Forfatter: Elin

Publisert

Banned Books Week 2007

Banned Books WeekI år er uka for forbudte bøker 29. september til 6. oktober. Banned Books Week går ut på å markere friheten til å kunne lese hva man vil. Hvorfor er dette viktig? Fordi det fortsatt i dag, selv i såkalt demokratiske land, forbys bøker. Spesielt USA er verstinger i så måte.

Ved skoler i USA forbys eller foreslås forbys bøker til stadighet. Bøker som ofte ønskes å forbys er blant annet bøkene om Harry Potter av J. K. Rowling, Huckleberry Finn-bøkene av Mark Twain, Om mus og menn av John Steinbeck, The Catcher in the RyeJ.D. Salinger, Å drepe en sangfugl av Harper Lee, Fluenes herre av William Golding, og Heksene av Roald Dahl, bare for å nevne noen få som finnes på lista. Grunnene er som regel at de er kontroversielle på en eller annen måte, eller okkulte.

Personlig synes jeg det er skremmende at man i 2007 faktisk ønsker å nekte barn, og voksne for den del, å lese enkelte bøker. Å skulle nekte folk å tenke selvstendig… For å sitere Voltaire: «Jeg er uenig i Deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare Deres rett til å hevde dem.»

Jeg oppfordrer derfor med dette alle til å markere Banned Books Week 2007 på en eller annen måte.

Publisert

Bokstavkjeks

Kjøpte en grønn pakke bokstavkjeks i butikken i dag. På vei tilbake til skolen lød samtalen mellom min kollega og meg omtrent som følger.

Kollega: «Kanskje du skulle starte Bokstavkjekspartiet?»
Meg: «Ja! Bokstaver til folket!»
Kollega: «Hehe!»
Meg: «Og flere biblioteker! Det vi vi ha!»
Kollega: «Selvsagt!»
Meg: «For med flere biblioteker blir det flere bøker, og dermed flere bokstaver!»

I dag har jeg gitt min røde stemme i en blå kommune.

Godt valg!

Publisert

Denne MÅ jeg lese!

I august skrev Leselama om den insisterende boka. Som jeg skrev i kommentaren til hennes innlegg, så har også jeg det slik noen ganger, at enkelte bøker bare dukker opp og presser seg på en. «Les meg!» roper den etter meg. Og ikke nok med at hun skriver om et fenomen som for meg er kjent, men boka hun skriver om er faktisk den samme som jeg opplever presser seg på meg for tiden, nemlig den som på norsk har fått tittelen Boktyven.

The Book ThiefJeg husker ikke hvor jeg så boka først, muligens i en bokhandel, men jeg tenkte nok at den kommer jeg kanskje ikke til å lese. Kult omslag, men det er vel ikke nok… Kul tittel, men… Nei, tror jeg står over. Siden har den dukket opp flere ganger, i anbefalinger av bøker, i blogger, og overalt! Og senest i dag dukket den opp da jeg kikket innom Tanums hjemmesider for å se etter informasjon om årets «Bok i sentrum». Der var den nemlig profilert som «Tanum anbefaler i september».

Jeg får vel bare kaste inn håndkleet og lese boka (etter at jeg er ferdig med Brageprislesing).

Publisert

Drømmen om et bibliotek

BibliotekJeg er for tiden på flyttefot, og igjen blir jeg minnet på hvor forferdelig mange bøker jeg har. Ikke nok med at jeg har pakket ned esker med bøker fra bokhylla og rundt omkring, men jeg har esker med bøker i boden som jeg ikke har hatt plass til her hvor jeg bor nå. Jeg tror ikke små leiligheter er egnet for bokelskere, det vi egentlig trenger er hus, hvor vi kan ha vårt eget bibliotek.

Harriet Backer har malt et bibliotek, og helt siden jeg for en del år siden så dette maleriet på Nationalgalleriet har jeg drømt om å ha et slikt. Maleriet heter «Thv. Boecks bibliothek», og ser ut som et veldig koselig bibliotek med bokhyller til oppunder taket. I biblioteket mitt ville jeg hatt slike bokhyller, og så ville jeg hatt en stor ørelappstol jeg kunne synke ned i og drømme meg bort i bøkenes verden.

Desverre blir man ikke akkurat rik av å jobbe som bibliotekar, så jeg tror nok at det vil forbli med drømmen. Men en fin drøm kan ingen nekte for at det er. I hvert fall ikke for en bibliotekar.

Bildet er av maleriet som er nevnt i innlegget.

Publisert

«Kan du anbefale en god bok?»

Mannen som faller Jeg satt og leste Dagsavisens anmeldelse av Don DeLillos Mannen som faller, og det slo meg at selv om dette kanskje er en god roman, så tror jeg faktisk ikke jeg kunne tenke meg å lese den. Boka handler om 11. september, og anmelder Gerd Elin Stava Sandve skriver:

«I «Mannen som faller» gjenskaper amerikanske Don DeLillo den akutte, gjennomborende, komplett overveldende følelsen av sjokk, tap, og vantro som bølget over den vestlige verden en blåhimlet septemberdag for snart seks år siden. Vi trodde at minnet hadde falmet – og det har det jo – men når DeLillo finner fram lerretet og maler fram sine mørkegrå, avkledde, meningstette setninger, forstår vi at det er der fremdeles. At det sitter i kroppen, i språket, i oss. Den plutselige påminnelsen om vår udødelighet, den gjennomgripende forvirringen, følelsen av å ha blitt kastet inn i limbo, et seigt og røykfullt univers hvor følelsene har frosset og selv ikke de mest hverdagslige observasjonene egentlig er sanne.»

