Forfatter: Elin

Publisert

Filmer jeg ser fram til!

Det lages ofte filmer som er basert på bøker. Noen gleder jeg meg til mer enn andre. Det kommer flere filmer av bøker jeg har lest framover, og noen ser jeg mer fram til enn andre.

Det er ganske nylig jeg fikk vite at City of Bones blir film. Jeg var allerede i gang med å lese den, da nyheten kom meg for øret. Jeg er spent på hvordan de skal få det hele til.

I desember kommer andre film om Hobbiten ut: The Hobbit: The Desolation of Smaug. Jeg likte virkelig den første filmen, og syntes de løste ting på en god måte.

En annen film som kommer ut i desember er Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Jeg bruker å si at boka er en godt fortalt skrøne, og jeg er spent på hvordan de skal klare å fange den inn som film.

Selv om jeg ikke var imponert over den første Hunger Games-filmen, gleder jeg meg til andre film kommer på kino. Jeg har et håp om at denne skal være hakket bedre, og ikke like overflatisk som film én. Perimeredato er satt til 22. november.

Ellers gleder jeg meg veldig til tredje sesong av Sherlock kommer. Her har jeg riktignok ikke lest bøkene, men serien har virkelig grepet meg, og er definitivt en av mine favorittserier for tiden.

Hva gleder du deg til?

Publisert

Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurðardóttir

Jeg vet hvem du er Som følger nummer ett-eller-annet av Kagge forlag på Twitter fikk jeg velge ei bok som en slags gevinst, og jeg spurte om jeg kunne få denne boka. Jeg har lest bøker av Yrsa Sigurðardóttir tidligere, og likt dem, og var nysgjerrig på denne. Forlaget ordnet sågar at jeg fikk boka som e-bok, og jeg nærmest slukte den i påskeferien min, selv om jeg befant meg i England.

Hvorfor boka selges som krim er jeg usikker på, for i mine øyne er den på ingen måte en krim. Den har derimot typiske trekk som skrekk/grøsser, og hvis noen ber meg om å stappe boka i en genreboks, er det nok «grøsser» jeg vil velge som merkelapp.

Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurðardóttir har definitivt vært en av de skumleste bøkene jeg har lest i løpet av dette året! Stemningen settes allerede i første kapittel, hvor vi møter hovedpersonene i en av de to historiene vi skal følge i boka. De kommer i land på ei gudsforlatt øy på kysten av Island, og det tar ikke lang tid før det skjedde ting som ga meg ilinger nedover ryggen.

Vi følger som sagt to historier i boka: Den første er om Gardar, Katrín og Líf, som reiser til det forlatte fiskeværet Hesteyri for å pusse opp et gammelt hus. Husets forrige eier forsvant på mystisk vis, og kom aldri til rette, og de har fått kjøpe det til spottpris. Snart skal det vise seg at de tre slettes ikke er alene, og en rekke mystiske hendelser finner sted…

I Isafjördur, ei lita bygd på den andre siden av fjorden, befinner psykiateren Freyr seg. Han har flyttet hit fra Reykjavik etter en tyngre skilsmisse. Han engasjerer seg i etterforskningen av en rekke uforklarlige dødsfall blant lokalbefolkningen. På samme tid får han det for seg at hans sønn, som forsvant sporløst hjemme i hovedstaden, kanskje fortsatt lever.

Denne boka skiller seg fra de andre bøkene jeg har lest av Yrsa Sigurðardóttir. De bøkene jeg har lest tidligere har vært mer typiske krimbøker, men her er det et langt større innslag av det overnaturlige. For de som kjenner meg eller har fulgt bloggen min ei stund, bør det at jeg liker det overnaturlige i bøker neppe komme som et sjekk. Dessuten synes jeg Yrsa Sigurðardóttir får hendelsene til å virke troverdige, selv om man innerst inne vet at noe slikt kunne ikke skje i virkeligheten.

Boka er lettlest, og jeg håper ikke at folk lar seg skremme av det overnaturlige ved boka. Den er gyselig spennende, og jeg klarte nesten ikke legge den fra meg!

Publisert

Smakebit på en søndag

City of BonesDet er søndag, og regnet slår mot vindusruta. Etter ei hektisk uke, er det godt å kunne ta seg tid til en langsom morgen. Lukten av nykvernet kaffe har bredt seg i rommet, og jeg skal snart spise frokost. Men søndag betyr også smakebiter hos Mari på Flukten fra virkeligheten, og min er hentet fra boka City of bones, skrevet av Cassandra Clare. Dette er første bok i serien «The Mortal Instruments», som jeg har hatt lyst til å lese lenge, og avsnittet under er hentet fra side 67.

