Kategori: barne- og ungdomslitteratur

Publisert

De nominerte til årets UPris er…

De av oss som kjenner til UPrisen vet at det er ungdommenes egen pris. Det er ungdommer som sitter i juryen, og som bestemmer hvilken bok de mener er årets beste ungdomsbok. De nominerte til UPrisen, som beste bok i 2010, er som følger:

Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal
Alt som er galt med Georg av Hilde Hagerup
Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland
Den siste magiker av Sigbjørn Mostue
Med egne øyne av Arne Svingen og Christoffer Grav

Av disse er det kun Med egne øyne av Arne Svingen og Christoffer Grav jeg har lest, og den likte jeg svært godt. Jeg burdse sikkert hatt som mål å få lest alle de nominerte bøkene før prisen deles ut i mai, men jeg må nok innrømme at det skal holde hardt. Jeg har en litt for stor bunke bøker jeg skal gjennom framover, og jeg er i en «nå-går-det-innmari-treigt-å-lese-bøker»-periode. Uansett, det blir spennende å se hvem som stikker av med seieren, jeg har hørt mye bra om alle disse bøkene.

Har du lest noen av bøkene, eller kanskje du har planer om det?

Publisert

Er det ikke typisk?

Jeg veit det er flere enn meg som har reagert på NRKs artikkel Her er bøkene du kan glede deg til. Her er det listet opp en rekke bøker som kommer ut i løpet av våren, og som Siss Vik i Bokprogrammet, litteraturkritiker Anne Cathrine Straume og tre bokbloggere gleder seg til. Og nå lurer du kanskje på hva vi reagerer på: Jo, her er det ikke nevnt ei eneste barne- og ungdomsbok!

At litteraturkritikere og en bokprogrammetprogramleder ikke nevner noen titler er vel strengt tatt som forventet, barne- og ungdomslitteratur blir fortsatt ikke tatt seriøst, desverre. Men at tre fremtredende bokbloggere ikke nevner noen med et pip må jeg innrømme skuffer meg.

Jeg skal snart lese Jakten på Violet Park av Jenny Valentine, og den er ei ungdomsbok jeg gleder meg til å lese. Hva med dere, hvilke barne- og ungdomsbøker som kommer i løpet av første halvår 2011 gleder dere dere til å lese?

Publisert

Med egne øyne av Arne Svingen (tekst) og Christoffer Grav (illustrasjoner).

Med egne øyne. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie
I dag er det min tur til å ta stafettpinnen videre fra Synne Larsen, som blogget for Bokbloggturnéen i går:

Med egne øyne av Arne Svingen (tekst) og Christoffer Grav (illustrasjoner) er ei billedbok for ungdom. Ja, for dette er absolutt hva jeg vil kalle ei billedbok: Bilder og tekst henger nøye sammen, og flere steder er det selve bildene som forteller en del av historien, og ikke teksten.

Boka handler om rockestjerna Jim. Jim føler at livet for tiden ikke er så bra, han føler en tomhet i tilværelsen. Etter en konsert skjer det noe som fører til at han trekker seg tilbake for ei tid, og tilbringer tid ved havet, langt unna folk. Der møter han ei blind jente, som ikke kjenner ham igjen. Han sier han heter noe annet, og slik starter et vennskap som ikke baserer seg på hans stjernestatus.

Dette er ei bok om mellommenneskelige forhold. Det er også ei bok om å være blind, og om det å kunne se ting på en helt ny måte, både med og uten syn.

Illustrasjonene i boka er flotte og vakre. Teksten består i stor grad enten av dialog eller tankespinn. Sammen skaper det en fin flyt, og gir boka en kanskje litt melankolsk stemning. Jeg ble rett og slett sugd inn i boka, og klarte ikke å legge den fra meg. Med både tekst og bilder rørte den ved noe i meg, og jeg håper mange vil lese denne nydelige boka.

Publisert

Lille Apes store tisseshow av Tjibbe Veldkamp (forfatter) og Kees de Boer (illustratør).

Lille Apes store tisseshow. Foto: Elin Bekkebråten SjølieJeg ble på sett og vis anbefalt å lese boka Lille Apes store tisseshow, skrevet av Tjibbe Veldkamp (forfatter) og Kees de Boer (illustratør), av min venninne og hennes fireårige datter. Slik den ble beskrevet for meg, hørtes det ut som ei morsom bok, og jeg lånte den med meg hjem fra biblioteket.

Lille Ape er innmari god til å tisse. Han er så flink at han finner ut at han like godt kan åpne et sirkus. Venninnen, Pia, vil være med, og hun får til nød lov til å være hans assistent. Mens Lille Ape viser fram sine kunster for alle dyrene i nabolaget, står Pia og ser på. Etter hvert blir hun lei av å ikke får være med, og spør Lille Ape om han har sett tissen hennes. Dermed begynner Lille Ape å lete.

Lille Apes store tisseshow er ei morsom billedbok, og på en underfundig måte forteller den om vennskap og om at det er mer moro å gjøre sammen, enn å gjøre ting på egenhånd. Sammen kan man rett og slett få til et bedre show! Dette er ei bok jeg tror vil falle i smak hos mange småfolk…

Publisert

Tonje Glimmerdal av Maria Parr.

