Jeg leser egentlig ikke så mye krim, men Camilla Läckberg er en av krimforfatterne jeg bare må lese. Jeg har tidligere skrevet bokomtale om Ulykkesfuglen, men har lest alle de fem foregående krimbøkene hennes. Da jeg fant ut at jeg hadde mulighet til å låne hennes nyeste krimroman på biblioteket allerede før den kom ut på norsk, var jeg kjapp med å sette meg på venteliste, og for litt siden kunne jeg trippe glad og fornøyd hjem med boka i veska.
I Sjöjunfrun møter vi igjen politimannen Patrik Hedström, denne gangen midt i en sak hvor en mann har forsvunnet. Flere måneder etter sin forsvinning blir han plutselig funnet død, nedfrosset i isen, av en eldre mann på tur med sin hund, og det levner liten tvil om at han har blitt myrdet. Samtidig mottar mannens venn, Christian Thydell, trusselbrev. Christian har akkurat debutert med ei bok, og på releasefesten for boka mottar han et nytt slikt brev.
Christians venn Erica, som er Patriks kone, oppdager trusselbrevene, men Christian føyser det hele unna som en bagatell, og nekter å gå til politiet med brevene. Erica smugler derfor med seg et av brevene, og tar det med seg sin mann, siden hun er veldig bekymret. Det tar deretter ikke lang tid før Patrik skjønner at det hele henger sammen, og han finner mange tråder han så begynner å nøste opp…
Etter min mening blir Camilla Läckbergs bøker bare bedre og bedre, og denne er definitivt den beste så langt. Fra start til slutt drives handlingen fram med spenning. Språket flyter lett (selv på svensk), og jeg følte at det var vanskelig å legge fra seg boka. På slutten var det faktisk så vanskelig at da jeg hadde tenkt å legge den til side i går kveld for å sove, så klarte jeg det ikke, men ble liggende til langt på natt for å lese den ut…
Til helga kan man høre Camilla Läckberg på bokmessa på Lillestrøm.