Kategori: bokomtale

Publisert

Klar, ferdig, spøk! av Elizabeth Baguley (tekst) og Marion Lindsay (illustrasjoner).

Det hender seg jeg får bøker fra forlag, og for ikke lenge siden fikk jeg billedboka Klar, ferdig, spøk! i posten fra Samlaget. Bok er skrevet av Elizabeth Baguley, og har illustrasjoner av Marion Lindsay. Den handler om det lille, redde spøkelset Børre. Han vil så gjerne være like god til å spøkke som de store spøkelsene, men han er redd for den store, skumle skogen. Alt han egentlig ønsker seg koselig hus å spøke i. Han legger ut på leting, og på veien møter han på mange skumle skapninger.

Jeg synes illustrasjonene i boka var veldig fine, og etter min meningen er nok også disse bokas største styrke. Språket er helt greit, men ikke noe mer enn dét. Selv om det er ganske tydelig at boka handler om å overvinne sin egen frykt, så er kanskje historien i tynneste laget. Jeg tror allikevel den kan fungere bra å lese for de minste barna, kanskje man for eksempel kan forsøke å gjette hvilken skapning man møter på neste side? Alt-i-alt synes jeg boka er søt og litt morsom, og absolutt leseverdt, selv om den nok ikke befinner seg bant mine favorittbilledbøker.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Publisert

One Day av David Nicholls.

Jeg hørte første gang om bok One Day skrevet av David Nicholls på bokfestivalen i Oslo i september i fjor. Hans bok hadde nylig blitt utgitt på norsk, med tittelen En dag, og i den forbindelse ble Nicholls intervjuet. Jo mer han fortalte om boka, jo mer nysgjerrig ble jeg. Da jeg for litt siden fikk tak i den som e-bok ble jeg glad, og det er e-bokversjonen jeg har lest.

One Day handler om Emma og Dexter som møter hverandre for første gang på eksamensfesten på universitetet. En natt har de sammen før de må gå hver sin vei. Men hvor er de den eksakt samme datoen året etter, og året etter det, og året etter det? I denne boka møter vi igjen de to på samme dato, denne ene dagen, gjennom 20 år.

Man kan kanskje tenke seg at det blir vanskelig å skulle følge to personer når man kun får innblikk i en eneste dag med så mange dagers mellomrom, men David Nicholls har klart det veldig fint. Selv om det i hovedsak er selve dagen det dreier seg om, så gir han nok i tilbakeblikk til at vi får med oss hovedtrekkene i Emma og Dexters liv.

En slik historie kan kanskje lett bli både kjedelig, i det historien stor sett kun handler om to menneskers liv, og klisjéfyllt, men Nicholls har klart å unngå begge delene. Jeg tror mange kan relatere seg til Emma og Dexter, som på mange måter både har forskjellige utgangspunkt i livet, og lever to forskjellige liv. Allikevel beskriver boka et spesielt vennskap og en fin relasjon mellom de to, selv om det møter en del humper i veien.

Nicholls skriver på en varm og ekte måte, og man føler at dette kunne virkelig skjedd. Boka har ikke noe Hollywood-preg, men beskriver liv som framstår som troverdig. Uten at jeg skal si for mye, så har boka mot slutten et vendepunk, som jeg synes er med på å gi den det lille ekstra. Vi får en tvist i historien, som i hvert fall kom som en stor overraskelse på meg.

Er du typen som er ute etter en masse opprivende handling, så er kanskje ikke dette boka for deg, men liker du bøker som beskriver mellommennesklige forhold på en troverdig og ekte måte, da vil jeg anbefale å lese denne på det varmeste.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Publisert

Lilla stjärna av John Ajvide Lindqvist.

Lilla stjärna skrevet av John Ajvide Lindqvist kom ut i 2010 (i norsk oversettelse som Lille stjerne i 2011), og er den tredje boka jeg leser av forfatteren. Jeg har fått virkelig sansen for Lindqvist, og han skuffet ikke denne gangen heller.

En dag finner den avdankede popstjernen Lennart Cederström noe i skogen han aldri hadde kunnet forestille seg: Halvt nedgravd i en plastpose ei lita babyjente. Han bringer den vesle jenta tilbake til livet, men i stedet for en babys vanlige illskrik, er jentas første hyl en helt ren musikalsk tone. Han tar med seg den lille hjem til sin kone, og overtaler henne til å beholde babyen. De gjemmer henne i et rom i kjelleren, og skremmer henne med løgner om utenomverdenen for å få henne til ikke å gå ut.

Når hun når puberterten begår hun en fryktelig handling: På en grotesk måte dreper hun sine foreldre. Det er slik den voksne adoptivbroren finner henne, og han tvinges til å ta vare på sin forskremte og forstyrrede søster. Han tar henne med seg, og flytter til Stockholm for å bo mer anonymt.