Jeg tror dette kan være med på å fenge mange, men jeg tror rett og slett at dette ikke er en roman for meg. Og sånn tror jeg det ofte er, at én roman som passer for Anna trenger ikke nødvendigvis passe for Knut. Man har forskjellig smak og preferanser.

Det hender seg jeg i en eller annen ikke-jobbrelatert sosial situasjon møter mennesker jeg ikke kjenner. Man presenterer seg selv og sier hva man jobber med, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått responsen «Jasså? Du er bibliotekar, kan du anbefale meg en god bok?» Du kan se deres forvirrede uttrykk i øynene når jeg nøler og sier «Tja… Det kan jeg sikkert, men det kommer jo veldig ann på hva du liker.»

Å skulle anbefale en bok på stående fot er vanskelig. Og det er absoltt ikke sånn at jeg ikke vil anbefale bøker, men man må se ann personen, og gjerne sitte med et godt søkeverktøy for å kunne se om man finner noen titler om akkrat det temaet som interesserer den andre. For som jeg sa over her: Man har forskjellig smak. Det jeg liker, liker ikke nødvendligvis du.

Publisert

Jeg lengter…

For å være ærlig, jeg var ikke klar over hvor mye skjønnlitteratur betydde for meg. Ikke før nå hvor jeg må konsentrere meg om fagprosa i forbindelse med Brageprisen. Jeg merker hvordan jeg simpelthen lengter etter skjønnlitteratur. Jeg tenker på romaner jeg kan flykte inn i, vekk fra realisme og hverdag. Langt bort i andre verdner, andre tider og andres liv vil jeg gjemme meg. Det kan jeg ikke nå, ikke i dag og ikke i morgen. Jeg må pent vente. Og inni meg roper sjelen etter skjønnlitterær føde.

Hei, jeg heter Elin, og jeg er skjønnlitteraturiker.

skjønnlitteraturiker – avhengig av skjønnlitteratur

Publisert

Og så kom høsten…

Bøker Høsten er her for fullt, og med den nye bøker. Jeg synes alltid det er spennende med ny litteratur (det eneste problemet er at det fortsatt er gamle bøker jeg ikke har lest og som jeg gjerne skulle ha konsumert). Jeg kunne sikkert ha laget en liste på flere mil over bøker jeg har lyst til å lese, men akkurat nå skal jeg nøye meg med en liten liste over bøker jeg har som mål å lese i løpet av 2007 (i tilfeldig rekkefølge):

  • Tilnærmet lik midlertidig av Elizabeth Kirknes

  • A Short History of Tractors in Ukrainian av Marina Lewycka

  • The curious incident of the dog in the night-time av Mark Haddon

  • The Last Templar av Raymond Khoury

  • Kjære Voltaire av Margit Walsø

  • Ligge i grønne enger av Anne B. Ragde

  • Av en annen verden av Kari Fredrikke Brænne

Kanskje noen bøker blir utsatt til neste år, og atter andre bøker kan bli lagt til lista, helt uten forvarsel. Jeg har faktisk noen BookCrossing-bøker jeg bør få lest også. Uansett, jeg gleder meg til å lystlese igjen, det er et savn!

Publisert

Denne vil jeg lese!

Kjære Voltaire Dagsavisens nettutgave skrev i går om en av høstens debutanter: Margit Walsø. Hun kommer i høst ut med boka Kjære Voltaire, som handler om «franske Émilie du Châtelet, aristokratisk, begavet, ambisiøs vitenskapskvinne og dessuten Voltaires intime venninne og sjelevenn gjennom nesten 20 år.» Du synes det høres ut som fagprosa, sier du? Jo, men den er faktisk gitt ut som en roman. Boka trigger i hvert fall min interesse. Det er desverre ikke så ofte man finner norske bøker om franske vitenskapskvinner fra Voltaires tid…

NRK Litteratur har dessuten anmeldt boka, og sier blant annet at: «Helhetsinntrykket er imponerende – både hva gjelder form og innhold. Dette er en debut som det har vært verdt å vente på.»

Kanskje jeg får tid til å lese den i november?

Publisert

J. K. Rowling skriver krim

J. K. Rowling J. K. Rowling skal visstnok være i full gang med å skrive en ny bok, og dette sies å være en krim. Om ryktene stemmer kan jeg ikke stå inne for, men det blir definitivt spennende å se hva som skjer framover.

Rowling sa forøvrig i et intervju i sommer at hun var i gang med to nye prosjekter, men at hun nok kom til å forkaste det ene, akkuart slik hun gjorde da hun begynte å skrive bøkene om Harry Potter. Den ene var en barnebok, mens den andre var en voksenbok. Det kan med andre ord se ut til at det er voksenboka som vinner denne gangen, og at vi om kanskje ikke så alt for lenge kan hive oss over en ny Rowling-bok.

Jeg gleder meg!

Publisert

Det var en gang et hus…

J R R Tolkien De fleste forbinder nok J. R. R. Tolkien (1892 – 1973), forfatteren av blant annet Hobbiten og Ringenes herre, med Oxford, men i 1968 flyttet han sammen med sin kone Edith til Lakeside Road i Bournemouth.

I novemer 2006 ble huset de bodde i solgt av vedkommende som i sin tid kjøpte huset av Tolkien, og nå skal huset rives. Firmaet Cranbrook Homes (Southern) Ltd har planer om å bygge to boliger der Tolkiens hjem en gang var, forteller Dorset Echo.

Kommentarene til artikkelen i Dorset Echo er entydige: De synes ikke dette er OK. De kaller Cranbrook Homes både historieløse og griske, og jeg innrømmer at jeg forstår poenget og reaksjonen deres. På en annen side tror jeg ikke Bournmouth er byen folk først og fremst reiser til for å se Tolkiens hjem. Jeg tror heller de besøker Oxford. Det gjorde jeg…