Det var etter at jeg så at Girls Burn Brighter av Shobha Rao var nominert for både «Best Fiction» og «Best Debut Author» på Goodreads i 2018 at jeg bestemte meg for at dette var ei bok jeg ville lese. I utgangspunktet satte jeg meg på venteliste på biblioteket, men i romjula bestemte jeg meg for at jeg rett og slett ønsket å kjøpe boka.
I Girls Burn Brighter møter vi Savitha og Poornima. Jentene kommer fra den lille landsbyen Indravalli i Karnataka, India, og de er født inn i fattigdom. De tilhører den laveste kasten, og lever uten strøm, og som så mange andre jenter har de måtte avslutte skole for å måtte jobbe. Vi forstår fort at de lever et hardt liv, og som kvinner er de langt mindre verdt enn menn. Hvis familien ønsker å gifte dem bort, må de betale medgift til den tiltenkte ektemannen. Vi følger de unge kvinnenes hverdagsliv, og får nærmest kjenne på kroppen hvordan deres liv som kvinner nederst på rangstigen er. Dette til tross, de to kvinnene utvikler et svært sterkt vennskap, og man forstår snart at dette utvikler seg til et sterkt vennskap som vil vare livet ut.
Boka er godt skrevet, og man forstår hvor utrolig priviligert man er som vokser opp i rike Norge. Selv om jeg har sett anmeldere (i hovedsak vestlige menn) som kritiserer forfatteren for å være ubalansert, tror jeg nok kanskje at det ikke nødvendigvis er så langt unna hvordan virkeligheten kan være for de aller fattigste kvinnene i India. Forfatteren har selv indisk bakgrunn, og jeg gjetter på at hun nok ikke tar alt fra løse lufta.
Dette er definitivt ei bok jeg kan anbefale, spesielt hvis du har litt interesse for India. Undertegnede er mer enn litt interessert i India, og jeg koste meg med den, selv om det definitivt ikke alltid var like hyggelige ting som vi fikk ta del i.