«A book lover, I see,» he said, smiling at Clary. «You didn’t tell me that, Jace.»
Jace chuckled. Clary could tell that he had come up behind her and was standing there with his hands in his pockets, grinning that infuriating grin of his. «We haven’t done much talking during our short acquaintance,» he said. «I’m afraid our reading habits didn’t come up.»
Clary turned around and shot him a glare.
«How can you tell?» she asked the man behind the desk. «That I like books, I mean?»
«The look on your face when you walked in,» he said, standing up and coming around from behind the desk. «Somehow I doubted you were that impressed by me.»

Publisert

Boktre

Etter at jeg var ferdig med å bedrve valgkamp for partiet mitt i byen i dag, traff jeg Haugtussa. Vi er begge aktive når det gjelder bookcrossing, og dagens aktivitet var på alle måter i bookcrossing-ånden: Vi dro opp til Dalsnuten her i Sandnes for å lage boktre!

Mens vi stod og hang opp bøkene, var det flere nysgjerrige som kom bort og lurte på hva vi holdt på med. Noen ble overrasket over at vi ga bort relativt nye bøker, helt gratis. Noen tok sågar med seg bøker hjem! Jeg tror vi kommer til å reise opp til Dalsnuten igjen om ei stund for å henge opp flere bøker, og vi er spente på om vi får noen «journalinførsler» på bookcrossing-sidene på bøkene vi hang opp.

Disse bøkene ville være fri!
Disse bøkene ville være fri!

Publisert

Søndagssyslerier

I går stod jeg på valgkampstand for partiet mitt. Det var strålende sol i Stavanger, og noen timer med mysing første til dundrende hodepine, noe som igjen har ført til at jeg har forsøkt holde meg unna nettet i dag. Istedet har jeg vært litt kreativ, og laget noen bokmerker:

bokmerker
Noen av bokmerkene jeg har laget.

Jeg koser meg virkelig med slikt, det er avslappende. Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal gjøre med dem alle… 😉

Publisert

How to fare well and stay fair av Adnan Mahmutović

I april var jeg på bookcrossing-treff i Göteborg. En av forfatterene som ble presentert der var Adnan Mahmutović, som innvandret til Sverige fra Bosnia under krigen på Balkan. For meg var dette en ukjent forfatter, men da boka ble tilbudt som ei Bookcrossing-bokringbok, slengte jeg meg på.

Denne boka er ei samling med kortere historier, men jeg vil ikke si at de er typiske noveller. Vi møter en rekke mennesker og ser deres møte med Sverige etter å ha flyktet fra krigsherjede Bosnia. Her forsøker de å passe inn, eller sågar forandre seg. Selv om de nå bor i fredlige Sverige, er de fortsatt farget av landet de måtte forlate.

Det var ikke mange setningene som skulle til før jeg forstod at jeg kom til å like boka. Den tar opp interessante tema, og spiller på en rekke følelser, fra savn, frykt og kjærlighet, til ønsket om hevn, sinne, anger og det å føle at man ikke riktig hører til. I tillegg til at den i seg selv er interessant, så skaper Mahmutović til tider nærmest lysrikk med språket. Selv om Mahmutović har bodd mange år i Sverige, er boka skrevet på engelsk, og det er ingenting som tyder på at dette har vært et hinder for ham. Jeg har inntrykk av at han behersker språket til det fulle.

Å skrive om alvorlige tema som krig, spesielt krigen i det tidligere Joguslavia, og komme innpå alvorlige hendelser de opplevde under krigen, som brutale voldtekter og etnisk renskning, klarer likevel Mahmutović å til tider vise en god dose humor. Humor som får en til å smile, uten at det virker påtatt eller unaturlig.

Denne boka har definitivt vært en positiv opplevelse, og kanskje blant de beste av bøkene jeg har lest i år. Jeg kan trygt sende den videre til neste på lista, i visshet om at den nok vil slå godt an.

How to fare well and stay fair
Boka på sørlandsferie. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2013

Publisert

Snart den tiden på året igjen…

Om en drøy måned er det «den tiden på året» igjen. 13. – 14. september er det Oslo Bokfestival. Og i år, som i fjor, blir det bokbloggtreff på lørdagen!

Jeg gleder meg veldig til årets treff. Fjorårets var veldig bra, og jeg tror at i år blir det enda bedre! Det er faktisk ganske billig, med tanke på alt man får for pengene. Bare 150,- kroner for hele kalaset! Jeg vil derfor oppfordre alle bokbloggere til å melde seg på! (Oi, litt mange utropstegn der – ble visst litt ivrig).

Sees vi der?

Bokbloggtreff 2012
Det var god deltagelse på fjorårets bokbloggtreff. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2013

Publisert

Seattle Public Library

På min USA-reise i juni rakk jeg en dagstur til Seattle, og da passet jeg på å besøke byens folkebibliotek. Hovedbiblioteket ligger sentralt i byen, på 1000 Fourth Avenue.

