Divergent av Veronica Roth

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Det var ikke dumt å lese boka i sola!
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014
Jeg ble veldig glad da en av de svenske bookcrosserne spurte meg om jeg hadde lyst til å overta Divergent av Veronica Roth etter henne. Boka hadde jeg hatt stående på bookcrossing-ønskelista mi ei stund, så jeg ble så klart kjempeglad!

Før jeg startet med boka, var jeg ganske sikker på at den ville falle i smak. Jeg har en kjæreste som har relativt lik boksmak som meg selv, og hun har lest den med stor iver. Legg til at jeg generelt er begeistret for framtidsdystopier, så alt lå til rette for en god leseopplevelse.

Da boka dumpet ned i postkassa mi tenkte jeg «Gulp!» Boka var på nesten 500 sider – hvordan i all verden skulle jeg bli ferdig med boka før filmen ble tatt av plakaten? Jeg er ikke en kjapp leser, og tenkte at det ville ta lang tid å komme meg gjennom så mange sider. Heldigvis skulle det vise seg at jeg tok feil! Jeg formerlig slukte boka, og benyttet vær ledige stund til å dykke ned i Tris’ verden.

Tris (eller Beatrice, som hun egentlig heter) er vokst opp i en verden delt inn i fem ulike fraksjoner. Fraksjonene sier noe om idealer menneskene som bor der har. Når innbyggerne fyller 16 år, må de gjennom en sermoni hvor man skal velge hvilken fraksjon de skal leve i resten av livet. Selv om mange velger samme fraksjon som de vokste opp i, så finnes det definitivt unntak. Tris er vokst opp i fraksjonen Abnegation, hvor idealet er å være uselvisk, en når hun skal gjennom sin fraksjonsvalgssermoni står hun overfor et vanskelig valg: Skal hun velge fraksjonen hun kjenner? Eller skal hun velge en av de andre fraksjonene? Og hva vil skje hvis hun velger en av de andre?

Divergent, som er første bok i en trilogi, og er Veronica Roths debutroman. Den kom ut for første gang i 2011, og har slått godt an blant unge lesere, også i Norge. Og jeg må innrømme at den slo godt an hos meg også. Jeg har (selvsagt) lest boka på engelsk, og den var svært lettlest. Ikke i den betydning av at språket var dårlig, det syntes jeg ikke det var, men de passet til historien.

At de fleste av karakterene ikke er endimensjonale er noe jeg setter pris på med boka. For eksempel har Tris flere aspekter ved sin personlighet, samt at hun i løpet av den tiden vi følger henne ikke er statisk, men vi er med på karakterutvikling. Dette er alltid et pluss. Dessuten liker jeg flere «store» spørsmål historien berører, både etiske og filosofiske. Det aner meg at flere av disse vil bli berørt videre i de neste bøkene, så jeg gleder meg til å lese dem!

Ellers kan jeg fortelle at jeg har vunnet billetter til filmen hos Mari, som har bloggen Flukten fra virkeligheten, så nå gleder jeg meg til å ta med meg kjæresten på kino til helgen!

Les hva andre bokbloggere har sagt om boka:
* Betraktninger
* Bokelskerinnen
* Bokvrimmel
* Knirk
* Lesehesten fra sørlandet
* Siljes skriblerier

2 kommentarer til «Divergent av Veronica Roth»

  1. Å, jeg har hatt lyst å lese den boka en stund nå. Gleder meg til å få begynt. Har ikke lest Hunger Games enda heller, men ser virkelig frem til å lese litt ungdomsromaner i sommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.