Når landet mørknar av Tore Kvæven

Sansynligheten for at jeg hadde plukket med meg denne boka fra biblioteket hadde neppe vært stor hvis ikke min kollega hadde snakket så varmt om den. Hennes entusiastiske omtale av boka, sammen med at den vant årets Bragepris, gjorde at jeg bestemte meg for å lese den. Og det kan jeg love deg at jeg ikke angret på!

Når landet mørknar av Tore Kvæven er lagt til den norrøne Vesterbygda på Grønland, og vi befinner oss på slutten av 1200-tallet. Vi følger med unggutten Arnar Vilhjalmson på hans første hvalrossjakt, og og etter jakta møter han ei jente som gjør uslettelig inntrykk på ham. Unggutten har store drømmer, og ønsker å bygge seg et skip og segle vestover mot Vinland. Dit vil han seile sammen med Eir, jenta han traff den gangen. For å nå drømmen er han villig til å trosse ikke bare sin egen høvding, men også sine egne guder og de lovene som gjelder i landet.

Hvis jeg skulle velge ett ord for å beskrive denne romanen, ville det være «episk». Dette er en historie som beveger seg langsomt, samtidig som den er fylt av spenning. Med sine beskrivelser av naturen og landskapet der vi befinner oss i historien, minnet den meg om romaner fra romantikken, som Frankenstein av Mary Shelly.

Personlig syntes jeg boka var vanskelig å legge vekk, jeg følte at jeg måtte vite hva som skjedde videre. Språket er poetisk, og jeg mener Kvæven skriver virkelig godt. Definitivt ei bok som fortjente Brageprisen, og som jeg håper flere vil lese!