Biblioteket i Seattle har en lang historie, og hadde sin spede start allerede i 1868. Selv om det ikke akkurat hadde noen pangstart, kom det omsider en mer stabil ordning i 1890, da byen ga det et eget budsjett. Året etter åpnet det ofisielle folkebiblioteket i femte etasje av Occidental Building i Pioneer Square. Det nåværende hovedbiblioteket åpnet 23. mai 2004. Du kan lese mer om bibliotekets historie på deres hjemmesider.

Inne i biblioteket er det lyst og luftig.
Inne i biblioteket er det lyst og luftig.

Biblioteket er et stort, åpent og lyst bygg på hele ti etasjer, og det var en fornøyelse å gå der inne. De hadde heller ikke vært redde for å bruke farger, og flere steder var de skikkelig knasje. En av rulletrappene var i en gulgrønn farge, og etasjen med møterom var knall rød!

Seattle Publig Library. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2013

Barneavdelingen var også festlig, med blant annet en drage som så ut til å fly gjennom rommet. Dessuten var den stor, romslig og med lave hyller, slik at barna lett kunne få tak i bøkene.

I videoen under kan du se hvordan det ser ut inne i biblioteket.

Befinner du deg i Seattle, anbefaler jeg definitivt å ta turen innom hovedbiblioteket!

Publisert

Austenland av Shannon Hale

Jeg har tidligere nevnt hvordan jeg ved en tilfeldighet oppdaget boka Austenland skrevet av Shannon Hale. Dette var en sånn bok som insisterte på å bli lest sporenstreks, så jeg satte i gang, og de siste sidene ble lest på toget på vei til sørlandet på fredag.

Austenland, av Shannon Hale. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2013
Boka Austenland passer godt til et glass iste!

Først tenkte jeg at for å lese denne boka måtte man kjenne sin Jane Austen, men nå tror jeg ikke det egentlig er nødvendig, selv om det kanskje er en fordel. Faktisk er det et pluss å kjenne til noen av Jane Austens samtidige. Med andre ord: Det finnes intertekstualitet i boka! Jeg tror jeg har nevnt tidligere at jeg elsker bøker som gjerne henviser til annen litteratur i bøkene sine. På denne måten viser forfatteren at hin ikke undervurderer leseren sin, men tror at personen som holder boka er et oppegående menneske. Og det kan man like!

Her møter vi Jane Hayes. Jane jobber som grafisk designer og bor på Manhattan, New York City. Kvinnen i begynnelsen i tredveårene er single, og er nærmest besatt av Jane Austens bøker, og ikke minst BBCs dramatisering av Stolthet og Fordom med Colin Firth som Mr Darcy. Denne besettelsen forsøker Jane holde hemmelig, men blir avslørt av sin grandtante Carolyn under en lunsj. Da hennes eksentriske grandtante dør, etterlater hun ikke noen vanlig arv til Jane: I sitt testamente har hun kjøpt en reise til Jane. En reise som ikke kan refunderes. Et opphold på et gods i England, hvor man spiller en karakter i Jane Austens tid, i Jane Austens bøkers ånd. Og Jane reiser, og snart befinner hun seg i et drama hun ikke ville trodd hun ville oppleve…

Jeg tror mange Jane Austen-fans vil kjenne seg igjen i Jane, selv om man selv kanskje ikke er like intenst oppslukt av Mr Darcy. Det å drømme seg bort til en helt annen tid er kanskje ikke helt fremmed? Forfatteren har definitivt greid å lage en troverdig og levende karakter i Jane Hayes!

For meg var dette virkelig perfekt sommerlektyre: Boka er full av humor, og har et lett og lekent språk. Dette var en skikkelig godbit å sitte i solskinnet på balkongen med (gjerne sammen med st stort glass iste eller et lite glass cava).

Publisert

Smakebit på en søndag

smakebitJeg har tilbragt helgen på ei lita øy på sørlandet. Å være uten Internett har faktisk vært veldig deilig. Har slappet av, badet og kost meg, og føler at jeg har ladet opp til en hektisk periode med ny jobb (starter på torsdag) og valgkamp. Jeg leste ut Austenland allerede på fredag, og leser nå boka How to fare well and stay fair av Adnan Mahmutović. Smakebiten nedenfor er hentet fra side 3:

In the big refugee hangar in Ystad, the home of Kurt Wallander, after the quick interrogation in witch you were asked if you had any money and you lied about the three hundred Deutch Mark you’ve stashed in your shoe and which the soldiers on the border to Hungary had not found, do not take a shower and do not shave. It’ll only make you restless and you won’t be able to sleep and you’ll spend the night listening to two hundred refugees breaking wind and snoring and, yes, crying.

Ta turen innom Maris blogg for flere smakebiter.