvor hun i tillegg til å illustrere har skrevet historien. Jeg tror kanskje jeg kan si dette er en av mine favoritter innen genren billedbok. Da jeg var på barne- og ungdomsbokkonferansen i Stavanger i februar, ble boka lest opp av en av byens unge håpefulle. Med de flotte illustrasjonene på storskjerm, ble dette en fin billedbokopplevelse.

Et nytt bekjentskap for meg i 2011 var belgiske Kitty Crowther. Jeg liker illustrasjonene hennes veldig godt, siden de forteller veldig mye. Bøkene inneholder forholdsvis lite tekst, men nettopp på grunn av illustrasjonene, bringer hun med bøkene sine søte historier som, etter min mening, egentlig passer for de fleste.

2011 var året jeg forelsket meg i Oliver Jeffers. Eller, snarere, jeg forelsket meg i hans bøker. Hans Lost and Found kom ut på norsk i år, med tittelen Mistet og funnet. Boka handler om en gutt, som plutselig en dag finner en pingvin utenfor døra si. Gutten tenker som så, at pingvinen har kommet bort, og han setter i gang et lite prosjekt med å få pingvinen hjem… Illustrasjonene er nydelig, og historien er varm og så og fin.

Noen bøker som gjorde inntrykk

Et av årets store temaer for ungdomsbøker har vært dystopier. Jeg kan godt innrømme at dette er en genre jeg finner tiltalende. Ofte fanger bøkene en spesiell, ekkel spenning, som jeg merkelig nok liker godt. Jeg liker at det grøsser nedover ryggen. De to ungdomsbøkene jeg tenker på først når jeg sier «dystopi» og legger til året 2011, er Høsten av Jan Henrik Nielsen og Matched : Cassias valg av Ally Condie. Begge er sterke og spennende bøker jeg kan anbefale på det varmeste.

Jeg har også begynt å lese tegneserien The Walking Dead av Robert Kirkman. Da jeg først satte i gang ble jeg rett og slett hekta. Jeg har så langt lånt albumene på biblioteket, så nå håper jeg de skal få album 15 innen jeg flytter… Hvis ikke, så må jeg kanskje fjernlåne?

Pomegranate soup av Marsha Mehran ga meg et spennende innblikk i persisk matkultur, samt at jeg lærte noe nytt om iransk historie. Boka er, så vidt jeg vet, ikke oversatt til norsk.

Jeg har så lenge jeg kan huske vært fascinert av vampyrer. Lenge før det ble «hipt». Et nytt bekjentskap var Dead, Undead, or Somewhere in Between av J.A. Saare, første bok i serien Rhiannon’s Law. Jeg leste førsteutgave av boka, men har skaffet meg den forbedrete utgaven, som jeg har planer om å lese i 2012, samt bok to i serien.

Omsider fikk jeg også lest The Graveyard Book av Neil Gaiman. Forfatteren er min favoritt, og boka skuffet ikke. En annen forfatter jeg liker godt, er John Ajvide Linqvist. I år fikk jeg lest to av bøkene hans: Menneskehavn og Lilla stjärna. Begge gode bøker, og jeg likte kanskje spesielt godt den første.

På tampen av året leste jeg ut The Help av Kathryn Stockett. Boka, som av underlig grunn har fått navnet Barnepiken på norsk, ga et godt inblikk av de svartes situasjon i de amerikanske Sørstatene på 60-tallet. Jeg har ikke fått skrevet noen omtale av boka enda, men jeg håper jeg får gjort det om ikke lenge.

Kjære gjensyn

Jeg har satt i gang med å lese omigjen The Sandman-serien av Neil Gaiman. Jeg bruker kalle dem tegneserier, siden jeg egentlig synes at «tegneserieroman» er en litt jålete definisjon, når det egentlig er tegneserier det er snakk om. Da jeg leste serien første gang for godt over ti år siden, gjorde den sterkt inntrykk, og jeg slukte den ganske kjapt. De er fortsatt slukbare, og holder fortsatt stand.

Jeg bestemte meg også tidligere i år for å lese omigjen Jane Austens bøker. Northanger abbey er en av mine favoritter, så det ble et fint gjensyn. Sense and Sensibility koste jeg meg med nok en gang. Kommer til å fortsette med prosjektet i 2012.

Årets skuffelser

2011 har hatt overraskende få skuffelser på bokfronten. Jeg vet ikke helt hva dette skyldes, men jeg velger å se positivt på det hele.

Ei bok jeg lenge har tenkt å lese, og som jeg hadde store forventninger til, var Wuthering Heights av Emily Brontë. Grunnen til at jeg sier jeg ble skuffet, var at jeg kun likte boka. Jeg elsket den ikke, slik jeg hadde forventet at jeg skulle ende opp med å gjøre, jeg likte den kun. Boka er bra, så absolutt, men den seiler nok ikke opp blant mine favoritter.

Dublin av Frode Grytten leste jeg i forbindelse med årets Dublin-tur, og jeg hadde gledet meg til å lese den. Det jeg har lest i serien «Forfatterens guide» tidligere har jeg likt godt, og det jeg har lest av Grytten tidligere har imponert, så forventningene var der på alle måter. Fallet ble høyt, og skuffelsen var ikke til å skjule. Boka kjedet meg, noe jeg trist måtte innse etter kort tid.

2011 oppsummert

Alt-i-alt har 2011 vært et godt leseår, på flere måter. Jeg har lest flere bøker enn normalt, flere bøker har jeg likt veldig godt. Dessverre var det mange bøker jeg likte godt jeg ikke har nevnt her, men en komplett liste over hva jeg har lest finner du HER. Du kan finne ut om jeg har skrevet omtale av boka ved å søke på bokas tittel oppe i søkefeltet.

