Forfatter: Elin

Publisert

Et dikt om fritid.

Da jeg gikk første året på videregående leste vi dette diktet i engelsken. Jeg likte det fra første stund!

LEISURE

What is this life if, full of care,
We have no time to stand and stare?

No time to stand beneath the boughs
And stare as long as sheep or cows:

No time to see, when woods we pass,
Where squirrels hide their nuts in grass:

No time to see, in broad daylight,
Streams full of stars, like skies at night:

No time to turn at Beauty’s glance,
And watch her feet, how they can dance:

No time to wait till her mouth can
Enrich that smile her eyes began?

A poor life this if, full of care,
We have no time to stand and stare.

— William Henry Davies

Publisert

Mitt favorittlesested

For en god stund siden hadde Glamourbibliotekaren en utfordring i bloggen sin. Spørsmålet lød som følger:

«Ta bilde av deres yndlingssted for lesing!»

«Hjelp!» tenkte jeg, og ante virkelig ikke hva jeg skulle finne på. Jeg mener – jeg kan lese overalt. På trikken, i senga, i sofakroken, ved frokostbordet, ja, til og med mens jeg går! Men her en dag kom jeg på det: På kafé! Jeg elsker å sitte der med en god kopp dobbel soyalatte og lese boka mi. Ekstra koselig er det selvsagt hvis det er grått og kanskje litt kaldt ute. Da blir det ekstra deilig å sitte inne i varmen.

Her er da altså mitt bidrag, mitt favoritt-lesested er på kafé!

Jeg lar utfordringen gå videre, på mitt vis: Hva er ditt favoritt-lesested?

Publisert

The Bad Literary Sex Award

Jeg må innrømme at jeg ikke en gang hadde hørt om litteraturprisen The Bad Literary Sex Award før en kompis viste meg en artikkel i Dagbladet som kunne fortelle at nå hadde Norman Mailer blitt tildelt nettopp denne.

I følge artikkelen er det første gang denne prisen tildeles noen posthumt, og han får den for et avsnitt i romanen The Castle in the Forest. Prisen deles ut av kritikkmagasinet Literary Reviews for dårligste litterære sexbeskrivelse, og har til hensikt å skape oppmerksomhet rundt og fraråde bruken av uferdige, smakløse og ofte likegyldige sexbeskrivelser i den moderne romanen.

Publisert

Ikke en anbefaling!

The Last TemplarFor litt siden grein jeg på nesa over å måtte lese The Last Templar av Raymond Khoury. Jeg vurderte sterkt å legge boka vekk og droppe den etter 100 sider (som egentlig er min magiske grense på hvor lenge jeg gir ei bok en sjanse). Jeg bestemte meg så for å lese ut boka, siden det tross alt var ei lesesirkelbok.

For en stund tilbake ble jeg da altså omsider ferdig med boka, etter å ha slitt meg gjennom over 400 sider med noe som etter min personlige mening rett og slett er søppel. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at denne boka var skrevet for å ri på «Da Vinci-kode-bølgen». Mye av den er laget over samme lest, og den er på ingen måte nyskapende. Ikke er den spesielt spennende heller. Språklig helt grei, men ikke noe mere enn det.

Har forøvrig merket meg at alle jeg har snakket med som også har lest boka er av mer eller mindre samme oppfatning: Den var ikke verdt å lese. Så om du lurer på hva du skal kjøpe til din verste fiende i julegave, kanskje denne kunne ha vært noe? Spennende er den i hvert fall ikke…

Publisert

En reise i fantasien

DubrovnikAt jeg elsker å reise er ingen hemmelighet. Å komme til nye steder og oppleve nye ting, kjenne nye lukter, smake nye smaker… Det er en fantastisk følelse. Dessverre strekker ikke alltid tid eller penger til, man får rett og slett ikke mulighet til å besøke alle land og alle steder man ønsker. Da er det jo fint man kan reise i fantasien! Og hva har man til å hjelpe seg der? Nettopp! Bøker!

Jeg vet ikke hva jeg forventet meg da jeg plukket med meg bookcrossing-boka Dubrovnik av Vigdis Hjort, men ganske sikkert noe annet enn den leseopplevelsen jeg faktisk fikk.