Tonje Glimmerdal av Maria Parr er både prisbelønnet og har fått mye skryt av flere bokbloggere tidligere. Lenge har jeg tenkt jeg skulle lese denne, og omsider tok jeg den med meg den fra biblioteket…

Tonje Glimmerdal. Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg tror jeg er forelska i denne boka. Den er rett og slett fantastisk! Som tittelen tilsier, handler boka om Tonje Glimmerdal. Tonje er ei skikkelig tøff jente, og eneste unge i Glimmerdalen. Bestevennen til Tonje er Gunnvald. Gunnvald er en gammel mann, men de har et spesielt nært forhold, og kjenner hverandre ut og inn. Det er i hvert fall det Tonje tror.

En annen karakter vi treffer i denne romanen er Klaus Hagen. Klaus Hagen driver Hagen Helsecamping, og kan ikke fordra barn. Han er generelt en ganske sur fyr, og kan kanskje kalles Tonjes verste fiende. Tonje er en slik unge Klaus Hagen virkelig ikke liker:

Det er noko med henne som gjer at alle feriegjestene hans skjønar med ein gong dei treffer henne at det eigentleg er Tonje sin dal dei er på besøk i, om dei bur på Hagen Helsecamping aldri så mykje. Heldigvis er Glimmerdalens vesle keisarinne meir enn normalt glad i besøk. (s. 15)

En av de mange tingene jeg liker med boka er selve hovedpersonen, Tonje. Det er ei jente med futt og fart, og ikke minst: Bein i nesa. Hun hopper på ski, og helt uten frykt forsøker hun å ta salto. Hun setter utfor bakker på kjelke med en enorm fart, og understreker sin glede med skrålende sang. Her er det virkelig snakk om å knuse det normale kjønnsrollemønsteret!

Tonje bor dessuten sammen med faren, som er bonde, mens mora er ute på jobb. Tonjes mor er havforsker, og borte i lange perioder, mens Tonjes far tar seg av hus og hjem. Det beste med hele: Det er skrevet på en måte som om det er det mest naturlige i hele verden. Tommel opp!

Tonje Glimmerdal er ei svært velskrevet bok. Språket er lekent og sprudlende og passer som hånd i hanske med bokas innhold. Boka handler om vannskap og om forholdet mellom foreldre og barn, som ikke alltid nødvendigvis er lett. Den er fullspekket av humor, men er også til tider svært alvorlig. Få bøker får meg til å le, enda ferre får meg til å gråte. Denne boka klarte begge deler.

Denne boka går inn i rekken med bøker jeg kommer til å anbefale på det varmeste, også på jobb. Jeg håper virkelig den vil bli lest av mange, både voksne og barn. Den er god, den er fullspekket med humor, og ikke minst: Den egner seg godt til høytlesning. Hva venter du på?

Publisert

Lei av rosa av Nathalie Hense (tekst) og Ilya Green (illustrasjoner).

Jeg plukket med meg denne boka fra biblioteket ene og alene på grunn av tittelen. Lei av rosa av Nathalie Hense (tekst) og Ilya Green (illustrasjoner) er ei billedbok som handler om ei jente som ikke liker rosa, men svart. Og så liker hun å leke med gutteleker. Mammaen til jenta sier til henne at hun er ei guttejente, men jenta sier at hun vet veldig godt at hun er jente, hun synes bare at rosa er kvalmt.

Alle jenter liker rosa, men jeg, jeg er så lei rosa at jeg blir kvalm. Det er det samme med prinsesser og prinsessegreiene og dokker og sånn. Og når det i tillegg er rosa, får jeg lyst til å kaste opp!

For min del er dette ei etterlengta bok. Jeg synes det er praktfullt med ei bok som bryter med kjønnsrollene som blir dytta på oss, samt at det kommer ei bok som forteller disse litt tøffe jentene at de faktisk er helt normale. Derfor gir jeg tommel opp, og anbefaler alle foreldre til å lese denne for barna sine.

Lei av rosa

Publisert

Daniel Radcliffe sier seg ferdig med Harry Potter.

Daniel Radcliffe, den (nå) unge mannen som spiller vår alles helt fra Harry Potter-bøkene kommer ikke til å ta på seg flere roller som den unge trollmannen når han er ferdig med Deathly Hallows-filmene. Dette kan VGnett fortelle oss:

Radcliffe har spilt den populære karakteren siden han var 11 år, og den 19. november er det premiere på den første av de to siste filmene. Filmene som er basert på den siste boken om Harry Potter er nemlig delt i to. Nå mener Radcliffe det egentlig er nok Potter.

– Jeg tviler på at jeg ville takket ja til en film til. Ti år er lenge å arbeide med en karakter, sier han.

For å være ærlig håper jeg det uansett ikke kommer flere Harry Potter-bøker. Jovisst er jeg svært glad i de sju som har kommet, men nok er nok. Det handler om å gi seg mens leken er god!

Publisert

Pistolen av Linn T. Sunne (tekst) og Kjetil Selnes (illustrasjoner).

Pistolen. Foto: Elin Bekkebråten SjøliePistolen av Linn T. Sunne (tekst) og Kjetil Selnes (illustrasjoner) er ei bok i serien «lesestart» fra Gyldendal. Dette er lettleste bøker for de som akkurat har lært å lese. Denne boka handler om Jon og Leo som finner en pistol en gang de leker, og hvordan de håndterer dette.

Boka er både morsom og spennende, og har fine illustrasjoner. Jeg tror den kan fenge mange barn som er i startgropa med lesinga si, for det er korte og enkle setninger. Ikke er boka lang heller. Dette er definitivt ei bok jeg kommer til å putte i bokkassene til de yngste skoleelevene!