Hvordan har ditt leseår vært? Har du hatt få eller mange skuffelser? Har det vært bøker som har imponert? Jeg er spent på hvilke tanker du eventuelt gjør deg om bøkene jeg har nevnt – kom gjerne med tilbakemelding i kommentarfeltet!

Kan tro jeg gleder meg!

Det begynner å bli veldig mange år siden jeg leste The Hobbit av J. R. R. Tolkien for første gang. Den har, selvsagt kan jeg vel kanskje si, blitt lest omigjen siden, og om et års tid kommer den endelig som film! Helt siden siste Lord of the Rings-film har nok mange av oss ventet i spenning, og nå er premieredato for Hobbiten: En uventet reise satt til 20. desember 2012. Bare et snaut år igjen!

Filmatiseringen er delt i to, noe jeg har blandede følelser omkring. På den ene siden er det jo stas at det blir masse film av boka, på den annen side lurer jeg på hvordan det vil funka. Boka i seg selv er jo ikke så veldig tjukk… Men det gjenstår å se, jeg tror jeg skal se positivt på det.

I likhet med Lord of the Rings er det Peter Jackson som står for regien, og vi møter igjen kjære skuespillere som Cate Blanchett (Galadriel), Andy Serkis (Gollum) og Ian McKellen (Gandalf). Som den unge Bilbo møter vi Martin Freeman, kjent fra blant annet Hot Fuzz, The Hitchhiker’s Guide to the Galax, The Office, og en rekke andre filmer og tv-serier. Dessuten gleder det meg å se at også Stephen Fry har fått en rolle i filmen, som Master of Laketown.

Jeg gleder meg veldig til å se filmen, og satser på at jeg rekker å lese boka nok en gang før jeg skal se den. Gleder du deg også?

Villa Serena av Domenica de Rosa

Første gang jeg hørte om boka Villa Serena var i Vibekes blogg. Hun hadde lest boka, og anbefalte den varmt. Og med avslutningen «Jeg ville at boka skulle vare og vare – men den tok dessverre slutt, og for første gang kunne jeg tenke meg å starte forfra og lese boka på nytt!» – er det rart jeg fikk lyst til å lese den?

Villa Serena av Domenica de Rosa handler om Emily Robertson, som sammen med mann og tre barn flytter til Toscana. Fra gårdshuset i den lille byen lever hun drømmen og skriver spalten «Thoughts from Tuscany». Så plytselig en dag dumper mannen henne med en tekstmelding, og hennes verden blir snudd på hodet. Inntekten er liten, italiensken hennes er så-som-så, og den eldre kvinnen som kommer for å vaske og passe på den tre år gamle sønnen er nærmest psykotisk. Hvordan skal hun klare seg?

Det tar ikke lang tid før Emily trekkes inn i byen Monte Albano, og hun får etter hvert oppleve en mørkere og mer mystisk side av Italia, som hun ikke hadde forestilt seg…

Dette er på mange måter ei skikkelig «feel good»-bok. Man kan ende opp med å drømme seg helt vekk i den. Den var kanskje litt treig i begynnelsen, og det gikk litt trått, men det tok seg heldigvis opp etter hvert. Mot slutten kunne jeg knapt legge den vekk!

Villa Serena. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

God jul!

I desember har denne tøffe skulpturen laget av June Karlsen stått i inngangspartiet til Hammerfest bibliotek. Jeg er egentlig ikke noen engelperson, men disse to synes jeg er knallfine, der de står og lyser opp i mørketida! Og med dette vil jeg ønske dere alle en riktig…

GOD JUL!

Engler

Elins julekalender 2011: luke 23

Solverv

Hver dag har lyset minket
og jorden ligger pasienthvit
i desembers sykesal
Det store hjertet banker langsommere
og forsoner seg med døden

Da blusser en stjerne
og en kvinne skriker i smerte
Frelst er jorden

Ved daggry er krisen overstått
og lyset stiger sterkere
Men bare nølende griper pasienten livet

Fra Øyer i havet : dikt av Tore Coward.

Elins julekalender 2011: luke 21

The children were charming. They absolutely refused to resemble their elders, notwithstanding the efforts of mothers and governesses. In a jiffy they had denuded the Christmas tree down to the very last sweet and had already succeeded in breaking half of their playthings before they even found out which belonged to whom.

One of them was a particularly handsome little lad, dark-eyed, curly-haired, who stubbornly persisted in aiming at me with his wooden gun. But the child that attracted the greatest attention was his sister, a girl of about eleven, lovely as a Cupid. She was quiet and thoughtful, with large, full, dreamy eyes. The children had somehow offended her, and she left them and walked into the same room that I had withdrawn into. There she seated herself with her doll in a corner.

Fra novellen «The Christmas Tree and the Wedding» skrevet av Fjodor M. Dostojevskij.

Elins julekalender 2011: luke 20

Det snødde ikke lenger. Husene han passerte var pyntet med ulike varianter av julelys. Det var staker og stjerner i vinduene, lysslynger i busker og trær. Det var fint å se på. Pelle merket små gnist av gode følelser som han kjente igjen fra han var liten. Den gangen gledet han seg bestandig til jul, for han trodde det var noe å glede seg til.

Fra Jul eller aldri! av Anneli Klepp.

image

Elins julekalender 2011: luke 19

Samme kan det være! De andre har sikkert ikke gaver til han uansett. Og nissen finnes i alle fall ikke! Én eneste nisse rekker ikke å fly til alle i hele verden på én natt. Og tenk på hvor mange pakker nissen måtte hatt i sekken for å få nok til alle!

Fra Nissefella av Endre Lund Eriksen.

image