Steel world av B. V. Larson

Det skal nok mye til for å ikke få med seg at jeg elsker science fiction. Det er definitivt en av mine favorittgenre, siden den er så mangfoldig. Jeg bestemte meg for å gi Steel world av B. V. Larson en sjanse, selv om jeg verken kjente til forfatteren eller bøkene hans fra før.

Boka kan kjøpes som e-bok bl.a. hos Kobo.
Boka kan kjøpes som e-bok.
B. V. Larson er en amerikansk forfatter, som har gitt ut flere science fiction-serier. Steel world er første bok i serien Undying Mercenaries, og er satt over hundre år i framtiden. Jorda er medlem av den intergalaktiske Empire, og selv om de har sverget troskap, må de også ha noe å handle med for ikke å bli utryddet. Dette har de løst ved å sende store arméer til andre planeter, for å gjøre andres «skittentøyvask», så og si.

I Steel world møter vi James McGill, en student tidlig i tjueårene, som elsker å spille dataspill, og som helst vil spille online heller enn å studere. En dag blir alt snudd på hodet: Moren har mistet jobben, og familien sliter økonomisk. Dermed kuttes også James’ studielån, og han mister mulighetene for videre studier. Dette tvinger ham til å finne noe annet å gjøre, og han verver seg til hæren. James’ første oppdrag som soldat foregår på planeten Cancri-9, eller Steel world, som de kaller den, en planet med to tvillingsoler og med et uvanlig høyt nivå metall. Dessverre går ikke angrepet så bra, og Jorda går inn i en lite hyggelig kamp for overlevelse.

For de som ikke har lest science fiction tidligere, ville jeg neppe anbefalt denne som en første bok. Jeg har sett en del prise boka, men selv synes jeg den er midt på treet, altså helt OK. Det skjer mye, og den har flere spenningstopper, og kan vel kalles en «page turner». Noen dypere mening har den dog ikke – dette ser jeg på som ren underholdning.

Jeg synes ikke vi får noen dypere innsikt i karakterene i boka heller. Best blir vi nok kjent James McGill, og jeg kan ikke påstå jeg liker ham spesielt godt. Han er ganske kjepphøy, dessuten umoden. Det kommer kanskje aller tydeligst fram i hans møte med kvinnelige medsoldater. Her beskrives hvordan han betrakter dem, med detaljerte beskrivelser av utseendet. Noen dybde synes jeg dog ikke karakteren har. Han er ikke det jeg vil kalle dum, men han framstår som en ganske overflatisk person. Resten av karakterene får vi vite relativt lite om.

Boka er full av kampbeskrivelser, så hvis det er greia di, er dette definitivt ei bok verdt å lese. Og er man generell science fiction-elsker, er det også ei helt OK leseropplevelse, som sagt. Den er lettlest, med til tide et litt teknologisk språk (men ikke uoverkommelig, selv om du ikke er noe teknisk geni). Alt-i-alt koste jeg meg med boka som underholdning, til tross for små irritasjonsmomenter ved James McGill karakter.

4 kommentarer til «Steel world av B. V. Larson»

  1. Første gang jeg har sett noen lese B.V. Larson foruten min sambo og jeg 🙂 Jeg leste hans Starforce Series (Swarm, Extinction, Rebellion og Conquest). Jeg fant dem lettleste til å være sci-fi, humoristiske og kreative. Ikke så mange kampbeskrivelser som du fant i Steel World, men nok til at det ble en «skikkelig» sci-fi likevel. Nå er det så lenge siden jeg leste sci-fi at jeg ble fristet igjen. Dersom du liker den mer heavy varianten av sjangeren vil jeg anbefale Peter F. Hamilton. Det er sci-fi opera det 🙂
    Det kommer ut ny, norsk (!) sci-fi fra Vendetta forlag i august. «Huset mellom natt og dag». Ser fram til å lese den og håper den dukker opp i posten idag eller imorgen. LItt spennende at norske forfattere også kaster seg over sjangeren som det er sørgelig lite orginalt norsk av…

    1. Tror ikke B. V. Larson er kjempekjent. 😉 Dette var mitt første møte med ham, og jo, var litt humor der også.

      SF trenger definitivt ikke kampbeskrivelser for å være skikkelig SF! 😉

      Peter F. Hamilton er selvsagt et kjent navn. Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri har lest noe av ham.

      Forlaget sendte meg e-post om boka, men jeg takker jo nei til alle lesereksemplar. Den kommer sikkert til biblioteket, skulle jeg få lyst til å lese den.

      1. Kommet halvveis i Huset mellom natt og dag. Er mektig imponert sålangt! Det er den aller beste sci-fi’en jeg noen gang har lest fra en nordmann (ikke at det finnes så mange …) og skrivestilen/plotoppbygging kan minne veldig om Neal Stephenson. Jeg syns absolutt du skal forsøke denne! Som sagt kun halvveis.. Dette er veldig bra, ikke-overdreven, men heller gjennomtenkt sci-fi i et godt språk som verken blir for teknisk eller utopisk. Likevel er det fart, spenning, en interessant oppbygning og nok mystefystiskheter til at historien trigger veldig så bra. Kontakt Vendetta igjen du 😉

        1. Jeg får se om jeg leser den, men det blir nok ikke med det første. Har så mange bøker på vent, og lesehastigheten min er lavere enn de fleste andres. Jeg klarer rett og slett ikke å lese fort. Skal jeg lese den, blir den lånt på biblioteket. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *