Jakten på Violet Park av Jenny Valentine.

«Jeg møtte Violet etter at hun var død, men det hindret meg ikke i å bli kjent med henne. Og det jeg prøver å bevise, er at jeg ikke er like sprø som jeg høres ut.»
(s. 27)

Jakten på Violet Park skrevet av Jenny Valentine handler om 16-åringen Lucas Swain. Lucas’ far forsvant sproløst for nesten fem år siden. En dag, eller rettere sagt natt, finner han ei urne med asken til en død dame på en drosjesentral, og der har hun etter sigende vært i et års tid. På et eller annet vis føler Lucas at den gamle damen i urnen snakker til ham, at hun forsøker å fortelle ham noe. Og han er overbevist om at dette noe har med faren hans å gjøre. Med dette som utgangspunkt og enkelte tilfeldigheter, begynner Lucas å nøste opp noen tråder som skal lede ham i en retning han ikke ville tro de skulle lede ham.

Først vil jeg bare si at jeg likte boka. Jeg skulle bare ønske jeg hadde lest den på orginalspråket. Enkelte ting fikk meg til å stusse. Det engelske ordet «darling» (som jeg aner kan være ordet forfatteren har brukt) kan oversettes på forskjellige måter, og får litt ulik betydning alt ettersom hvilket ord man oversetter det til på norsk. Oversetteren har valgt å bruke «elskling», men jeg må innrømme at jeg på disse stedene følte det mer naturlig å bruke ordet «kjære». Men sikker kan jeg ikke være, siden jeg ikke har lest orginalen.

Når det er sagt, så sitter jeg med et generelt positivt inntrykk av boka. Den hadde noen overraskende og orginale vendinger jeg ikke forventet, og var fyllt både med humor og alvor. Tematisk kan man vel si at den handler om å bli voksen, og å oppdage sider ved seg selv man ikke er klar over som barn. Rett og slett på sett og vis finne seg selv. Men den handler også om en ødelagt familie, om det å bli gammel, og om døden. Det kan kanskje virke som mange ting på én gang, men jeg syntes det fungerte bra. Dette er ei av disse ungdomsbøkene jeg gjerne kan anbefale til voksne, for jeg tror de kan ha like stor glede av dem som ungdommen selv.

Jeg fikk boka i forbindelse med bokbloggturnéen. Denne gangen var jeg den siste til å omtale boka, og før meg var det Sindre som fortalte om sin mening.