Ikke langt fra Stockholm bor det en annen, jevngammel jente. Også denne jenta er annerledes. Hun er mobbeoffer og føler seg på utsiden av samfunnet. Hun finner sin trøst i å lese poesi og «trolle» på Internett-fora. Hun oppsluker seg i å lese fakta om ulver, og det tar ikke så lang tid før selv føler seg som en ulv og ser likheten mellom mennesker og ulver. Så kommer de to jentene i kontakt med hverandere på Internett, og dette er begynnelsen på et underlig og skremmende vennskap.

Jeg merker godt at jeg har lest boka på orginalspråket. Å lese Lindqvist på svensk gir et langt mer fargerikt språk, og han skriver godt. Til tider bruker han er svært muntlig språk, men her fungerer det veldig bra. Det faller seg naturlig, spesielt i dialogene i boka.

Boka er nok ikke for sarte sjeler. Til tider inneholder den svært groteske scener, og i motsetning til skrekkfilmer, så kan man ikke bare snu seg vekk. I tillegg så er i hvert fall min fantasi livlig nok til at bildene jeg gjør meg i hodet gjerne blir langt verre enn scenene jeg ser på film. Skulle man være en person som liker skrekkfilmer, men som ikke er så glad i bøker generelt, tror jeg dette kan være ei god bok. Her er det definitivt nok gru!

Jeg liker også det psykologiske aspektet i boka. Hva gjør det egentlig med et barn som blir isolert fra samfunnet i oppveksten, og som ikke får en normal oppdragelse? Og hva gjør det med barn som er annerledes og derfor blir mobbet? Det er også mye mer, men jeg synes folk skal lese boka istedet for at jeg skal legge ut om det her. For denne boka er knakende god, og en skikkelig skatt for oss som liker et godt grøss!

Lilla stjärna

Publisert

Fallteknikk skrevet av Inga H. Sætre

Jeg fikk Fallteknikk av Inga H. Sætre som en del av Cappelen Damms bokbloggturné, og det begynner til og med å bli ei stund siden jeg leste den. Lenge har jeg forsøkt å skrive om denne boka, men synes det er vanskelig, siden jeg ikke har sterke følelser om den, hverken den ene eller den andre veien.

Jeg visste faktisk ikke at dette var en tegneserie da jeg fikk den, og må innrømme at da jeg oppdaget det ble jeg glad, siden jeg liker tegneserier. Gleden gikk etterhvert over i skuffelse, da jeg oppdaget at starten av boka ikke stod til forventningene. Kanskje er jeg farget av at jeg har lest noen svært gode tegneserier i det siste, med fantastiske illustrasjoner, som The Walking Dead, Jericho, og at jeg leser Neil Gaimans Sandman igjen. Dette er tegneserier av svært høy kvalitet, hvor illustrasjonene er rene kunstverker i seg selv.

Fallteknikk handler om Rakel, som flytter hjemmefra for å gå siste året på videregående i Gjøvik. Hun har ei bestevenninne, Ingrid, spiller i band og begynner i løpet av boka på aikido. Et stykke uti boka skjer det noe med Rakel, som får livet hennes til å ta en uventet retning. Det er antakelig her man kan si den har et slags vendepunkt, og det er først her jeg starter å faktisk like boka.

Illustrasjonene er stort sett ganske enkle og barnslige. Dette er ikke noe negativt i seg selv, men personlig synes jeg de vitner om en kanskje litt lav standard på tegningene. Innimellom er det skutt inn helsides illustrasjoner, og disse er langt bedre enn resten. Jeg synes det er synd at Sætre ikke har tatt seg like stor flid med resten av illustrasjonene, da jeg mener at dette ville ha hevet kvaliteten på boka betraktelig.

Språket er muntlig, noe som i tegneserieform faller naturlig. Det funker og selv om det ikke alltid blir sagt så mye, så er det mer enn nok for å bære fram historien. Når alt kommer til alt har tross alt bildene i tegneserier minst like mye å si for historien, om ikke mer.

Alt-i-alt er dette ei helt grei bok. Den kommer neppe til å finnes blant årets favoritter, men ei heller blant de verste. Den vil rett og slett havne sånn midt på treet. Slik jeg ser det er det først og fremst unge lesere denne boka passer for, og jeg tror at en 16-åring nok ville fått mer ut av den enn hva jeg gjorde.

Publisert

Virginia Woolf av Hilde Hagerup.

Jeg leste Mrs Dalloway av Virginia Woolf da jeg tok engelsk grunnfag på midten av nittitallet, så da jeg satt på jobb og skulle katalogisere Virginia Woolf av Hilde Hagerup, tok nysgjerrigheten overhånd, og jeg begynte å kikke nærmere på boka. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at denne ungdomsboka, utgitt i serien Ikon fra Gyldendal forlag, virkelig interesserte meg.