Dubrovnik er en vakker reiseskildring. Det vil si, det er jo egentlig to reiseskildringer: Én skildring fra forfatterens første reise til byen i 1977, og én som foregår i nåtid. Den inneholder ikke masse krig, elendighet og sorg, som jeg tror jeg forventet meg, men er fylt av vakre skildringer og betraktninger. Den legger først og fremst vekt på stemningene og opplevelsene til forfatteren. Ja, man får rett og slett følelsen av selv å være med på reisen. Og det er jo nettopp dét en god reiseskildring skal gjøre.

Denne boka blir definitivt kjøpt inn til biblioteket!

Publisert

And the winner is…

BrageprisenI går ble Brageprisen 2007 delt ut. Ære til vinnerene og lykke til neste gang til de som ikke vant. Jeg skal fatte meg i korthet, disse tok med seg den gjeve statuetten hjem:

Skjønnlitteratur

Carl Frode Tiller:
Innsirkling
H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)

Barne- og ungdomsbøker

Linn T. Sunne:
Happy
Det Norske Samlaget

Sakprosa

Frank Rossavik:
Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde.
Spartacus

Sakprosa for barn (åpen klasse 2007)

Jon Ewo og Bjørn Ousland:
Fortellingen om et mulig drap
Omnipax

Hedersprisen 2007

Guri Vesaas

Publisert

En barndomsheltinne…

Astrid Anna Emilia Ericsson så dagens lys for første gang 14. november 1907. Hun vokste opp på prestegården Näs i Vimmerby i Sverige. Neida, hun var ikke prestedatter, men foreldrene forpaktet jorda.

18 år gammel ble frøken Ericsson gravid. Hun jobbet da som journalistlærling i lokalavisa Vimmerbytidningen, og barnets far var ingen ringere enn sjefredaktøren i avisa. Astrid avslo tilbud om giftemål fra barnefaren, flyttet til Stockholm og fikk sønnen Lasse i desember 1926. Men nok om det.

I 1931 giftet Astrid seg med Sture Lindgren, og voilà, så fikk hun navnet vi kjenner så godt.

Astrid Lindgren har forfattet masse. Det startet med Pippi, og historien har nok kanskje de fleste hørt nå. Jeg siterer Wikipedia:

«Historiene om Pippi Langstrømpe begynte vinteren 1941, da Karin, 7 år, lå syk i lungebetennelse og ba sin mamma fortelle en historie om Pippi Langstrømpe, et navn hun fant på der og da. Lindgren begynte å fortelle, og historiene vokste men det drøyde før de ble skrevet ned. Det var først tre år senere, da Astrid Lindgren hadde vrikket foten at hun skrev ned historiene, påtenkt som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.»

PippiPippi var riktignok ikke den første boka hun fikk utgitt, det var derimot Britt-Mari lättar sitt hjärte, som kom ut i 1944. Denne boka ble belønnet med andreprisen i en barnebokkonkurranse. Året etter gikk hun riktignok av med seieren, denne gangen med et manus om Pippi. Samme manus hadde hun tidligere, i en litt annen utgave, fått i retur av et forlag.

Astrid Lindgren er oversatt til nærmere 90 språk i over 100 land, og jeg kan med hånden på hjertet føye meg i rekken over folk som mener det er tragisk at hun aldri mottok Nobels litteraturpris. Den hadde hun fortjent! Og selv om hun nå ikke lengre er blant oss, så er hun i aller høyeste grad med oss. Bøkene hennes lever videre, og jeg spår at det vil de fortsatte med i mange, mange år framover i tid.

Publisert

Status Quo

I går hadde jeg store planer om å blogge massevis av Astrid Lindgren for å markere hennes 100-årsdag. Dette skjedde desverre ikke, tiden rakk rett og slett ikke til. Dagene er så travle, både privat og på jobb. For å gjøre det godt igjen vil jeg i dag markere Astrid Lindgrens 100 år. Det blir desverre ikke tid til mer enn kanskje ett eller to innlegg her i bloggen i dag, men jeg kan sette meg som mål å blogge henne av og til ut året.

BrageprisenI dag er det forøvrig en stor dag for oss norske litteraturelskere: Brageprisen deles ut! Det er noe jeg virkelig ser fram til. Jeg har mine favoritter (heia Mostue!), og undres på om de vinner.

Sermonien kommer til å finne sted i Gamle Logen i ettermiddag. Mange har spurt meg om det kommer til å overføres på TV, men så vidt jeg kan se gjør det ikke det.

Regner med å skrive et innlegg om sermonien og påfølgende festligheter på ett eller annet tidspunkt.