Forfatter: Elin

Publisert

Twilight går til filmen.

TwilightNoen av dere vet det sikkert allerede, men bokserien Twilight av Stephenie Meyer er i ferd med å bli film. I rollene som vampyren Edvard og tenåringsjenta Bella finner vi Robert Pattinson og Kristen Stewart. Pattison er kanskje mest kjent som Cedric Diggory i Harry Potter-filmene.

Bella Swan har egentlig alltid vært litt annerledes, og egentlig ikke brydd seg om å være som de andre og passe inn blant de andre trendy jentene på skolen sin. Når moren gifter seg på nytt og bestemmer seg for å flytte sammen med sin nye mann til Florida, bestemmer Bella seg for å bo sammen med faren i den lille byen Forks i Washington. Hun forventer seg igrunnen ikke at noe skal frandre seg, men plutselig møter hun den mystiske og meget vakre Edward Cullen. Han er intelligent, morsom og totalt forskjellig fra noen annen gutt hun har møtt tidligere. Det tar ikke lang tid før Bella og Edward innleder et uortodks og intenst romantisk forhold. Edward kan løpe raskere enn en gepard, han kan stanse en bil i fart med bare hendene, og han har ikke blitt en dag eldre siden 1918. Og ikke minst: Han er en vampyr, som i likhet med andre vampyrer er udødelige. Han drikker ikke menneskeblod, siden han er en «vampyrvegetarianer», en sjeldenhet for denne rasen. Istedet for menneskeblod reiser han og andre vegetarianervampyrer på jevlige turer, hvor de drikker blod fra sine bytter, som grizzlybjørner og fjelløver. Bella er det Edward har ventet på i nitti år: En sjelevenn. Men jo nærmere de kommer hverandre, jo mer må Edward kjempe mot sine urinstinkter, som vekkes i ham av Bellas lukt. Disse kan sende ham inn i et ukontrollerbart annfall…

I Norge får den første filmen premiere 6. februar.

Publisert

Lille frøken Linn: en forestilling med Gro Dahle .

Jeg vet ikke om du kjenner til barneboka Snill av Gro Dahle og Svein Nyhus? Den handler om den snille jenta Lussi som er så snill så snill at hun bare forsvinner inn i veggen og blir borte.

Lørdag 15. november kl. 12.00 kan man på Litteraturhuset se forestillingen «Lille frøken Linn» av Gro Dahle i samarbeid med musikerne Reidar Vinje Stensvold og Olaf «Knerten» Kamfjord. Så vidt jeg kan forstå er Linn den samme som snille Lussi i boka.

I denne forestillingen møter vi ikke bare Linn, «men også andre barn, både sånne som er så snille at de forsvinner, og sånne som bråker så mye at ingen kan overhøre dem.»

Forestillingen passer for barn over fire år og er gratis.

Publisert

«Ingen kan tro, hva her daglig skjer!»

Akkurat nå vil jeg bare poste et utdrag fra diktet «Du må ikke sove!» av Arnulf Øverland, hentet fra samlinga Den røde fane (1937). Bare fordi jeg synes det er et viktig dikt.

«Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!»

Publisert

Fengslede Forfatterers Dag

I morgen er det «Fengslede Forfatterers Dag», og kl. 12.00 deles Ossietzkyprisen ut. Utdelingen skjer på Litteraturhuset, og selve arrangementet er gratis.

Litteraturhusets hjemmesider sier følgende om arrangementet:

«Denne dagen markeres av P.E.N.-sentere over hele verden. Norsk P.E.N. presenterer en rekke fengslede forfattere som vi forsøker å hjelpe gjennom internasjonale kampanjer. Norsk P.E.N.s leder, Anders Heger, deler ut Ossietzkyprisen, Norsk P.E.N.s pris for fremragende innsats for ytringsfriheten, og det blir holdt en tale til prisvinner.»

Publisert

Rumifestivalen 2008

Rumifestivalen14. – 21. november 2008 avholdes Rumifestivalen, blant annet på Litteratuehuset her i Oslo. Jeg må innrømme at jeg lurte veldig på hva dette var, men da jeg sjekket hjemmesidene kunne jeg lese følgende:

«Rumifestivalen er en festival hvor du kan få oppleve alt fra scenekunst,
musikk og litteratur til foredrag, debatt og seminar. Rumifestivalen er et
møtested mellom akademia og kunstverdenen, en festival som rommer før og nå, det tradisjonsbærende og det moderne. Et møte mellom øst og nord, et sted for diskusjoner, humor og underholdning.»