Mitt første møte med Virginia Woolf hadde jeg på midten av 90-tallet, da jeg studerte engelsk ved Universitetet i Oslo. Vi leste Mrs Dalloway, og jeg må innrømme at jeg elsket boka! Jeg har fortsatt ikke fått somlet meg til å lese flere av hennes bøker, men da jeg leste denne biografien, fikk jeg virkelig lyst til å lese flere av bøkene hennes.

Virginia Woolf har egentlig framstått som litt mystisk for meg, selv etter å ha sett The Hours (kan anbefale både boka og filmen!) Å lese om henne fikk jeg vite ting som jeg overhodet ikke visste fra før. Det blir blant annet fortalt om hvordan Virginia ble misbrukt som ung, og at hun stort sett faktisk forelsket seg i andre kvinner (s. 39)!

Som nevnt er denne korte biografien beregnet for ungdom, noe både språket og innholdet bar preg av. Med det mener jeg ikke at det var dårlig, bare tilrettelagt. Så vidt jeg forstår er forfatteren selv en ung kvinne, og jeg synes det funka fint. Det er også en kjapp bok å lese for de som har lyst til å vite litt mer om denne spennende forfatteren, men som kanskje ikke har tid til å lese en tjukk biografi.

Jeg må innrømme at boka har pirret min nysgjerrighet: Ikke bare har jeg lyst til å lese mere av henne, men også mere om henne!

Publisert

The book of tomorrow skrevet av Cecelia Ahern.

Jeg snublet tilfeldigvis over denne i en bokhandel, men siden det var en norsk utgave, samt at den var innbundet, følte jeg ikke for å kjøpe den. Istedet endte jeg opp med å sette den på min «bookcrossing-ønskeliste», for å huske den til en senere anledning. Så en dag ramlet det ikke en melding i bookcrossing-meldingsboksen min fra bookcrosseren jeg møtte da jeg var på Island i fjor: Hadde jeg lyst på boka? Og det hadde jeg jo, og ikke lenge etter dumpet den ned i postkassa mi.

Foto (c) Elin Bekkebråten Sjølie

The book of tomorrow skrevet av Cecelia Ahern handler om seksten år gamle Tamara Goodwin, som nylig har mistet faren sin, da han tok sitt eget liv på grunn av bunnløs gjeld. Hun og moren tvinges til å flytte til onkelen og tanta på landet. Tamara er ei ekte byjente, og livet på landet virker så uendelig kjedelig. En dag dukker det opp en bokbuss («reisende bibliotek»), og i denne finner hun ei bok som skal endre livet hennes drastisk.

I begynnelsen syntes jeg ting gikk veldig langsomt. Boka virket rett og slett kjedelig og platt. Jeg bestemte meg for å la 100-sidersregelen gjelde, samtidig som at siden boka var kommet til meg fra den eneste aktive nookcrosseren på Island, ønsket jeg å gi den en ekstra sjangse. (100-sidersregelen vil si at jeg gir ei bok minst 100 sider før jeg legger den vekk). Heldigvis tok boka seg opp etterhvert, og med sine hemligheter og intriger ble den faktisk ganske spennende.

Språklig sett er den enkel å lese, og selv om forfatteren er irsk, har den heller lite irsk slang eller andre finurligheter som kunne gjort den tung å lese. Selv om boka er på over 400 sider, tok den ikke lang tid å lese, og den passet utmerket på flyet eller på kafé.

Jeg skal på ingen måte påstå at dette er stor litteratur, man må definitivt ta den for hva den er. Ei lettlest bok, som til tider er både spennende og humoristisk. Definitivt noe man kan lese på ferie og ikke ønsker litteratur av den tyngre sorten.

Publisert

Dublin av Frode Grytten.

Dublin av Frode Grytten er en av bøkene i serien «Forfatterens guide» utgitt på Spartacus forlag. Jeg har tidligere lest London av Tor Åge Bringsværd og Dubrovnik av Vigdis Hjorth, begge bøker jeg likte godt. Det falt naturlig å låne med meg Dublin hjem fra biblioteket, siden deler av ferien i år skal legges til nettopp Dublin.

