I dag tenkte jeg teste ut noe helt nytt: Vlog. Eller videoblogg. Her kan dere altså se meg «live». Det føles litt rart.
Link YouTube
Ut av skapet?
Link YouTube
Link YouTube
Påsketreff for bookcrossere…
I morgen, fredag 10. april, er det duket for nytt bookcrossing-treff i Oslo. Dit skal jeg! Jeg gleder meg veldig til å treffe bokcrossinggjengen i Oslo igjen, det kommer til å bli hyggelig! (Bare se av alle utropstegnene hvor entusiastisk jeg er. ;-)) Ja, for i dag reiser jeg til Oslo på påskeferie. PCen lar jeg bli igjen hjemme, så det vil ikke komme noen oppdaternger mens jeg er borte, annet enn diktet i morgen tidlig, som er forhåndsskrevet.
Normalt skulle vi ha møttes på Beans i 2. etasje på Oslo S, men de holder dessverre stengt på langfredag, så da blir det visst Café Opus, fortsatt på Oslo S, istedet. Så da blir jeg å finne der kl 16.00 i morgen.
Jeg har tidligere skrevet om hva bookcrossing er, men jeg har også laget ei bookcrossing-side, hvor jeg blant annet legger ut bookcrossingetikettene jeg lager. En bookcrossingetikett er en etikett man bruker for å merke bøkene sine med, og disse kan man skrive ut og lime på bøkene sine. Veldig lettvint. Her er URLen til sida mi:
http://bookcrossing.lunacia.net/
Flyttesjau!
I skrivende stund sitter jeg omringet av pappesker. Jeg holder nemlig på med å pakke ned alt jeg eier, siden jeg om under ei uke flytter nordover for å starte i ny jobb. Jeg er overrasket over hvor mange bøker jeg eier: Til nå har jeg pakket ned over 8 bananesker med bøker, og da regner jeg ikke med eskene som står hos min far, eller de bøkene jeg har registrert til bookcrossing (en ryggsekk og to bærenett fulle).
Jeg må innrømme at jeg er overrasket over hvor mange bøker jeg har. Heretter tror jeg at jeg skal innføre regelen «1 bok inn, 2 bøker ut» i mitt hjem. Nå som jeg flytter til et sted hvor det ikke er samme aktivitet rundt bookcrossing som her i Oslo, håper jeg på å «bli kvitt» flere bøker enn jeg tar inn på den måten.
Skulle noen ha lyst til å starte med bookcrossing og er nysgjerring på hva det er, er de velkomne på vårt månedlige treff i Oslo i dag. Vi møtes på Wayne’s Coffee i dag klokka 17. Wayne’s Coffee ligger der gamle Kaffe & Krem Vika lå, det vil si i Haakon VII’s gate 10 (rett ved Nationalteateret stasjon). Det er ikke nødvendlig å ta med seg bøker, jeg kommer nok til å ha med meg nok til å kunne gå god for flere. Alle er velkomne!
Mitt litterære London, del 2.
Jeg er ikke helt ferdig med Charing Cross Road enda: Noen av dere vil kanskje synes at det ringer en bjelle når jeg sier nummer 84? Jo, ganske riktig, det var dette nummeret hvor kanskje en av verdens mest kjente bruktbokhandler, Marks & Co, lå. Denne ble kjent først gjennom Helene Hanffs bok 84 Charing Cross Road, og deretter filmatiseringen med samme navn. I dag ligger det dessverre ikke noen bokhandel der lenger, men en plakett er hengt opp som minne og til glede for de av oss som liker boka (eller eventuelt filmen, som jeg ikke har sett).
84 Charing Cross Road i dag.
En annen ting jeg liker å gjøre når jeg er i London er bookcrossing. Min plan var først å dra på en av sonene hvor jeg har sluppet bøker tdligere, men da jeg var der denne gangen møtte jeg stengt dør, selv om det var tidlig på ettermiddagen. Jeg vet ikke om det var fordi det var en søndag, eller om den faktisk var stengt hele jula, men jeg endte opp med å slippe alle bøkene jeg hadde med meg for å bookcrosse «vilt».
Jeg la igjen bøkene på litt forskjellige steder, men i hovedsak endte bøkene opp i Soho-/Leicester square-området. En av bøkene la jeg igjen på dametoalettet på en kafé jeg satt og leste lenge, men da jeg besøkte kaféen dagen etter, så jeg boka liggende i hylla markert «book club». Egentlig helt i orden, men jeg vet ikke om de skjønte at dette var ei bookcrossingbok. Nåvel, det spiller ikke så stor rolle. Nå venter jeg bare i spenning og håper noen registrerer ei av bøkene jeg slapp som funnet.
Boka jeg la igjen på dametoalettet…
Noen ganger er jeg nok litt «geek» i forhold til yrket mitt: Jeg synes nemlig det er veldig gøy å kikke på bibliotek når jeg besøker steder. I romjula besøkte jeg intet mindre enn to bibliotek, begge i Islington. Hovedmålet var i utgangspunktet å kikke på bøkene (eller, retteresagt bilder av bøkene) som Joe Orton og Kenneth Halliwell i sin tid hadde tuklet med (hvis man kan kalle det dét). De hadde i hvert fall smuglet med seg bøker ut av Islington bibliotek, og gjort om på bøkenes smussomslag eller forsider, eller de hadde laget ny tekst på innsiden av smussomslaget. I følge ei bok jeg hadde lånt på biblioteket skulle disse befinne seg på Islington Central Library, så jeg tok tuben til Highbury & Islington, og fant raskt biblioteket etter en liten kafétur.
Jeg startet nederst og kikket meg rundt inne på voksenavdelingen, som nok sist ble pusset opp en gang på 80-tallet etter pastellfargene å dømme, for så å rusle opp på barneavdelingen. Der skal jeg hilse og si det var liv! Barnebibliotekaren kunne fortelle at de denne dagen hadde en liten playstationkonkurranse, noe som var veldig populært. Han kunne også fortelle at dette var den andre de hadde i løpet av en firemånedersperiode, men at han nok selv ikke var så veldig begeistret for spillet. At barna var entusiastiske var det derimot liten tvil om.
Voksenavdelingen på Islington Central Library.
Barneavdelingen på Islington Cantral Library hadde dekorasjoner
lett gjenkjennelige for de av oss som liker Dr Who!
Etter å ha fått nok av Britney Spears på playstation, tok jeg så turen opp på referanseavdelingen, hvor jeg hadde fått vite av tidligere nevnte bok at bøkene skulle befinne seg. Etter en hyggelig samtale med bibliotekaren hadde jeg fått vite at bøkene dessverre ikke befant seg der lenger, men jeg fikk en brosjyre som fortalte meg hvor og hvordan jeg kunne finne bøkene: Jeg skulle ta tuben til Angel og gå derfra til Local History Centre of Islington. Som sagt så gjort.
Local History Centre of Islington befinner seg på Finsbury Library, og da jeg ankom biblioteket var det et bibliotek som så moderne ut som møtte meg. Jeg spurte den unge mannen i skranken om hvor jeg kunne finne Local History Centre, og han beklaget så mye, men det var dessverre stengt denne dagen. Snakker om uflaks! Det viste seg nemlig at på grunn av oppvarmingsproblemer hadde de måtte holde stengt, men at det visstnok skulle være åpent dagen etter. Siden jeg skulle reise hjem dagen etter, kunne jeg ikke komme tilbake, men jeg lærte meg at det kunne være lurt å ringe og sjekke på forhånd, i tilfelle liknende situasjoner i framtida. Om ikke annet kunne jeg kikke på biblioteket, og jeg merket meg at også her hadde de playstation på barneavdelingen. Om dette er vanlig generelt, eller om det kun er i Islington vet jeg ikke, men det er kanskje noe å tenke på en annen gang jeg befinner meg i England?
Voksenavdelingen på Finsbury Library.
Med andre ord måtte jeg innse at jeg igjen måtte forlate biblioteket uten å oppnå mitt mål. Til tross for dette følte jeg ikke at jeg hadde gjort fullstendig bomtur, for jeg hadde definitivt glede av å besøke bibliotekene.
Og med dette avslutter jeg min litterære London-reise for denne gang, og gleder meg allerede til neste gang, når enn det måtte bli.
Alle foto i innlegget er tatt av Elin Bekkebråten Sjølie.
Et eksempel på ei bookcrossing-boks reise.
Som tidligere nevnt er jeg stor entusiast når det kommer til bookcrossing, og jeg vet at mange gir opp bare etter et par slipp. Derfor vil jeg dele denne bookcrossingreisen til ei av bøkene som har vært innom meg, for å vise hvordan ei boks bookcrossingreise kan se ut.
I oktober i fjor slapp murmel1 boka Dubrovnik av Vigdis Hjorth på Kaffe & Krem Vika i Oslo. Dette var før vi hadde fått laget offisiell bookcrossing-sone der. Vi startet med treff i januar 2007, men på et av våre aller første treff på Kaffe & Krem, hvor vi treffes nå, fant jeg boka, og plukket den med meg. Jeg leste boka, og blogget den, før jeg sendte den videre til LESEHEST. Om LESEHEST faktisk leste den vet jeg ikke, men i april i år slapp hun den fri på et kjøpesenter i Trondheim. Der ble den tydligvis funnet, for i går fikk boka en «journal entry» av «anonym finner» om at boka var funnet for flere måneder siden. Nå blir det spennende å se hva som skjer videre.
Det fine er: Dette er ikke et enestående eksempel på ei boks reise. Det finnes utrolig mange spennende bookcrossingreiser, og en del langt mer utrolige enn denne. Det finnes historier om bøker som i flere år har reist rundt uten «journal entries», for så å plutselig bli registrert funnet på andre siden av jordkloden i forhold til hvor de ble sluppet fri!
Og hva er moralen? Ikke gi opp, selv om du ikke får regsitrert treff med én gang på dine første bøker. Fortsett med å slippe bøker fri, og før eller senere vil du få registrert et funn.
Hurra for BookCrossing!
Jeg kan være veldig enkel til tider: Det er ikke langt unna at jeg hopper og spretter i glede (i hvert fall inne i meg) når andre oppdager bookcrossing. Denne gangen er det Theme Melck som har funnet bøker, noe han nevner i bloggen sin. Lykke! Nå er jeg veldig spent på hvilke bøker han fant og hvordan veien videre blir for ham.
Jeg har skrevet om hva bookcrossing er i en tidligere post, og de som har fulgt meg en stund vet at dette er en av mine største hobbier som jeg gjerne anbefaler til alle og en hver som liker å lese.
I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore av Ethan Mordden
Det var ved en ren tilfeldighet at jeg kom over boka I’ve a feeling we’re not in Kansas anymore av Ethan Mordden. 17. mai i fjor var jeg i London og BookCrosset. Da jeg omsider klarte å finne den noe godt bortgjemte offisielle sonen på Museum of Natural History, plukket jeg med meg boka mest fordi den ikke var så tykk, og fordi det ikke var noen andre bøker som fristet. Jeg visste ingenting om hva som var meg i vente.
Jeg har brukt lang tid på denne boka, og det er ikke fordi jeg ikke har likt boka. Den er en samling med små historier om en gruppe homofile menn på Manhattan, om deres liv og miljøet rundt dem. Selv om vi møter alt fra falne drag queens til tøffe politimenn, er det et lite knippe menneske som går igjen i historiene. Disse menneskene føler man at man blir kjent med, og glad i, til tross for deres særegenheter. Jeg har i hvert fall følt at dette har vært en fin leseropplevelse, og det er med tungt hjerte jeg gir den videre.
Nå er alikevel boka igjen på reise: Jeg ga boka til BookCrossing-prisjektet Skeive Filmer 2008-masseslipp, og boka ble registrert sluppet i går. Blir spennende å se hva som skjer virdere, blir den registrert funnet eller ikke? Og vil en annen leser få like stor glede av den som meg? Jeg håper det!
Dagen i dag!
I dag er det Verdens bokdag! Det markeres selvsagt med brask og bram. På jobben blir det forfatterbesøk og annen markering, og på det private skal jeg forsøke å få sluppet noen bookcrossingbøker.
Hvordan skal DU markere dagen?
En blodig affære.
Hvem skulle ha trodd at noen hadde kommet til å lage en film om bookcrossing? Tro det eller ei, noen kreative bookcrossere i Hellas har faktisk laget en morsom kortfilm med dette temaet. Som aktiv bookcrosser selv, må jeg innrømme at jeg lo høyt og godt da jeg så filmen.
På gresk heter filmen Προηγείται το αίμα, oversatt tittel Blood comes first. Heldigvis er den tekstet på engelsk, slik at de av oss som ikke skjønner gresk også får med oss dialogen. Her er filmen: se og le!
Fika i Göteborg!
Helgen 19. januar var jeg i Göteborg, og da passet jeg selvsagt på å få med meg BookCrossing-fika der! «Fika» innebærer gjerne at man spiser noe, men etter en rask kikk på menyen fant jeg fort ut at jeg skulle hoppe over akkurat den biten.
Vi var i alt fem svensker og to nordmenn som møtte opp.
Typisk BookCrossing-bord: fullt av bøker!
Det er alltid hyggelig å treffe andre BookCrossere. For ikke å snakke om hvor gøy det er å diskutere bøker med likesinnede! Det betyr ikke at vi alltid mener det samme, diskusjonen kan gå ganske hett for seg. Men alle er like blide, uansett.
Hyggelig og blid ThursdayN
Det diskuteres: Panzeranzi, Fidilur og LeishaCamden
Etter å ha byttet bøker oss imellom (hvorfor ender jeg alltid opp med flere bøker enn planlagt?), slapp vi fri de bøkene ingen av oss var interesserte i. Jeg la mine to på benken ved vinduet til kafeen. Dessverre er de ikke registrert funnet, men hvem vet, kanskje dukker de opp i Afrika en dag?
Som sagt på treffet: BookCrossing blir fort mer enn bare en hobby – det blir en livsstil!