Det er med andre ord en mangfoldig festival på mange måter. Artister, kunstnere og forfattere kommer fra mange land, og det spennende programmet finnes på festivalens hjemmesider. Der er det også oversikt over hva de enkelte programpostene koster for å delta (noen er gratis, men så vidt jeg kan se koster de fleste litt, ofte en symbolsk sum).

Publisert

Forfattere med store hjerter.

I fjor ga Jo Nesbø ut boka Det hvite hotellet til inntekt for kampanjen ABC redder barna. Kampanjen går ut på at «Redd Barna vil gi skolegang til åtte millioner konfliktrammede barn innen 2010. Vi vil påvirke verdens ledere slik at utdanning for alle virkelig betyr utdanning for alle.»

Nå gir Nesbø pinnen videre til Knut Nærum, som er årets Redd Barna-fofatter. I går ble boka Sneglemannen lansert. Boka er ei grøsserbok, og ble sluppet på Zoologisk Museum.

Jeg synes det er flott at forfattere gjør slike ting, at de bidrar til gode saker med det de kan best: å skrive. Så, hurra for dem! Og jeg tror jeg kommer til å kjøpe boka…

Publisert

Jeg gråter litt inni meg…

Som en kompis av meg så fint sa det: Jeg gråter litt inni meg når jeg leser om det. Og hva er årsaken? Jo, vår alles kjære Anne-Cath. Vestly har Alzheimer.

Dagbladet skriver blant annet følgende om saken:

«Anne-Cath Vestly fikk diagnosen Alzheimer for litt over to år siden. Sønnen forsto tidlig at noe var galt, men sier det var tøft da diagnosen kom.

– Vi så tegnene for tre-fire år siden. Det begynte ganske uskyldig med at hun glemte hvor hun hadde lagt lommeboka og nøklene. Men så gjentok dette seg flere ganger daglig. Etter hvert fikk hun et uttrykk i ansiktet vi ikke kjente igjen. Da forsto vi at noe var galt, sier han.

(…)

En stund etter at hun fikk diagnosen, mistet Anne-Cath. taleevnen. Hun utviklet afasi som en del av sykdommen. I dag prater hun ikke, men kommuniserer ved kroppsbevegelser, og små ordlyder.

(…)

I 2004 ga Anne-Cath. Vestly ut sin siste bok «Monrad og mormor i den store klubben». Sønnen forteller at det var så vidt hun klarte å fullføre boka på grunn av sykdommen.»

Også Nettavisen skriver om saken.

Da jeg var student ved universitetet var jeg så heldig å få møte Anne-Cath. Vestly. Jeg var student ved Historisk-Filosofisk fakultet, og Filologisk forening hadde et arrangement med forfatteren. Hun leste blant annet høyt fra en av sine bøker, og etterpå var jeg så heldig at jeg fikk utvekslet noen ord med henne. Det var et stort øyeblikk.

Vi husker vel alle den morsomme lille damen som på barne-tv leste fra sine bøker, og som aldri så ut til å finne brillene sine, selv om vi jo alle kunne se at hun hadde satt dem på hodet! Hun var så morsom og koselig. Også opplesningene i barnetimen på radio var noe spesielt når det var Anne-Cath. Vestly som stod for seansen. Det er nok få forfattere som bringer tilbake like mange gode minner fra barndommen.

Å nå lese om sykdommen og hva det gjør med henne gjør meg ufattelig trist. Jeg er nok blant de som kommer til å sørge når hun går bort… Og selv om sannsynligheten for at hennes familie kommer til å lese dette er særdeles liten vil jeg allikevel si det: Dere er i mine tanker nå. Jeg håper tiden framover ikke blir alt for tung. Og jeg er sikker på at en stor del av det norske folk sender sine varmeste tanker til dere, og har medfølelse i denne tunge tiden.

Publisert

Tjuven av Rune Belsvik.

TjuvenDenne bokomtalen kunne like gjerne ha fått navnet «Much ado about nothing». Grunnen til dette at det tidligere i høst raste en debatt i media om dette var ei egnet bok for barn, på grunn av at Rune Belsvik her skriver om barns sexdrifter. Etter nå å ha lest boka undrer jeg på hva greia egentlig var. Joda, det stemmer at også dette tas opp i boka, men hvor sentralt er det? Etter min mening er det ikke sex som står sentralt, men faktisk helt andre ting.

Tjuven handler om Jolver. En dag når Jolver kjeder seg går han ned til vennen Bob. Bob har besøk av søskenbarnet sitt, og de spør Jolver om han vil være med inn i bua. Der har de noe hemmelig, sier de. Så Jolver blir med dem, og der finner de et blad med nakne damer. Jolver er veldig fascinert av de nakne damene. Nabojenta Eline er også med.

Siden treffer Jolver Eline igjen, og hun sier at han kan få se søstra hennes, Ramona, naken hvis han gir Ramona smykket Eline viser ham bilde av. Jolver har veldig lyst til å se ei jente naken, og dermed gjør han noe han egentlig ikke hadde gjort ellers: Han stjeler penger fra mammas lommebok og kjøper smykket. Han får selvsagt aldri se Ramona naken, hun bare tar smykket og føyser ham unna.

Tjuven handler, slik jeg ser det, mye om samvittighet. Jolver får veldig dårlig samvittighet etter å ha stjålet penger fra mammas lommebok. Det plager ham, men han går alikevel til butikken og kjøper smykket Ramona har sagt hun vil ha.

Jeg synes boka viser at ingenting er svart/hvitt, og at også barns verden kan være komplisert og vanskelig. Man dras mellom lyst og hva som er rett. Barn er som alle andre mennesker, de er ikke bare små, uskyldige vesner. De mangler dog den modenhet og forståelse av konsekvenser vi voksne har.

Jeg tror mange voksne kan se seg selv som barn og kjenne seg igjen i Jolver. Dette er kanskje noe som skremmer dem? Jeg vet ikke. Jeg synes uansett det har vært mye bråk over lite i forhold til denne boka.

Publisert

White as snow av Tanith Lee

White as snowDa White as snow landet i postkassa mi, som nok en av disse bokringbøkene jeg får via bookcrossing, var jeg midt i å lese intenst for Brageprisen. Så, vor enn fristende boka var måtte den pent vente. Det var derfor med stor lyst jeg hev meg over boka da jeg omsider var ferdig med Brage-bøkene og igjen kunne lese akkurat hva jeg ville.

Denne boka er definitivt et eksempel på at fantasy ikke nødvendigvis er skrevet for barn. Som tittelen sier er boka sterkt inspirert av eventyret om Snøhvit, og vi finner igjen flere av elementene fra eventyret, som for eksempel det magiske speilet. Detter er alikevel på mange måter en helt annen historie, eller to historier. Vi følger både Arpazia og Coira. Arpazia er prinsessen hvis fars kongedømme blir angrepet av den grusomme Draco. Under et fluktforsøk blir hun fanget av Dracos krigere, og deretter ført til ham. Draco tiltrekkes av den unge skjønnheten, men hun har ikke de samme følelsene for ham. Hun forsøker å rømme, men han tar henne igjen og voldtar henne. Arpazia blir gravid, og går inn i en slags transe. Draco gifter seg med henne, men etter hvert «glemmer» han henne.

Coira er Arpazias datter. Siden hun er resultatet av en voldtekt, bryr ikke Arpazia seg om henne, og Coira vokser opp uten kjærlighet fra moren. Etter hvert er det en kvinne fra «skogfolket» som tar seg av henne og oppdrar henne.

Parallelt følger vi Coiras og Arpazias historier. Dette er et mørkt og dystert eventyr, men allikevel skrevet på en vakker måte. Definitivt en bok som bør leses skulle man komme over dem, dog med anbefalt aldersgrense 16 år.

Publisert

Oktoberkveld på Litteraturhuset i november.

Dette arrangementet som holdes på Litteraturhuset i morgen kalles «Oktoberkveld«, selv om det tross alt er november, men kl. 19.00 presenterer forlaget Oktober noen av sine forfattere. Man kan få høre Inger Bråtveit, Øyvind Ellenes, Kristine Næss, og Kristin Ribe lese fra sine høstaktuelle romaner, samt at svenske Cecilia Hansson vil lese opp dikt. Arrangementet er gratis.