Jeg må innrømme at jeg ble veldig skuffet over denne boka. Selv om Frode Grytten absolutt har et godt språk, og en herlig skrivestil, så savnet jeg mer dybde i boka. Jeg hadde forventet meg å bli henvist til ukjente skatter, slike ting som man som vanlig turist gjerne ikke får med seg, men det var lite av dette i Dublin. Faktisk var det generelt lite om steder i boka. Misforstå meg rett, det er moro å lese om publiv, den irske folkesjel, musikkultur og historie, men når man bruker flere sider på å fortelle hvor gode irene er på å prate, da blir det bare litt mye. Ikke synes jeg det er videre interessant å høre om at forfatteren synes det er vanskelig å skrive boka heller, det er rett og slett ikke relevant. Må innrømme at jeg sitter med en smak av dårlig redaktørarbeide i munnen, selv om man ikke kun kan skylde på det. Uansett tør jeg påstå at her har ikke Grytten gjort en god jobb.

Skal du til Dublin, anbefaler jeg heller å lese vanlige reisehåndbøker og lete på nett. Jeg tror det meste er bedre enn denne boka…

Publisert

Matched : Cassias valg skrevet av Ally Condie.

Forestill deg at du lever et sted der andre bestemmer hvor du skal bli og hvor du skal arbeide. Hvor det er myndighetene som bestemmer hvem du skal elske og gifte deg med. Til og med når du skal dø. I boka Matched : Cassias valg av Ally Condie får vi oppleve et slikt samfunn.

Dette er ikke ei bok jeg i utgangspunktet visste så mye om, jeg hadde egentlig ikke bestemte planer om å lese den. Nå hadde det seg bare sånn at jeg satt på jobb og skulle katalogisere den, og mens jeg kikket på boka, som seg hør og bør, leste bakpå den og skulle finne ut litt mer om den, så pirret den nysgjerrigheten min nok til at jeg begynte å lese den. Dermed var det gjort: Den ble med meg hjem, og jeg nærmest slukte den de neste dagene.

Cassia bor i Samfunnet, og her er det funksjonærene som bestemmer. De observerer eller styrer alt, alt fra hva du spiser, hva du gjør på fritiden, ja til og med drømmene dine. Cassie har alltid vært en god borger og gjort det Samfunnet har ønsket, og har på den måten sikret seg et langt og trygt liv. Det året man fyller 17 år, blir man innkalt sin «matchbankett». Det er her man får vite hvem Samfunnet har matchet en med, og Cassia er blitt inkalt på sin. Også hennes beste venn, Xander, er innkalt, og de skal ha sine banketter sammen.

«Cassia Maria Reyes.»
Det er min tur.
Jeg reiser meg, slipper mors hånd og snur meg mot skjermen. Jeg kjenner hertet banke og er fristet til å vri hendene sånn som Lea gjorde, men klarer å stå helt stille med løftet hode og blikket på skjermen. Jeg ser og venter; har bestemt med [sic] for at den jenta min match skal få se på skjermen i rådhuset sitt et sted ute i Samfunnet, skal være fattet, rolig og nydelig, den aller beste versjonen av Cassia Maria Reyes jeg kan klare å vise fram.
Men ingenting skjer. (s. 18)

Skjermen forblir svart, og det skal snart vise seg at Cassias match befinner seg i samme rom – det er ingen ringere enn Xander! Allikevel får hun et sølvskrim med et mikrokort i som inneholder opplysninger om matchen, slik tradisjonen er.

Når Cassia samme kveld skal se på mikrokortet i portalen, dukker først Xanders ansikt opp, som forventet. Men plutselig blir skjermen svart, og et øyeblikk dukker et annet ansikt opp, et kort øyeblikk, før skjermen igjen blir svart. Er dette en feil? Eller en dårlig spøk? Og det rare er, også dette ansiktet er en Cassia kjenner: Ky.

Cassia stilles så overfor mellom en rekke tilsynelatende umulige valg, og hun kastes ut i noe hun aldri hadde trodd kunne skje.

Matched er strengt tatt ikke en veldig orginal historie. Den samme storebror ser deg-tematikken kan man finne i flere tidligere science fiction-bøker, men det betyr ikke at denne på noen måte er mindre aktuell. I tro science fiction-ånd er også dette ei bok preget av samfunnskritikk. Vi lever i et samfunn hvor stadig mer registreres, og med det nye datalagringsdirektivet blir det på ingen måte bedre. På sett og vis kan Samfunnet i Matched virke skremmende, men jeg synes ikke det virker usansynlig. Man kan dog alltid håpe og tro det aldri vil gå riktig så langt…

Noe som ofte irriterer meg med oversatte bøkene er det jeg kaller «oversetterfeil». Det var heldigvis ikke så mange så langt jeg kunne observerte i denne boka. Generelt sett syntes jeg den var godt oversatt, språket var lett å lese, og sammen med historien hadde boka en skikkelig god driv.

Det eneste jeg synes er trist, er at boka er den første i en triologi. Ikke at jeg har noe imot å lese triologier, men andre bok er ikke engang kommet ut på engelsk enda! Den norske utgaven er sagt å komme ut våren 2012, selv håper jeg å få lest den på engelsk innen den tid…

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie