Jeg tror nok Minst må være en av mine favorittbarnebøker. Første gang jeg hørte om boka var under et besøk av en skolebibliotekar da jeg studerte bibliotek- og informasjonsvitenskap. (At denne bibliotekaren nok har hatt en del å si i forhold til å i det hele tatt ville søke på stilling som skolebibliotekar er en annen historie). Saken var den at hun leste et utdrag høyt for oss voksne studenter, og jeg kan ikke huske å noen gang ellers har sett en hel forelesningssal ligge over stolene og vri seg i latter…
Martin er lillebror, og selv om han stort sett synes det er gjevt å ha en storebror som Jonas, så er det noen ganger fælt å alltid være minst. Burre er familiens katt, en gammel katt med mye personlighet, som katter bruker å ha. Så en dag må Burre til dyrlegen…
Minst tar med andre ord ikke bare opp det å være lillebror og minst, men også det å være liten og miste noen man er glad i. Boka er spekket med god humor og herlige beskrivelser, og personlig synes jeg den passer like godt for barn på over 30 år, som for barn på 6.
Takk for tipset!
Storesøster vil imidlertid gjerne ha en bok om for fælt det er å være størst. Har du noen tips?
🙂
Minst er helt utrolig bra! 😀
Et aktuelt tema! Min mellomste fikk en bok som het «Midt i mellom» og handlet om nettopp det – å ikke være størst og først og ikke minst og sist men nettopp midt i mellom. 😉
Spennede blogg du har – første gang jeg er innom her!
Hmmm…fikk sannelig lyst til å lese den der jeg!!
Eg er bibliotekar student ved UITØ som bruker å lese bloggen din jevnlig. Den er så fantastisk bra og spennende!!. Jeg gleder meg alltid til å lese den.
Rita – Oline