Mitt første møte med Lisa Aisatos illustrasjoner var, så vidt jeg kan huske, da jeg leste Don Fridtjof (tekst av Anna Bache-Wiig). Da jeg blogget om boka i 2010, skrev jeg at jeg trodde «Lisa Aisato (…) virkelig er en illustratør vi kommer til å se mer fra i framtiden». Det fikk jeg faktisk rett i, i dag har 32-åringen illustrert flere barnebøker, samt gitt ut billedbøkene Odd er et egg (2010) og nå i år Fugl. 
Boka Fugl leser jeg som å handle om en lengsel etter å høre til – om å føle seg annerledes enn andre og å ha en følelse av å være litt på utsiden. Men også om å drømme, og å gjøre det man kan for at drømmen skal gå i oppfyllelse.
Det er illustrasjonene i boka som driver historien framover, og Lisa Aisato gjør dette på mesterlig vis. Jeg vil faktisk anbefale å ta deg god tid til å studere tegningene, og er du som meg, vil du oppdage nye små detaljer hver gang.
Jeg har ikke forsøkt å lese denne for barn, og er veldig nysgjerrig på hva barn synes om den. Noen der ute med erfaringer? Uansett, dette er definitivt ei bok man fint kan ha stor glede av som voksen.
Kort sagt: Om jeg var Lisa Aisato-fan fra før, så er jeg det definitivt nå!
Åh ja, Lisa Aisato er så dyktig!
Ja, hun er definitivt en av mine favorittillustratører!
Men ohhh, så sår og øm bok… Tegningene er litt skumle, men utrolig detaljerte. Stakkar lille jenta…
Syntes du tegningene var skumle? Nå ble jeg nysgjerrig – på hvilken måte?
Ja, denne boken er så fin! Jeg har ikke lest den for barn, men kanskje jeg skal ta den med i barnehagen hvor jeg jobber. Det må jo være det perfekte stedet 🙂
Ja, det må det være! Og det hadde vært kjekt å høre hvordan barna reagerte!
Må låne den på biblioteket først, men skal gi en lyd når jeg har fått lest den i barnehagen.
Gleder meg!
Helt enig. Det er en fantastisk fin bok 🙂 Jeg innrømmer at jeg har plukket den opp fra kassen ett par ganger bare for å se på den en gang til 🙂
Hehe, det skjønner jeg godt!