Tre vegar til havet av Brit Bildøen

[reklame/leseeksemplar]

Første gangen jeg hørte om Tre vegar til havet av Brit Bildøen, var da den ble presentert på Bokdagene på Bibliotekenes hus tidligere i høst. Bokdagene er dager hvor forlagene kommer og presenterer nye bøker for bibliotekarer og bibliotekansatte. Brit Bildøen leste fra tidlig i boka, hvor ei dame går med en død katt i en trillekoffert… Med andre ord, jeg skjønte fort at dette var ei bok jeg hadde lyst til å lese!

Tre vegar til havet foregår i tre parallelle historier. Boka
starter med at vi møter ei kvinne «i eksil». Hun jobber på en fuglestasjon på kysten sammen med hunden Isa, og etter hvert får vi også vite at hun jobber som oversetter. Vi forstår fort at noe har skjedd tidligere, og hun er i ferd med å bygge seg opp igjen etter dette. Denne historien fortelles i førstepersons synsvinkel.

I den andre historien, som fortelles i tredjepersons synsvinkel, møter vi ei kvinne som vi fort forstår ikke har det så godt. Dette er et menneske som av en eller annen grunn har tippet over. Hun utfører handlinger hun nok aldri hadde trodd hun skulle komme til å begå, men som avmaktsfølelsen får henne til å gjøre.

Den tredje historien, i likhet med den andre historien, fortelles også i tredje persons synsvinkel. Kvinnen vi møter her er midt i noe hun nok føler er en kamp for livet. Hun og mannen har fått avslag på ny søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet etter fire år, på grunn av alder. Dette blir som et slag i magen for henne, da hun vet at de er like før å få tildelt barn fra Kina. Med dette starter en kamp mot staten og en avgjørelse hun føler er urettferdig og diskriminerende.

Etter hvert forstår man at disse tre historiene henger sammen, og man får innsikt i hva sinne og avmakt kan få noen som i utgangspunktet er både ressurssterke og «normale» til å gjøre.

Selv om jeg personlig ikke kan relatere meg til verken ønsket om å få barn eller en kamp mot et statlig organ, var det ikke vanskelig for meg å bli glad i bokas hovedperson. Hun framstår som ekte og troverdig. Man klarer virkelig å kjenne på alle følelsene som karakteren i boka går gjennom.

Brit Bildøen skriver godt. Boka har et flott språk og et godt driv, noe som det gjorde det vanskelig å legge den fra seg. Jeg har på følelsen av at dette nok blir en av mine favoritter for 2018, selv om året på ingen måte er omme.

Jeg har Sju dagar i august stående på hylla, og gleder meg til å lese den en gang jeg får tid!